Redigerer Colombia (avsnitt)

== Historie ==
{{utdypende artikkel|Colombias historie}}
[[Fil:Muisca raft Legend of El Dorado Offerings of gold.jpg|venstre|mini|Gullflåte fra den førkolumbiske [[Muisca|muisca-kulturen]] som muligens er opphavet til legenda om [[El Dorado]]]]
Før Spanias kolonisering av Colombia var området for det meste bebodd av indianere som da hadde en befolkning på mellom tre og fire millioner fordelt på flere hundre forskjellige stammer. Mange av disse indianerne drev med [[jordbruk]], var jegere og levde som nomader. Columbias karibiske nordkyst ble besøkt og utforsket av en spansk ekspedisjon ledet av [[Rodrigo de Bastidas]] i år 1500. Havnebyen [[Santa Marta]] ble grunnlagt i 1525 av den samme Rodrigo de Bastidas. Dette var den første permanente spanske bosetningen i Colombia. Fram til da hadde en rekke forsøk på å etablere en koloni langs Colombias nordkyst mislyktes pga. indianernes fiendtlighet og styrke. Spesielt i området rundt [[Turbaco]], der det lå en stor indianerby, var indianernes motstandsevne sterk, og en hel spansk slave-ekspedisjon ble nærmest utslettet i 1509. Dette fikk alvorlige konsekvenser for innbyggerne, da en spansk straffe-ekspedisjon vendte tilbake allerede året etter og nærmest utryddet befolkningen. Den samme skjebnen led resten av urbefolkningen over tid gjennom spanjolenes herjinger, sykdommer og tvangsarbeid, først langs den karibiske kysten, senere også langs st 

På 1600- og 1700-tallet var [[Latin-Amerika]] hovedsakelig spanske [[koloni]]er. Colombia var en sentral del av [[Visekongedømmet Ny-Granada]], som også besto av [[Venezuela]] og [[Ecuador]]. Den spanske dominansen i Latin-Amerika gikk mot sin slutt da [[Símon Bolívar]] og andre startet en frigjøringskamp i Venezuela i 1811. En kongress i [[Cartagena (Colombia)|Cartagena]] erklærte Colombia som selvstendig 11. november samme år,men forsøket ble begge steder stanset av spanske tropper. Bolivar kom sterkere tilbake i de påfølgende årene. Han frigjorde først provinsen Venezuela, før han gikk over fjellene og frigjorde resten av Ny-Granada, hvoretter han proklamerte det frie [[Gran Colombia]] i 1819. Provinsene Venezuela og Ecuador brøt ut, straks etter Bolívars død, i 1831 . Landet fikk sitt nåværende navn i [[1863]].

Colombias historie gjennom det [[19. århundre]] var preget av en rekke voldelige konflikter mellom de konservative og de liberale, som i vekslet med å ha makten. I 1886, mens de konservative regjerte i Colombia, ble det formelt vedtatt en lov om at Colombia skulle styres mer sentralt fra hovedstaden Bogotá. Den tre år lange borgerkrigen fra 1899 til 1902 var et uttrykk for den politiske rivaliseringen som har fortsatt fram til i dag. Konflikten har ført til en ekstremt voldelig kultur, og det er fortsatt vanskelig å få til en konstruktiv utvikling i Colombia.

I [[1903]] støttet [[USA]] meget aktivt opp om et opprør som førte til at Panama rev seg løs fra Colombia og ble selvstendig. Som takk for støtten fikk USA lov til å bygge og ha full kontroll over Panamá-kanalen. USA fortsatte sitt militære samarbeid med Colombia for å beholde et vennskapelig forhold til Panamakanalens sterkeste nabo. Det var først på 1900-tallet at Colombia fikk igang sin egen industri med eksport av banan, kaffe og sukker. På 1920-tallet var det flere streiker og opprør, og et parti bestående av sosialister og kommunister vokste frem.

I 1948 brøt det ut borgerkrig mellom det liberale bondesamfunnet og de mer konservative jordeierne. I [[1953]] grep militæret makten. General [[Gustavo Rojas Pinilla]] klarte til en viss grad å bringe den blodige borgerkrigen under kontroll ved hjelp av militær makt. Men i [[1957]] hadde de konservative og liberale politikerne inngått en avtale som gikk ut på at de skulle bytte på å inneha presidentembetet, og alle de viktige stillingene i regjeringen skulle fordeles helt likt mellom dem. Hæren ble ansett som en uavhengig maktfaktor og flere militære ledere fikk fremtredende maktstillinger i forsvarsdepartementet.

Ved valget i [[1974]] stilte de konservative og liberale partiene igjen opp mot hverandre på nesten tjue år, og den liberale [[Alfonso López Michelsen]] vant overlegent over de konservative, og han tok deretter over som Colombias president. Men han fikk ingen fredelig presidentperiode, og han måtte ved flere anledninger kreve unntakstilstand. Narkotikasmugling, korrupsjonsskandaler og gerilja spilte en stadige større og viktigere rolle. [[Belisario Betancur]] var en konservativ politiker som ble valgt til president i 1982. Han satte seg som hovedmål å skape fredelige tilstander i Colombia igjen. Han tok blant annet initiativet til omfattende fredsforhandlinger med geriljaen. Han fikk i stand en avtale med geriljaen, men flere av gerilja-grupperingene trakk seg fra fredsavtalen etter få år.