Redigerer Commodus (avsnitt)

=== Konspirasjoner ===
[[Fil:Stockholm - Antikengalerie 12 - Büste Kaiser Commodus.jpg|thumb|Byste av Commodus, ''Antikengalerie'' i [[Stockholm]]. Ifølge [[Herodianus]]<ref>[http://books.google.com/books?id=d7DhHGX6wZkC&pg=PA59&dq=Commodus+appearance&sig=oHNII-3un-Rs1QhDGBwxsHxh-R0 Google Bøker-søk]</ref> var han velproporsjonert og attraktiv, med naturlige blonde krøller.]]
[[Fil:Commodus, Hermitage Museum.JPG|thumb|left|Commodus med attributtene til [[Helios]], [[Apollo]] og [[Jupiter (gud)|Jupiter]].]]
Som keiser arvet Commodus mange av sin fars rådgivere, blant annet Tiberius Claudius Pompeianus (andre ektemann av Commodus' søster Lucilla), hans svigerfar Gaius Bruttius Praesens, Titus Fundanius Vitrasius Pollio, og Aufidius Victorinus, som var prefekt for byen Roma. Han hadde også fem søstre, alle med ektemenn som var mulige rivaler. Fire av hans søstre var betydelig eldre enn ham, den eldste, Lucilla, hadde rang som ''augusta'' som enke etter hennes første ektemann, [[Lucius Verus]], keiser sammen med hennes far Marcus Aurelius fra 161 til 169.<ref>Peacock, Phoebe B. (2001): [http://www.roman-emperors.org/lverus.htm «Lucius Verus (161-169 A.D.)»] i: ''De Imperatoribus Romanis''</ref>

Den første krisen kom i 182, da Lucilla planla en konspirasjon mot sin bror, visstnok motivert av sjalusi mot keiserinne Crispina.<ref name="Lightman">Lightman, Marjorie & Lightman, Benjamin (2008): ''A to Z of Ancient Greek and Roman Women'', Infobase Publishing, ISBN 978-1438107943.</ref> Hennes ektemann Pompeianus var ikke involvert, men fikk to menn, Marcus Ummidius Quadratus Annianus (konsul i 167 og hennes fetter) og Appius Claudius Quintianus, til å forsøke å myrde Commodus når han ankom et teater. De forkludret oppgaven og ble pågrepet av keiserens livvakter.<ref name="Empire" />

Quadratus og Quintianus ble henrettet, mens Lucilla ble forvist til [[Capri]]. Senere det samme året sendte Commodus en [[centurion]] som drepte henne.<ref name="Empire" /> Hennes sønn Pompeianus ble senere myrdet av [[Caracalla]].<ref name="Lightman" /> Pompeianus trakk seg tilbake fra offentlig liv. En av de to pretorianske prefektene, Tarrutenius Paternus, hadde vært involvert i sammensvergelsen, men hans medvirkning ble ikke oppdaget før senere. I kjølvannet av dette attentatsforsøket klarte han og kollegaen Sextus Tigidius Perennis å involvere den forhatte kammerherren Saoterus. Han ble myrdet av Marcus Aurelius Cleander. Cleander var en [[Frygia|frygisk]] frimann som hadde giftet seg med Demostratia,<ref name="LXXIII.12">Dio Cassius: ''Roman History'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/73*.html#72-12 LXXIII.12]</ref> en av Commodus' tidligere elskerinner.<ref name="Empire" /> Cleander fikk snart Commodus full tillit og ble den nye kammerherren.<ref name="LXXIII.12" />

Perennis overtok tøylene av regjeringen mens Commodus tilbrakte mye av sin tid utenfor Roma, hovedsakelig på sine eiendommer ved Lanuvium, rundt 32&nbsp;km sørøst for hovedstaden. Da han var fysisk sterk likte han å delta i sportslige aktiviteter, [[hesteveddeløp]] og tvekamper mellom ville dyr og menn, hovedsakelig privat, men tidvis også offentlig.<ref name="Empire" /> Etter søsterens sammensvergelse nektet Commodus å vise seg offentlig, og all kommunikasjon gikk gjennom den nye kammerherren. Tigidius Perennis, som hadde tjenestegjort som felles kommandant for pretorianergarden, grep muligheten å skaffe seg betydelig myndighet over regjeringen. Perennis var både effektiv og brutal, og fjernet alle rivaler samtidig som han skaffet seg nye fiender. Mens han la seg opp store rikdommer, lot han seg trolig friste av tanken på å være keiser også i navnet.<ref name="Empire" /> [[Herodianus]] skrev at «Perennis tok fullt grep om riket, drevet av sitt umettelige begjær etter penger, hans forakt for hva han hadde og hans grådige lengsel for hva som ennå ikke var hans.»<ref name="Ancient" /> I 185 kom det informasjon fra en delegasjon på 1&nbsp;500 misfornøyde soldater i [[romersk Britannia]] til keiseren, om at Perennis planla å myrde Commodus for selv å bli keiser. Det er iallfall klart at Perennis hadde slått ned et opprør i Britannia, og ble drept av sine egne soldater. Deretter ble også hans hustru, søster og hans sønner henrettet.<ref name="Empire" />

