Redigerer Cricket (avsnitt)

== Spillets gang ==
[[Fil:Cricket-ball-red-madeinaustralia.jpg|thumb|300px|Rød cricketball.]]
Cricket spilles med en liten, hard [[cricketball|lærball]] og et flatt [[balltre]]. Målet med spillet er å score flere poeng enn motstanderen, noe som gjøres ved å løpe mellom pinnene på hver side av midtstykket på banen. Spillet deles i to eller fire omganger, og hvert lag bytter på å score, slik at hvert lag får halvparten av omgangene som scorende lag, og halvparten som motstanderlag.

Spillet spilles ved at to spillere fra det scorende laget stiller seg opp ved hver sin ende av midtstykket, utstyrt med balltre. En spiller fra motstanderlaget løper så mot midstykket fra den ene kortsiden, det vil si direkte mot en av de scorende spillerne, og bowler ballen i et overarmskast med strak arm mot pinnene bak spilleren på motsatt ende av midtstykket. Målet er å treffe pinnene, som medfører at den scorende spilleren er ute. Den scorende spilleren forsøker på sin side å slå vekk ballen på en slik måte at han og hans medspiller rekker å veksle sider flest mulige ganger før resten av motstanderlaget, som er plassert rundt omkring på banen, rekker å fange ballen og kaste den tilbake til midtstykket. Dermed er det til enhver tid elleve spillere fra motstanderlaget på banen, men bare to fra det scorende lag. Når en scorende spiller er ute, kommer nestemann inn og tar hans plass.

Bowleren byttes ut når han har kastet seks gyldige kast, som kalles en over. Da kaster en annen bowler en ny over fra den andre enden av midtstykket. En bowler kan ikke kaste to overs på rad, men det er vanlig at to bowlere kaster annenhver over i en periode. Endene av midtstykket har forskjellige navn som er individuelle for hver bane og refererer som regel til viktige bygninger eller geografiske merker ved den kortsiden av banen.

Når det ikke lenger er mulig å ha et par spillere på midtstykket, dvs. når ti spillere er ute, er omgangen over og lagene bytter roller. Et lag kan også erklære seg ferdige før ti mann har falt. Det laget som først oppnår en poengsum som det andre laget ikke kan oppnå (fordi det har blitt ferdige med to omganger), har vunnet.

=== Spillere===
[[Fil:Darren Gough bowling.jpg|thumb|En ''bowler'' rett før kastet.]]
Cricket spilles med to lag, hvert med elleve spillere. Da de to lagene til enhver tid har forskjellige roller, har spillerne i løpet av en kamp forskjellige oppgaver. I tillegg rulleres oppgaver som bowler og slagmann internt i laget etter visse regler. Derfor må alle spillerne ha et visst minstemål av evner i alle spillets aspekter. Det er allikevel vanlig å spesialisere seg på en ting.

Spillertypene er:

* ''Bowler:'' Bowleren er den på motstanderlaget, eller utelaget, som kaster ballen mot pinnene. Dette er en av de viktigste posisjonene, og mange spillere er spesialister på nettopp dette. Bowlere kan rangeres på mange måter, for eksempel etter hvor mange slagmenn de har fått ut i løpet av sin Test-karriere, og på denne rangeringen leder srilankeren [[Muttiah Muralitharan]] foran australieren [[Shane Warne]].
[[Fil:Billy Caffyn.jpg|thumb|left|Slagmann, eller ''batter'' på engelsk.]]
* ''Slagmann:'' Dette er det scorende lag, eller innelaget, sin spiller på banen. Begge spillerne er slagmenn, og de veksler på å slå. Den spilleren som ikke slår kalles ikkeslående slagmann. 

I likhet med bowleren er slagmann en viktig spillertype, da det er slagmannen som scorer poeng. Derfor er også mange spillere spesialister på dette. Dog er det en viktig forskjell mellom bowlere og slagmenn – alle elleve spillere skal være slagmenn i løpet av en omgang, mens det i prinsippet bare trengs to bowlere (i praksis brukes det ofte fire eller fem). Flest poeng i Test cricket har blitt gjort av inderen [[Sachin Tendulkar]] foran australieren [[Ricky Ponting]] og trinidadieren [[Brian Lara]].
[[Fil:John Blackham.jpg|thumb|Gjerdevokter.]]
* ''Gjerdevokter:'' Dette er en av utelagets spillere. Han står bak pinnene og skal forsøke å fange baller som går forbi slagmannen men ikke treffer pinnene direkte. 

* ''Utespiller:'' Dette er det resten av utelagets spillere gjør. De er plassert på strategiske punkter på banen for å prøve å fange ballen og kaste den tilbake til midtstykket, slik at slagmannen blir ute.

Det er bare bowler og slagmann som er viktige posisjoner, og alle spillere på et lag er enten spesialist i en av disse eller også veldig god i begge (en såkalt «allrounder»). Tidligere hadde man ofte en spesialisert gjerdevokter, som var dårligere til å slå enn mange av bowlerne og derfor kom inn til å slå etter dem, men tendensen er at gjerdevokteren nå må være i stand til å slå like godt som den dårligste spesialslagmannen.

