Redigerer Curt Bräuer (avsnitt)

=== Oslo 1939/1940 ===
[[File:Signal May 1940 No 2 page 14 WWII German military Wehrmacht propaganda magazine Danish language edition 9 April i Oslo German Occupation of Oslo Bräuer etc Uncredited photographers No known copyright.jpg|thumb|Fredelige propagandabilder av «Den 9. April i Oslo» i en dansk utgave av det tyske soldatmagasinet ''[[Signal (magasin)|Signal]]'' i mai 1940. Bildene viser Hitler-Tysklands sendemann Curt Bräuer, general [[Nikolaus von Falkenhorst]] og soldater og sivile i Oslo sentrum like etter [[angrepet på Norge i 1940|overfallet]] på [[Norge under andre verdenskrig]].{{byline|[[UiT|Universitetsbiblioteket i Tromsø]]}}]]

Han ble den 3. november 1939<ref>Andre kilder: 14. november 1939.</ref> sendt som sendemann til [[Oslo]]. Han var sendemann til 17. april 1940. Fra 16. april til 24. april var han «Bevollmächtiger des Reichs in Norwegen».<ref name="BN" /> Fra tiltredelsen var ordren fra Ribbentrop å overvåke Norges [[nøytralitet]].<ref name=":0" />

Bräuer visste ikke om [[Angrepet på Norge i 1940|den forestående invasjonen av Norge]] før han fikk beskjed om kvelden 8. april (bare timer før angrepet)<ref name=":0" /> om å overlevere et ultimatum til den norske regjeringen ved utenriksminister [[Halvdan Koht]] neste dag. Ultimatumet inneholdt en oppfordring om at Norge ikke måtte yte motstand mot de ankommende tyske styrker, en anmodning nordmennene ikke etterkom. I en samtale med kong [[Haakon VII]] prøvde han neste dag å innhente hans godkjennelse av [[Vidkun Quislings første regjering|Vidkun Quislings kuppregjering]], men uten hell. Quisling måtte snart etter tre tilbake etter påtrykk fra den tyske riksregjering.

[[Halvdan Koht]]s notater viser at Bräuer var saklig og ryddig i forhandling med motparten.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1969 | forfatter = [[Berit Nøkleby]] | tittel = 1940: fra nøytral til okkupert | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073004024 | side =  }}</ref>

[[Fil:No-nb digifoto 20180102 00057 NB HS O 00501 Administrasjonsrådet i Vitenskapsakademiet, Oslo 1940-04-15 Henriksen & Steen Nasjonalbiblioteket 300ppi cropped.jpg|thumb|350px|Fra dannelsen av [[Administrasjonsrådet]] i [[Vitenskapsakademiet]] i Oslo [[15. april]] [[1940]], bare en knapp uke etter [[angrepet på Norge|tyskernes angrep]] 9. april. I midten foran sees formannen [[Ingolf Elster Christensen]] (i lysere dress), litt mot høyre [[Paal Berg]] (også i lysere dress og med papirer) og helt til venstre Curt Bräuer (i sjakett), [[Hitler-Tyskland]]s [[sendemann]]. Bräuer ble degradert som diplomat dagen etter{{tr}}, og oppgavene helt overtatt av rikskommissar [[Josef Terboven]] som ankom 24. april og forble øverste tyske sivile leder i landet til krigens slutt. Administrasjonsrådet ble avløst av [[Terbovens kommissariske statsråder]] 25. september samme år.{{byline|[[Henriksen & Steen]] / [[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
Bräuer etablerte den 15. april sammen med [[Theodor Habicht]] og i samarbeid med [[Høyesterett]] det såkalte [[Administrasjonsrådet]] for de okkuperte norske områder. Det var Bräuers forhåpning at den norske regjering ville anerkjenne denne nye strukturen. Men regjeringen godkjente ikke Administrasjonsrådet som politisk institusjon, bare som en forvaltningsinstans. Ikke desto mindre forsøkte Bräuer overfor Berlin å skape det inntrykk at Administrasjonsrådet hadde fått en slags norsk politisk regjeringsstatus.

Bräuer var overbevist om at den norske regjeringen ville ha akseptert den tyske overmakten, hvis det ikke hadde vært for [[Adolf Hitler|Hitler]]s krav om [[Vidkun Quisling]] som statsminister. Bräuer hadde heller ikke ansporet til eller støttet Quislings maktovertagelse. Den nye regjering ledet av Quisling ble fremlagt som et ''[[fait accompli]]'' til Bräuer og tyskerne.<ref>Hans Fredrik Dahl:  ''Quisling – En fører for fall'', Oslo 1992, Aschehoug, 78-79  ({{Bibsys-oria|pid=921785690|tekst=BIBSYS}})</ref> Hitler skal ha tatt nyheten om statskuppet positivt, og han gav samme kveld Bräuer ordre om å slutte å forhandle med Nygaardsvold. Bräuer kunne fortsette å forhandle med kong Haakon, så lenge kongen anerkjente Quislings makt. Bräuer var imidlertid dypt skeptisk til Quislings evner og hans påståtte støtte i befolkningen, og begynte straks å arbeide for andre løsninger. Derfor var han åpen for det norske initiativet om [[administrasjonsrådet|et administrasjonsråd]] for de besatte områdene sammensatt av en del høyere norske tjenestemenn. Hitler bestemte seg for å følge Bräuer og Habichts linje, men valgte å holde Quisling i «reserve», i tilfelle han kunne komme til nytte i fremtiden. I en velregissert overdragelsesseremoni i radioen sørget Bräuer for at [[Paal Berg]] overtok makten fra Quisling i tilsynelatende ordnede former. Bräuer hadde sørget for å legge opp seremonien slik at det virket som at Berg frifant Quisling for kuppet uken før, selv om dette ikke var Bergs intensjon. Quisling følte seg også manipulert, men kunne lite gjøre uten tysk støtte.<ref>Hans Fredrik Dahl:  ''Quisling – En fører for fall'', Oslo 1992, Aschehoug, 110-116 ({{Bibsys-oria|pid=921785690|tekst=BIBSYS}})</ref>

[[Johan Nygaardsvolds regjering|Regjeringen Nygaardsvold]] og kongen kom ikke til å anerkjenne Administrasjonsrådet som en lovlig erstatter for regjeringen, og krigshandlingene i Norge fortsatte. Vanskelighetene opprørte Hitler, som la ansvaret for de vanskelige forholdene på Bräuer og Habicht. Kort tid deretter ble Bräuer trukket tilbake fra Oslo, og utenriksminister [[Joachim von Ribbentrop]] og [[Auswärtiges Amt]] ble fratatt ansvaret for Norge.<ref>[[Eckart Conze]], [[Norbert Frei]], [[Peter Haas]], [[Moshe Zimmermann]]: ''Das Amt und die Vergangenheit'', s. 250f. Jfr. Susanne Maerz: ''Die langen Schatten der Besatzungszeit. „Vergangenheitsbewältigung“ in Norwegen als Identitätsdiskurs''. Berlin, 2008, s. 49</ref>  Den 16. april 1940 ble Bräuer satt i midlertidig pensjon som diplomat.

Etter Bräuers avsettelse ble det [[Josef Terboven]] som tok over i Oslo, en mann som Hitler mente var en sterkere og mer aktiv politisk personlighet. Terboven ble innsatt som [[Reichskommissar]] for det okkuperte Norge.