Redigerer Døgnrytmeforstyrrelse (avsnitt)

=== Forsinket søvnfasesyndrom ===
* Kronisk type

Forsinket søvnfasesyndrom er en tilstand hvor kroppens klokke er stilt inn til å fungere noen timer senere enn hos normale mennesker. Syndromet oppstår enten tidlig i barndommen eller i puberteten<ref name=Dagan_1999>Dagan Y; Eisenstein M Circadian rhythm sleep disorders: toward a more precise definition and diagnosis. ''Chronobiol Int'' 1999 Mar;16(2):213-22</ref> &ndash; svært sjelden etter 20-årsalderen. Ca. 0,15 % av voksne har syndromet,<ref name=Schrader_1993>Schrader H, Bovim G, Sand T. The prevalence of delayed and advanced sleep phase syndromes. ''J Sleep Res.'' 1993 Mar;2(1):51&ndash;55. (PMID 10607071)</ref><ref name=Yazaki_1999>Yazaki, Mikako et al. Demography of sleep disturbances associated with circadian rhythm disorders in Japan ''Psychiatry and Clinical Neurosciences'' 1999 Apr;53(2):267–268. [http://www.blackwell-synergy.com/doi/abs/10.1046/j.1440-1819.1999.00533.x abstract]{{Død lenke|dato=oktober 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> likelig fordelt mellom kvinner og menn.<ref name=ICSD>American Academy of Sleep Medicine ''[http://www.absm.org/PDF/ICSD.pdf International Classification of Sleep Disorders, Revised Edition]   {{Wayback|url=http://www.absm.org/PDF/ICSD.pdf |date=20070927034423 }}'' 2001.</ref> Alle markørene for døgnrytme er affiserte: kroppstemperatur, [[melatonin]], [[kortisol]],<ref>{{Kilde www |url= http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visSeksjon?vp_SEKS_ID=842235 |tittel= Døgnrytme til besvær |besøksdato= 2007-11-13 |forfatter= Løvås, Kristian |medforfattere= John Graham Cooper; Thor Thorsen; Hrafnkell Thordarson; Eystein S. Husebye |utgivelsesdato=  |dato= 2003 |verk=  |utgiver= Tidsskr Nor Lægeforen |sider= vol 123, s. 1858&ndash;9 |sitat= Kortisolnivået i blodet varierer med tidspunkt på døgnet. |url-status=død |arkivurl= https://web.archive.org/web/20041220133633/http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visSeksjon?vp_SEKS_ID=842235 |arkivdato= 2004-12-20 }}</ref> appetitt m.m. så vel som søvnfase. Søvnen er normal, og søvnrytmen er regelmessig, bare forsinket; dvs. at rytmen justeres til naturens døgn på 24 timer, bare til «feil» tid. Søvnen kommer ikke før kl. 02&ndash;06, og det er svært vanskelig å komme seg opp av sengen før 8 timer senere. Diagnosen forsinket søvnfasesyndrom gis ikke hvis man på egen hånd kan normalisere døgnrytmen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.helse-bergen.no/avd/SOVno/diagnose/Forsinket_sovnfasesyndrom.htm|tittel=Søvn og søvnsykdommer &ndash; Forsinket søvnfasesyndrom | besøksdato =2007-12-25|forfatter=Bjorvatn, Bjørn, professor dr.med | utgivelsesdato = 20.04.2007 | utgiver = Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus| språk=|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20071130074902/http://www.helse-bergen.no/avd/SOVno/diagnose/Forsinket_sovnfasesyndrom.htm|arkivdato=2007-11-30}}</ref>

Forsinket søvnfasesyndrom er kronisk for voksne. Det blir ikke kurert, men kan bli forsøkt behandlet (se nedenfor). Det er ofte feildiagnostisert, da det fremdeles er mange leger som ikke er klar over problem med [[døgnrytme]]n.