I tillegg til spillerne har man dommere (umpires). Disse er det to av på banen til enhver tid: en som står bak pinnene på bowlerens side og dømmer de fleste tilfeller. Den andre dommeren står til siden for slagmannen og har et godt overblikk over hva som skjer der. I tillegg er det en tredje dommer som ikke er på banen, men som har tilgang til filmopptak av kampen, og som dømmer i saker der dommerne ikke er sikre.

=== Banen ===
[[Fil:cricket field parts.svg|thumb|300px|En vanlig cricketbane. Midtstykket er det brune rektanglet i midten, innefeltet er det mellomgrønne, det lyse grønne er det indre innefeltet. Ved enden av banen er det store hvite eller sorte [[skjerm]]er som hjelper slagmannen med å se ballen i lufta.]]

Banen i cricket er rund eller oval, og dekket er av gress. Den er betydelig større enn en fotballbane, men banen i sin helhet brukes i mye mindre grad enn i fotball, eller andre idretter; mesteparten av handlingen skjer på midtstykket. Det er ingen fast størrelse på banen, men den er som regel rundt 150 m i diameter, ofte noe mindre.

I sentrum av gressbanen er det et avlangt, rektangulært stykker kortere gress som kalles midtstykket. Dette stykket er om lag 20 meter langt og 3 meter bredt. For kortendene av banen er det plassert pinner, tre tynne søyler med kortere brikker lagt på tvers mellom to og to pinner, slik at de hviler på søylene. 

Banen deles i en leg side og en off side. Dette skillet går langs en linje som deler midtstykket på langs. Off side er den siden av skillet som slagmannen holder balltreet på. Dermed varierer dette med hvilken ende av midtstykket slagmannen står på og om han er venstre- eller høyrehendt.

I kortere spilltyper, som i endagskamper, er banen delt i to konsentriske ovaler, der den innerste har en radius på 27,4 m fra hver pinne. Dette kalles innefeltet og brukes for å begrense utespillernes plassering.

=== Spillets oppdeling ===

En kamp er delt opp i flere deler. Hver kamp er delt opp i to eller fire omganger, avhengig av lengden. Det er like mange omganger per lag, og hver omgang varer:

* så lenge det er hensiktsmessig å spille, dvs. inntil et lag har oppnådd en vinnende poengsum, eller
* inntil ti spillere er ute, eller 
* inntil det ikker lenger er flere kast igjen (bare i kamper med begrenset antall kast), eller
* inntil regn eller dårlig lys avbryter spill.

Hver omgang deler i overs, som består av seks gyldige kast. I kortere kamper består hver omgang av et bestemt antall overs.

=== Scoring ===

For å score i cricket må slagmannen slå ballen slik at han og medspilleren har tid til å bytte sider på midtstykket. Hver slik veksling er et poeng. Dersom slaget var godt, vil spillerne kunne score flere poeng på ett slag. Det er vanlig å løpe mellom 0 og 3 ganger på et slag, men slaget kan også få poeng på måtene beskrevet under.

''Fire:'' Det er mulig å score fire poeng på normalt vis. Men langt vanligere er det at ballen ruller helt til banens ytterste grense uten at utespillerne har fått fatt i den. Da tildeles innespillerne automatisk fire poeng istedenfor de poengene de skulle ha fått ved å løpe.

''Seks:'' På samme vis som med fire, er det mulig, men uhyre sjelden å løpe seg til seks poeng. Derimot får man automatisk seks poeng dersom ballen krysser yttergrensen på banen uten å ha vært nær bakken etter at slagmannen har slått den.

''Ekstrapoeng:'' Noen poeng føres som ekstrapoeng. Dette betyr at de føres i en egen post på resultattavla, og inngår i lagets poengantall, men ikke i noen slagmanns statistikk. Ekstrapoeng føres i forskjellige kategorier som angir hvorfor det er blitt ekstrapoeng istedenfor vanlige poeng. Det er to hovedtyper: straffepoeng og ''byes''.

For at det ikke skal bli umulig for slagmannen å treffe ballen er det en del regler for hvordan ballen skal kastes. Dersom disse brytes er kastet ugyldig, og må gjøres om igjen. For å unngå at utelaget bare kaster ugyldige baller og dermed kaster bort tiden for innelaget, er det en rekke former for ugyldige kast som medfører straffepoeng. Dvs. at det scorende lag automatisk mottar ett poeng. I kortere kamper teller ikke ugyldige kast mot lagets kastantall, og må kastes om igjen. Denne regelen forhindrer at utelaget skal begrense motstanderen til ett poeng (straffepoeng) per kast ved å bare kast ugyldig, og ble innført etter at Australia slo New Zealand i 1981 ved å bruke denne taktikken.

Dersom slagmannen bommer på ballen men likevel klarer å score, føres løpene som ''byes''. Dette kan for eksempel skje når ballen spretter over gjerdevokteren så slagmannen får tid til å løpe.

