Redigerer Covenanters (avsnitt)

==Restaurasjonen==
Etter [[Restaurasjonen i England|restaurasjonen]] 1660 fraskrev Karl II sig ansvaret for paktene og to år senere blev de erklært ulovlige eder, som alle i offentlige verv måtte avsverge sig. Argyll ble [[henrette]]t for [[forræderi]], bispedømmene ble gjenopprettet og en strikt [[episkopal]] utnevnet til erkebiskop av Saint Andrew. Prester som nektet å anerkjenne biskopenes myndighet mistet prestebordet sitt. [[Dissenter]]prestene begynte å forkynne på hemmelige friluftsmøter på landsbygda kjent som [[Konventikkel|konventikler]]. Deltakelse i en slik konventikkel ble straffet med døden. ''Covenanters'' gjorde opprør i 1666, men ble lett beseiret. For å dempe uroen i det sørvestlige Skottland hentet regjeringen inn 6.000 soldater fra høylandet som ble innkvartert ved misstenkte ''Covenanters''. Et ytterligere opprør brøt ut i 1679 og vant en seier over regjeringstroppene, men bare noen uker senere ble opprøret knust. En radikal fløy av ''Covenanters'', ''Cameronians'' utstedte i 1680 ''Sanquhar Declaration'' som avsverget deres troskap mot Karl II og fordømte broren hans, [[Hertug av York|hertugen av York]] (den senere [[Jakob II av England|Jakob VII]]), som [[papist]]. For å beseire ''Cameronians'', brukte regjeringen [[standrett]]er og klarte å redusere deres innflytelse til et lite mindretall av alle ''Coventanters''.<ref>Shukman, A. (2012). ''Bishops and Covenanters: The Church in Scotland, 1688-1691.'' John Donald, s. liv.</ref><ref>Yeoman, L. (2016b). «Covenanters» ''Oxford Companion to Scottish History.'' Oxford University Press, s. 113-114.</ref> Etter Jakob VII sin trontiltredelse utstede han en rad kongebreve, som ga fordrevne prester som hadde levd fredelig og ordnet rett til at gjenvinne prestebordene sine.<ref>Mann, A. (2014). ''James VII: Duke and King of Scots.'' John Donald, s. 1725.</ref>