Den som man antar indirekte sto bak henrettelsen av Perennis, var Marcus Aurelius Cleander. Fra å være keiserens nærmeste [[rådgiver]], overtok han nå Perennis' rolle og styrte riket i keiserens navn. Som leder av keiserens sikkerhet fikk han tittelen ''pugione'', «dolken», av Commodus.<ref name="Empire" /> Om Perennis hadde et dårlig rykte, ble Cleanders enda verre. Han konsentrerte all makt i egne hender og beriket seg selv ved å bli ansvarlig for alle offentlige posisjoner. Han solgte og innvilget adgang til senatet, offiserstillinger i hæren, guvernørstillinger, selv stillingen som ''consul suffectus'' til den som betalte mest. Høydepunktet kom i 190 da det ble utpekt 25 til slike stillinger, alle utnevnt av Cleander. [[Ironi]]sk nok var en av dem [[Septimius Severus]], den framtidige keiser.

Våren 190 var Roma plaget av matmangel. Papirius Dionysius, ''praefectus annonæ'', myndighetspersonen med ansvar for kornforsyningen, la all skyld på Cleander.<ref name="Dio13">Cassius Dio: ''Roman History'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/73*.html#72-13 LXXIII.13]</ref>  I slutten av juni demonstrerte folket mot Cleander under et hestekappløp i [[Circus Maximus]]. Han sendte pretorianergarden på dem, men [[Pertinax]], byprefekt for Roma, sendte ut ''vigiles urbani'', byens vakthold, for å hindre dem. Cleander flyktet til keiseren i Villa dei Quintili («Quintili'enes villa») ved [[Via Appia]]<ref>[https://www.romeartlover.it/Appia2.html#Quintili «Villa dei Quintili»]</ref> for å søke beskyttelse hos ham. Garnisonen i Roma, fulgt av en rasende mobb, dro etter og krevde hans hode. Commodus fryktet for sitt eget liv og da forsøkene på å dempe mobbens raseri feilet, lyttet han på rådene til sin elskerinne Marcia og lot Cleander og hans sønn bli halshogd.<ref name="Dio13" /> Hodet til Cleander ble plassert på en stake og marsjert gjennom Romas gater.<ref name="Ancient" />

Antikkens historikere hevder at innflytelsesrike menn hadde manipulert kornforsyningen som del av en maktkamp ved hoffet. De nevner spesielt Cleander og Marcus Aurelius Papirius Dionysius, prefekt for matforsyningen, tidligere prefekt for [[Egypt]]. En senator som overlevde, var Caius Allius Fuscus. Han og hans far, Caius Allius Fuscianus, holdt bevislig til i Romas innskipningshavn [[Ostia]] i forbindelse med [[laug]]sarbeid, og nevnes som bidragsytere i en innskrift satt opp av «laugsmedlemmer som hadde samlet inn penger til å utvide [[tempel]]et» (vi vet ikke hvilket). Det er foreslått at laugene i Ostia kan ha hatt en finger med i maktspillet, for slike laug (''corpora'', gresk συστηματα) deltok i [[begravelse]]sfølget for keiser [[Pertinax]] i 193.<ref>Cassius Dio 75,4,6</ref>

Keiseren endret nå sitt navn til Lucius Aelius Aurelius Commodus. 29 år gammel tok han mer direkte kontroll, men fortsatte å styre gjennom Marcia, hans ny kammerherre Eclectus, og den nye pretorianerprefekten Quintus Aemilius Laetus. Marcia var tildelt alle de æresbevisninger som ellers tilfalt en keiserinne, bortsett fra at hun ikke fikk den hellige ilden satt foran seg. Hun var preget på mynter kledd som [[amasone]], og selv tok Commodus tittelen ''amazonius'', og ga en av årets måneder dette navnet. Marcia var oppdradd av en [[eunukk]] som var kristen [[presbyter]], og hun kan selv ha vært kristen. Hun brukte sin innflytelse over keiseren til å hi kristne fordeler, og hjalp til å få [[Callistus I|pave Callistus]] satt fri. Hun kan selv ha vært kristen, selv om hun var keiserens [[frille]], for kristne var milde i sin dom over [[slaveri|slavinner]] som måtte finne seg i å yte herskapet seksuelle tjenester.<ref>[https://www.ccel.org/ccel/wace/biodict.html?term=Marcia,%20concubine%20of%20Commodus Henry Wace: «Marcia, concubine of Commodus»]</ref> Commodus ble omtalt med skiftende navn av sine smigrere; i september kalte de ham [[Herakles|Hercules]], i oktober Invictus («uovervinnelig»), i november Exsuperatorius, og i desember Amazonius.<ref>[https://pressbooks.bccampus.ca/spectaclesintheromanworldsourcebook/chapter/case-study-ii-commodus-161-92-ce/ ''Case study: Commodus]</ref>