Redigerer Claus Fasting (avsnitt)

== Siste tid ==
[[Fil:Fastings Minde.jpg|thumb|[[Fastings Minde]], et tidligere [[lyststed]] i Møhlenprisbakken på [[Sydneshaugen]] i Bergen, oppført av Claus Fasting mot slutten av 1780-tallet.]]
Julenatten 1791 leste biskop [[Johan Nordahl Brun]] en salme for den dødssyke Fasting, som sa «Evig takk» og deretter døde stille i sin egen seng. Han ble gravlagt på [[Bergen domkirke|domkirkegården]] med stort følge. Sin samling på 590 bøker donerte han til Betlehem, (skolehus for Nykirkens fattigskole),<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14353239 «Betlehem»,] skolehus for [[Nykirken (Bergen)|Nykirkens]] fattigskole</ref> på Klosteret på [[Nordnes]], der bøkene kunne lånes ut mot betaling, en [[skilling]] i uken. For renter av legatmidlene skulle fattigskolens forstander kjøpe inn nye bøker til samlingen. Pengene ble imidlertid liggende ubrukt, og i [[1826]] ble det ved [[kongelig resolusjon]] bestemt at boksamlingen skulle overføres til [[Bergen katedralskole]], der blant andre Lyder Sagen fikk stor glede av den. I 1854 overtok [[Bergen Museum]] samlingen, og i dag er den oppbevart ved Universitetsbiblioteket i Bergen og teller ca. 1&nbsp;300 bind. Blant annet eide Fasting 20 bind av [[Carl von Linné]]s bøker, som kom til nytte da han, inspirert av [[Hyde Park (London)|Hyde Park]] i [[London]], beplantet sin eiendom på [[Sydneshaugen]], av Lyder Sagen omtalt som «''hiint øde og barske Sted''», forvandlet til «''vakker liden Gaard''» med åker og eng, busker og alléer.<ref>[https://web.archive.org/web/20050127132815/http://www.uib.no/elin/elpub/ph/16-96/2_2.html «Ensom europeer på Høyden», UiB], arkivert hos ''[[Wayback Machine]]</ref> Tomten var en del av hans oldefar [[Jørgen Thormøhlen]]s vidstrakte [[Møhlenpris]], som nå utgjør en hel bydel i Bergen. Den neste eieren kalte eiendommen ''[[Fastings Minde]]'', av respekt for mannen som hadde vært en av de fremste i samtidens norske åndsliv. Fra sist på 1800-tallet til litt utpå 1900-tallet ble huset brukt som [[sinnssykeasyl|mentalsykehus]]. Siden [[1968]] tilhører det [[Universitetet i Bergen]]. En [[byste]] av Fasting, lagd av [[Ambrosia Tønnesen]] i [[1924]], står utenfor [[Bergen Offentlige Bibliotek|Bergens hovedbibliotek]].<ref>Anders Bjarne Fossen: Claus Fasting, ''Bergensere i tusen år''</ref> 

På domkirkegården finnes en delvis uleselig marmorplate med innskrift på [[latin]], forfattet av rektor [[Søren Monrad]] til hans minne, på et rundt opphøyd bed sør for kirkebygget: «D.M./CL.FASTINGIUS FR.FIL. / SENATOR BERGENS / VIR DELICIIS AMICORUM NATUS / NATURA ET ARTE VATES / TRAGOEDIAM ATTIGIT AMABILITER DOLENS / IN SATYRA & EPIGRAMMATE REGNAVIT / SCRIPTORUM NÆVOS MULTO SALE DEFRICUIT / AD CACHINNUM LECTORIS LEPIDUS / IDEM / BONI CUJUSQVE VEL ÆMULI / CANDIDUS JUDEX / SCRIPTIS EMENDATUS, URBANUS / SERMONE FACETUS / MORIBUS ORNATUS / VIXIT CÆLEBS, ABSTINENS, PAUPER, / OBIIT PIUS. / AMICITIÆ MEMOR / P. / S. MONRADUS.» («Herr magister (?) Claus Frederiksen Fasting, rådmann i Bergen, en mann som ble født til glede for sine venner, av natur og i sin kunst en dikter, som skapte tragedie med bitter sødme, suveren som dikter av satirer og epigrammer, en uhyre vittig litteraturkritiker, som på sin elegante måte fikk leseren til å le høyt, og som også bedømte enhver god mann rettferdig, til og med en konkurrent; ulastelig og kultivert i sine skrifter, morsom i sin tale, utmerket ved dyder; som levde ugift, i avholdenhet og nøysomhet, og som døde i fromhet. I erindring om hans vennskap forfattet av S. Monrad.» (Oversatt av [[Hallvard Magerøy]].)<ref>{{Kilde www |url=https://norgeskirker.no/wiki/Bergen_domkirke |tittel=«Bergen domkirke», ''norgeskirker.no |besøksdato=2023-11-30 |arkiv-dato=2024-02-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240223162151/https://norgeskirker.no/wiki/Bergen_domkirke |url-status=yes }}</ref>