Redigerer Dåhjort (avsnitt)

== Atferd ==
[[Fil:Dama dama.JPG|thumb|260px|Dåhjort i [[Fritzøehus landskapsvernområde|Fritzøehus Park]] i Larvik. Etablert her i 1924 (hentet fra Danmark)]]
Dåhjorten er mer av et [[flokk]]dyr enn vanlig hjort. Den foretrekker åpne kulturlandskap med god tilgang på grasbeite vår og sommer, mens den gjerne trekker inn i skogen om høsten og vinteren. Sammenlignet med andre hjortedyr er den ganske stasjonær og svært sky. Den bruker også i større grad synet til å orientere seg med, og er mindre avhengig av lukt og hørsel. Dette har med sikkerhet sammenheng med at dåhjorten ferdes mer i åpen terreng, der synet er viktigst for den. Det er kjent at den kan gjenkjenne urørlige menneskeskikkelser. Den er heller ikke like glad i å svømme.

=== Ernæring ===
Dåhjorten spiser i hovedsak [[Grasfamilien|gress]] og [[blad]]er fra løvtrær om sommeren, og [[nøtt]]er, [[bær]] og bark om vinteren. Dåhjorten gresser som oftest ved lysninger i skogen, som har frodig vegetasjon. Dåhjorten har noenlunde faste måltider, vanligvis tidlig om morgenen og om kvelden. Dåhjorten beiter som oftest i [[flokk]]. Etter å ha spist er det vanlig at flokken går tilbake inn i tettere vegetasjon. Natten går med til hjorting (drøvtygging) og hvile. Vannet den trenger, får den hovedsakelig igjennom føden (duggvått gress er en viktig kilde), og dåhjorten drikker derfor sjelden.

=== Forplantning ===
[[Brunst]]en starter i [[oktober]]-[[november]]. De eldre bukkene etablerer egne brunstområder (ca. 2 [[dekar]]), og markerer disse med lukt, feiemerker og brunstgroper. Dette området blir forsvart mot rivaler, samtidig som bukken prøver å samle seg harem. Kommer det andre bukker inn på reviret blir det gjerne en konfrontasjon. Underlegne bukker vil raskt trekke seg unna. Brunsthylet, som gjerne beskrives som et kraftig snork, tiltrekker seg paringsvillige hinder.

Hindene går drektige litt under åtte måneder, og føder som regel kun én kalv. Kalvene ligger gjemt i vegetasjonen inntil de er sterke nok til å følge med på flokken. Den flekkede pelsen gir god kamuflasje. Hinder og kalver danner egen flokker, adskilt fra dåbukkene, i periodene utenom paringstiden.