Redigerer Christopher Tostrup Paus (avsnitt)

==Roma==
Helt fra ungdomsårene i 1870-årene tilbragte Christopher Tostrup Paus mye tid i Roma, som i en femtiårsperiode var hans faste bosted i vinterhalvåret. Han ble etterhvert en markant skikkelse i det norske miljøet i byen. Som 21-åring våren 1884 besøkte han sin filleonkel – farens fetter – [[Henrik Ibsen]] i byen. Ibsen skrev da på ''[[Vildanden]]'' og var ivrig etter å høre nytt fra familien i Norge. Det var den eneste gangen noen av Ibsens slektninger besøkte ham under tiårene i utlendighet, og «Henrik hadde ikke vært så tett på sin egen familie siden han forlot fødebyen over 30 år tidligere», skriver [[Jørgen Haave]].<ref name=Haave>{{ Kilde bok | etternavn1 = Haave | fornavn1= Jørgen | forfatter-lenke=Jørgen Haave |utgivelsesår =2017 | tittel = Familien Ibsen |forlag=Museumsforlaget/Telemark Museum | isbn= 9788283050455}}</ref> Under dette besøket var også [[Edvard Grieg]] og [[Nina Grieg]] der i slutten av mars 1884 og gav en liten konsert med musikk til Ibsens dikt.<ref>[[Robert Ferguson (forfatter)|Robert Ferguson]] (2006). ''Henrik Ibsen – mellom evne og higen''. Oslo, Cappelen, ISBN 978-82-02-23875-9, s. 312</ref>

===Pavelig kammerherre og greve===
[[File:Paus COA (comital).svg|thumb|Rangkronet skjold som pavelig greve for Christopher Tostrup Paus. Rangkronen er den «gamle grevekronen» brukt i det tysk-romerske rike og i pavestaten.]]
Paus konverterte rundt århundreskiftet til [[den katolske kirke|katolisismen]] i Roma. Han ble 22. februar 1921 utnevnt til kabinettskammerherre «med sverd og kappe» (''Cameriere Segreto di Spada e Cappa di Sua Santità'') av pave [[Benedikt XV]],<ref name="acta1921">''[[Acta Apostolicae Sedis|Acta Apostolicae Sedis: Commentarium Officiale]]'',  XIII, MCMXXI (1921), s. 183</ref> og overtok da den stilling som baron [[Wilhelm Wedel-Jarlsberg]] hadde hatt før ham. Han ble gjenutnevnt som kammerherre av pave [[Pius XI]] 8. februar 1922.<ref name="acta1922">''[[Acta Apostolicae Sedis|Acta Apostolicae Sedis: Commentarium Officiale]]'',  XIV, MCMXXII (1922), s. 173</ref> Han ble utnevnt til [[greve]] av pave [[Pius XI]] [[25. mai]] [[1923]].<ref name="Gerber" /><ref>[[John Willem Gran]] (1995). ''En hånd på min skulder. Av en katolsk biskops erindringer''. Oslo: Aschehoug.</ref> I artikkel 42 i konkordatet mellom Den hellige stol og [[Kongeriket Italia]] i 1929 forpliktet Italia seg til å anerkjenne adelstitler tildelt av paven siden 1870 (jf. [[italiensk adel]]).<ref>{{Kilde www |url =https://www.uniset.ca/nold/lateran.htm |tittel =Lateran Pacts of 1929 |besøksdato = 2025-05-08 |utgiver = |dato = }}</ref> I Sverige var han medlem av [[Ointroducerad adels förening]] fra 1924.<ref name="Gerber" /><ref>«[http://www.nb.no/nbsok/nb/ec8f7f75068dcc87a2dd054f0ebfa355?index=1#194 Paus, Christopher Tostrup]», ''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947'', Oslo, Grøndahl, 1947, s. 139</ref> Endelig ble han gjenutnevnt som kammerherre av pave [[Pius XII]] 7. mars 1939. Han var en av de tre første (verdslige) kabinettskammerherrene som ble utnevnt av Pius XII, som dagen etter at han besteg pavestolen utnevnte sin nevø, marki (senere fyrste) Carlo Pacelli, og fire dager senere grev Gino Ghezzi og grev Christopher Paus.<ref name="acta1939">''[[Acta Apostolicae Sedis|Acta Apostolicae Sedis: Commentarium Officiale]]'',  Annus XXXI, Series II, Vol. VI, M DCCCC XXXIX (1939), s. 241</ref>

Paus donerte i 1920-årene en halv million lire, rundt femten millioner kroner i 2016, til etableringen av [[Birgittinerordenen]]s kloster i [[Birgittahuset]] i Roma, som ble et sentrum for svenske og andre skandinaviske katolikker i byen. Hans svenske kammerherrekollega, markis [[Claes Lagergren]], donerte også en halv million lire.<ref>[https://www.archivioradiovaticana.va/storico/2016/06/02/markis_lagergren_och_birgittahuset_i_rom/sv-1234213 Markis Lagergren och Birgittahuset i Rom]</ref>

Francis Irgens skriver at Paus i perioden før 1929 (mens Vatikanet ikke var anerkjent som stat) fungerte som «en slags uofficiel (norsk) representant ved Vatikanet».<ref name="Irgens" /> Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden av kong Haakon i 1938 for dette arbeidet.<ref name="ap1938" /> Irgens gjengir i sin biografi over utenriksminister [[Johannes Irgens]], som kjente Paus fra tiden som minister i Roma, flere morsomme anekdoter om Paus.<ref name="Irgens">Irgens, Francis (1952): ''En norsk diplomats liv ; minister Johannes Irgens 1869–1939''. S. 141–143.</ref>

[[Joen Bille]] skriver at [[Sigurd Ibsen]] – Christopher Paus' tremenning – i 1920-årene oppsøkte ham og bad om hjelp til datteren [[Irene Ibsen Bille|Irene Ibsens]] skilsmissesak – eller ekteskapsannullering – i Italia, men at han avslo å hjelpe. Irene Ibsen var gift i første ekteskap med italieneren Mario Rocco, som hun aldri ble lovlig skilt fra i Italia før hun giftet seg med den danske adelsmannen Josias Bille i 1930.<ref>[[Joen Bille]], ''Villa Ibsen: Min mormors hus. En familiekrønike'', [[Gyldendal (Danmark)|Gyldendal]], 2014, ISBN 9788702159042</ref> Billes bok viderebringer imidlertid en stor mengde myter og upresisheter om Henrik Ibsens barndom og familie, som har blitt tilbakevist av nyere Ibsenforskning.<ref name=Haave/> Andre kilder har beskrevet Paus som imøtekommende og hjelpsom. Det kan likevel tenkes at han ikke ønsket å involvere seg i en slik sak, et sensitivt tema i Italia på den tiden.