=== Å være ute ===
[[Fil:Cricketstumps.png|thumb|Pinnene, ''wicket'' på [[engelsk]].]]
Det å være ute brukes her om at en slagmann blir "tatt" og dermed er ferdig med spillet for den omgangen. Det må ikke forveksles med ute som i utelaget eller utespillere. I cricket finnes det ti måter en slagmann kan tatt på:

* ''Pol:'' Dersom en av utespillerne får fatt i ballen når slagmannen har slått den, uten at den har vært i bakken i mellomtiden, er slagmannen ute. Dette føres både på utespilleren og bowlerens statistikk.

* ''Bowlet:'' Dersom bowleren kaster ballen på gyldig vis slik at slagmannen kunne truffet den og den isteden treffer pinnene bak slagmannen, er han ute. Dette føres på bowlerens statistikk.

* ''LBW:'' LBW står for Leg-before-wicket og forekommer dersom bowleren ville ha bowlet slagmannen ut, men slagmannens ben var i veien. Dette føres på bowlerens statistikk.

* ''Løpt ut:'' Dersom en av utespillerne treffer pinnene med ballen slik at de kryssliggenede pinnene faller av mens slagmannen er midt i å score et poeng, dvs. er mellom banens to ender. Dette føres ikke på noen spiller, men det registreres hvilken spiller det var som slo ned pinnene.

* ''Stumped:'' Dette skjer når slagmannen, idet han prøver å slå ballen, ikke står bak streken ved sin ende av midtstykket, og gjerdevokteren får tak i ballen og slår ned pinnene med den. Stumped føres både på bowlerens og gjerdevokterens statistikk.

* ''Pinneslag:'' Dersom slagmannen slår eller tråkker ned sine egne pinner idet han han prøver å slå ballen, er dette pinneslag. Dette føres på bowlerens statistikk.

* ''Ballhåndtering:'' Dersom slagmannen håndterer ballen uten tillatelse fra utelaget, er han ute. Dette føres ingensteds.

* ''To-slag:'' Dersom slagmannen slår ballen to ganger på samme kast og det var tydelig at det var for å score poeng eller hindre en motstander i å ta han i pol og ikke bare for å forsvare pinnene, kalles dette to-slag. Dette føres ingensteds.

* ''Hindrer utespill:'' Dersom slagmannen på noen måte med overlegg forsøker å hindre utespillerne fra å gjøre sin del av spillet, er han ute. Dette føres ingensteds.

* ''Tid:'' Hvis en ny slagmann ikke er på banen innen tre minutter etter at den forrige ble tatt, er han ute. Dette føres ikke.

=== Spillets avslutning ===

En cricketkamp kan avsluttes på en av flere forskjellige måter:

* ''Seier:'' et av lagene har oppnådd flere poeng enn det andre etter at alle omganger er fullførte.

* ''Likt:'' etter at alle omganger er fullførte er poengsummene nøyaktig like. Da poengsummene som regel er mellom 100 og 600 poeng, og gjerne mer, inntreffer dette uhyre sjeldent.

* ''Uavgjort:'' Dersom ikke alle omganger er ferdige etter at tidsfristen er utgått, eller dersom regn eller dårlig sikt gjør at kampen ikke kan fullføres, er kampen uavgjort.

===Presentasjon av resultatet===

Dette aspektet av spillet skaper ofte forvirring blant nybegynnere. Ettersom spillet avsluttes med en gang et lag har scoret flere poeng enn det er mulig for motstanderen å oppnå, presenteres resultatet forskjellig avhengig av om vinnerlaget har slått først eller sist.

For eksempel, i den 34. kampen i VM 2007 slo Bangladesh først og oppnådde 251/8 (50 overs). Dette betyr at de hadde scoret 251 løp for tapet av 8 gjerder etter at de hadde slått i 50 overs. Dette var en endagskamp, så Bangladeshs tur som innelag ble avsluttet etter 50 overs selv om bare 8 spillere var ute.

Motstanderen, Sør-Afrika, måtte da score 252 løp fra sine 50 overs for å vinne. De klarte bare 184 (48.4 overs), altså ble alle spillerne ute når de bare hadde klart 184 løp, og dette skjedde etter 48.4 overs (48 overs og 4 kast i den 49.). Resultatet var da at Bangladesh ''vant med 67 løp''.

I mesterskapets 35. kamp slo England først og oppnådde 247 (49.5 overs), så Australia trengte 248 for å vinne. Australia klarte 248/3 (47.2 overs). Dette betyr at de gikk forbi poengantallet til England etter 47 overs og 2 kast, og med bare tre spillere ute. Kampen ble da avsluttet. Resultatet ble at Australia ''vant med 7 gjerder''. Dette betyr at England for å vinne hadde måttet slå ut 7 australske spillere før Australia gikk forbi Englands poengantall.

Denne måten å presentere resultatet på gir et bedre bilde av forholdet mellom lagene enn å si «Australia vant med 1 løp», noe som hadde skjult at den australske seiren var meget overbevisende.