Redigerer Claus Frimann (avsnitt)

=== Dikter ===
Ved siden av embetsgjerningen var Frimann aktiv forfatter, både som lyriker og prosaforfatter. Han hadde lenge ønsket å skrive dikt i såkalt høyere stil, men nøyde seg etter hvert med å skrive folkelige sanger.

Frimann lærte bygdene og livskårene der til gagns å kjenne, nooesom vises i diktene hans. Diktene og visene gir konkrete og troverdige uttrykk for livet slik det blir levd og opplevd i kyst-Norge. I det før nevnte ''Den norske Fisker'' tegner dikteren et livfullt bilde av fiskerheimen. Dikt av lignende slag finnes i ''Poetiske Arbeider'' (1788), ''Almuens Sanger'' (1790) og ''Den syngende Søemand'' (1793). ''Hvad jeg bedst kjender, kan jeg bedst synge om,'' skriver han i forordet til ''Almuens Sanger''. Til forskjellige anledninger skrev Frimann mange hyllingsdikt og minnedikt.

Etter 1780 hadde Frimann avgrenset kontakt med det litterære miljø i København, og hans folkelige dikt og viser var lenge lite aktet av folk i de høyere stender.

Skildringene om sjøfolk og fiskerens liv og virke fikk et mye lengre liv enn de fleste av de dikt som hans samtidige priste. Språklige konkretiseringer gjorde Frimanns dikt mer nærværende enn den flyktige, romantiske lyrikken. Tallet på folkelige melodier som ble knyttet til visene hans er tegn på at visene levde på folketunge. Nettopp fordi Claus Frimanns dikt var så lite tidstypiske, er han en av de få dikterne fra det sene 1700-tall med lyrikk som har hatt lang levetid.

Tolv eksemplar av bøker utgitt av Claus Frimann er funnet registrert i arveskifter etter allmugebefolkning i Romsdals Amt og Øvre Telemark i perioden 1690-1839. ''Almuens Sanger'', utgitt første gang i København i 1790, er telt fire ganger i materialet til [[Jostein Fet]].<ref>Fet, 1995, side 350-351, 360, 372</ref>