Redigerer Claudius (avsnitt)

== Lovgivning ==
Claudius dømte selv i flere av rettssakene som pågikk i hans regjeringstid. Historikere fra antikken hadde mange beklagelser rundt dette, hvor de påpeker at hans dømmeevne kunne være variabel, og at dommene ikke alltid var i samsvar med gjeldende lover.<ref>Suet. ''Claud.'' 15. Dio ''Rom. Hist.'' LXI 33.</ref> Han var også lettpåvirkelig. Claudius viste uansett stor interesse for rettssystemet. Han forlenget periodene hvor rettssaker ble foretatt, som var vinter og sommer, og kortet ned hvileperiodene mellom disse. Claudius innførte også en lov hvor saksøker måtte bli værende i byen mens rettssaken pågikk, slik forsvarerne måtte. Disse tiltakene førte til at rettssystemet fungerte mer effektivt. Minimumsalderen for jury-medlemmer ble hevet til 25 år for å sikre juryer med større erfaring.<ref>Scramuzza (1940), Chap. 6</ref>

Claudius løste også opp i konflikter som måtte oppstå i provinsene. Han friga [[Rhodos]] fra romersk styre som takk for deres lojalitet, og gav [[Troja]] skattefrihet. Tidlig under hans styre hadde [[grekere]] og [[jøder]] fra [[Alexandra]] sendt ham hver sin utsending etter at opptøyer hadde brutt ut mellom grupperingene. Dette resulterte i det berømte «Brev til Alexandrierne», hvor Claudius befestet jødenes rettigheter i byen, men også forbød en massiv jødisk innflytting. Ifølge [[Josefus]] forsterket også Claudius rettighetene til de øvrige jøder i Romerriket.<ref>Josephus ''Ant. Iud.'' XIX, 287.</ref> En av Claudius' menn oppdaget at mange av de eldre romerske borgerne bosatt i dagens [[Trento]] i realiteten ikke var borgere.<ref>Scramuzza (1940), Chap. 7, p.129</ref> Keiseren erklærte den dagen at disse ville være å betrakte som borgere fra den dagen av, da det ville forårsake større problemer å frata dem denne statusen. Men i enkelttilfeller ble falske påstander om romersk borgerskap straffet hardt, og frigitte slaver som gav uttrykk for å tilhøre overklassen, solgt som slaver igjen.<ref>Scramuzza (1940), Chap. 7</ref>

En rekke [[edikt]] ble utformet i Claudius' regjeringstid. Disse spente over en rekke områder, fra medisinske råd til moralspørsmål. To kjente medisinske eksempler er et hvor [[barlind]]juice blir anbefalt som behandling for slangebitt,<ref>Suetonius, ''Claud.'' 16</ref> og et annet å fise offentlig for god helse.<ref>Suetonius, ''Claud.'' 32</ref> En av de mer kjente ediktene omhandlet syke slavers rettigheter. Slaveeiere hadde hatt for vane å levne de syke slavene i [[Tiberøya|Asklepiostempelet]] for å dø, for så å kreve dem tilbake dersom de overlevde. Claudisu erklærte at slaver som kom seg etter en slik behandling, skulle frigis. Videre kunne slaveeiere som ikke ønsket å ta denne risikoen, men heller drepte slavene, tiltales for mord.<ref>[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Claudius*.html#25 Suetonius, ''Claud.'' 51 ]</ref>