Opptil 50 % av dem som er beskrevet i litteraturen, har eller har hatt depresjon eller en annen psykisk lidelse, omtrent tilsvarende forekomsten av psykiske lidelser blant pasienter med kronisk insomnia.<ref>{{Kilde bok
 |forfatter=American Academy of Sleep Medicine Thorpy, Michael J., M.D., chair, Diagnostic Classification Steering Committee 
 |redaktør=Thorpy, Michael J., M.D., chair, Diagnostic Classification Steering Committee 
 |utgivelsesår=2001 
 |artikkel= 
 |tittel=The International Classification of Sleep Disorders, Revised: Diagnostic and Coding Manual 
 |utgivelsessted=Chicago, Illinois, USA 
 |forlag=The American Academy of Sleep Medicine in association with the European Sleep Research Society, the Japanese Society of Sleep Research and the Latin American Sleep Society 
 |side=s.72&ndash;73 
 |isbn=0-9657220-1-5 
 |kommentar=Sitat: Although some degree of psychopathology is present in about half of adult patients with DSPS, there appears to be no particular psychiatric diagnostic category into which these patients fall. Psychopathology is not particularly more common in DSPS patients compared to patients with other forms of "insomnia." … Whether DSPS results directly in clinical depression, or vice versa, is unknown, but many patients express considerable despair and hopelessness over sleeping normally again. 
 |url=http://www.absm.org/PDF/ICSD.pdf 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070927034423/http://www.absm.org/PDF/ICSD.pdf 
 |arkivdato=2007-09-27 
}}</ref> Da vel 50 % ikke har psykiske problemer, er det klart at slike lidelser ikke kan være den eneste årsaken til forsinket søvnfasesyndrom og ikke nødvendigvis er en årsak i det hele tatt. Å prøve å fungere i 08&ndash;16-samfunnet fører som oftest til søvnmangel for disse pasientene, og nyere forskning viser at nettopp søvnmangel kan forårsake psykiske lidelser.<ref>{{Kilde www |url=http://www.forskning.no/Artikler/2007/oktober/1193046874.14 |tittel=Primitiv av søvnmangel |besøksdato=2007-11-18 |forfatter=Søderlind, Didrik (journalist) |utgivelsesdato=24. oktober 2007 |utgiver=''forskning.no'' |sitat=... søvnmangel påvirker den delen av hjernen som er tettest knyttet til depresjon, angst og andre psykiske problemer. |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071125174131/http://www.forskning.no/Artikler/2007/oktober/1193046874.14 |arkivdato=2007-11-25 }}</ref>

Bruk av [[Sovemedisin|søvnmedisiner]] over lengre tid ''kan'' tvinge søvnmønstret på plass. Dette fungerer ikke for alle og er ikke en god løsning pga. bivirkninger som avhengighet, [[depresjon (sykdom)|depresjon]], [[angst]], [[kvalme]] og varig søvnmangel. Medisiner som [[modafinil]] (markedsført som blant annet Provigil, Vigil og Modiodal) kan brukes i tillegg for bedre våkenhet på dagtid; modafinil er godkjent i USA for skiftarbeidere i arbeidstiden.

Syndromet ble først beskrevet i 1981 av Dr. Elliot D. Weitzman mfl.<ref name=weitzman_1981>*{{cite journal | author=Weitzman, E.D., Czeisler, CA et al. | title=Delayed sleep phase syndrome: a chronobiological disorder with sleep-onset insomnia | journal=Archives of General Psychiatry | volume=38 | year=1981 | pages=737-746 }}</ref> Norge er et av de landene som bruker forholdsvis mye midler på forskning på området, blant annet på [[Universitetet i Bergen]].

Voksne med forsinket søvnfasesyndrom kalles gjerne ''B-'' eller også ''C-mennesker''.

[[Fil:Sleeping_students.jpg|thumb|250px|De sover i timen.]]

* Ungdomstype

Mange flere ungdommer enn voksne har forsinket søvnfasesyndrom, opp mot 7 %,<ref name=ICSD/> flere gutter enn jenter. I tillegg kommer de som velger [[B-menneske]]-[[livsstil]]en. De fleste «vokser det av seg» i 20-årsalderen.

Søvnmangelen går fort utover konsentrasjon, sosiale og atletiske prestasjoner, skolegang, jobb, og livet generelt. Barn og ungdom er spesielt utsatt for misdiagnoser av mental karakter, for eksempel skolevegring.