Redigerer Claudius II (avsnitt)

=== Krigføring ===
[[Fil:Coin of Claudis II.jpg|thumb|200px|left|Mynten ''Antoninianus'' preget av Claudius II]]
På den tiden da Claudius ble ny keiser var Romerriket i alvorlig far fra flere angrep, både innenfor som utenfor sine grenser. Den mest alvorlige av disse var invasjon av [[gotere]] i Illyricum og Pannonia. Selv om Gallienus allerede hadde påført dem nederlag i [[slaget ved Nestus]]<ref name="Southern109">Southern (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine'', s. 109</ref> I 268 eller 269 møttes en stor gotisk hær Claudius' soldater i [[slaget ved Naissus]] (i dagens [[Serbia]]).<ref name="Weigel" /> Sammen med sin kommandant for kavaleriet, [[Aurelianus]], den framtidige keiser, ble goterne nedkjempet. Denne store seieren skaffet Claudius tilnavnet «Gothicus» («goternes erobrer»),<ref name="Canduci90" /> Goterne ble fordrevet tilbake over Donau av Aurelianus. Nær et århundre gikk før de igjen utgjorde en trussel mot Romerriket.<ref>Canduci (2010): ''Triumph & Tragedy'', s. 95</ref>

På samme tid krysset en annen germanske stamme, [[alamannerne]], over Alpene og angrep riket. Claudius reagerte raskt, omringet alamannerne i [[slaget ved innsjøen Benacus]] ([[Gardasjøen]]) sent på høsten 268, noen få måneder etter slaget ved Naissus.<ref name="Southern110">Southern (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine'', s. 110</ref> For denne seieren ble han belønnet med tittelen «Germanicus Maximus».<ref name="Weigel" /> Deretter vendte han oppmerksomheten mot [[det galliske riket]], et utbryterrike i vest, styrt av en opprører for de siste åtte årene og besto mer eller mindre av [[Romerske Britannia|Britannia]], [[Gallia]] og [[Den iberiske halvøy]]. Han vant flere seirer og tok snart kontrollen over [[Hispania]] og opp til elven [[Rhône]] i Gallia.<ref name="Southern109" /> Det åpnet opp for den endelige ødeleggelsen av det gallisk riker under Aurelianus.<ref name="Weigel" />

Imidlertid levde ikke Claudius lenge nok til å kunne oppfylle sin målsetting om forene alle de tapte territoriene av Romerriket. Sent i 269 reiste han til Sirmium<ref name="jones209" /> og var forberedt på å gå til krig mot [[Vandaler|vandalene]] som herjet romerske områder i Pannonia.<ref name="Southern110" /> Han ble isteden syk, muligens [[Kopper (sykdom)|koppersykdom]] eller kanskje [[Cyprianus' pest]], og døde tidlig i januar 270.<ref>''Historia Augusta'', sitat: «Now when the war with the Goths was finished, there spread abroad a most grievous pestilence, and then Claudius himself was stricken by the disease, and, leaving mankind, he departed to heaven, an abode befitting his virtues.»</ref> Det er muligens troverdig at han navnga Aurelianus som sin etterfølger, men han kan også selv ha grepet makte. Uansett tok hans bror [[Quintillus]] makten i Roma for en kortere tid. Senatet guddommeliggjorde umiddelbart Claudius som «Divus Claudius Gothicus».<ref>[http://www.tribunesandtriumphs.org/roman-emperors/claudius-ii-gothicus.htm «Claudius II (Gothicus)»], ''Tribunes and Triumphs''</ref>