Redigerer Christopher Fry (avsnitt)

=== Betydelige verker ===
Fry fikk bestilling av [[Alec Clunes]], sjef for [[Arts Theatre]] i London til å skrive et skuespill. Resultatet, ''The Lady's Not for Burning'', ble første gang spilt der i [[1948]], regissert av skuespilleren [[Jack Hawkins]]. På grunn av dens suksess ble det flyttet over til [[West End]] hvor det gikk i ni måneder og hadde [[John Gielgud]], [[Richard Burton]] og [[Claire Bloom]] i besetningen. Det ble deretter flyttet over til [[Broadway]] i [[USA]] i [[1950]], igjen med Burton i hovedrollen. Dette stykket er det mest fremførte av alle hans stykker og inspirerte den britiske statsministeren [[Margaret Thatcher]] til å uttalte, «You turn if you want to — the lady’s not for turning», ved [[Det konservative parti (Storbritannia)|Det konservative partis]] konferanse i [[1980]].<ref>Margaret Thatchers sitat i ''The Penguin Dictionary of Twentieth-Century Quotations'', redigert av J. M. & M. J. Cohen, (Viking, 1993)</ref>

I [[1950]] tilpasset Fry en oversettelse av den franske dramatikeren [[Jean Anouilh]]s ''Invitation to the Castle'' som ''Ring Round the Moon'' for direktøren [[Peter Brook]]. Han skrev også ''Venus Observed'' som ble produsert for [[St James's Theatre]] av [[Laurence Olivier]]. ''A Sleep Of Prisoners'' fulgte i [[1951]], først fremført ved St Thomas' kirke i [[Regent Street]], London, i 1951, og turnerte senere med [[Denholm Elliott]] og [[Stanley Baker]].

''The Dark Is Light Enough'' var et vinterstykke med [[Edith Evans]] i [[1954]] og det tredje av en kvartett av såkalte sesongstykker. Det fulgte ''The Lady’s Not For Burning'' (våren) og ''Venus Observed'' (høsten), og ble fulltallig i [[1970]] med ''A Yard Of Sun'' som representerte sommeren.

Hans neste skuespill var oversettelser av franske drama: ''The Lark'', en tilpasning av Jean Anouilhs ''L'Alouette'' (''Lerken'') i [[1955]]; ''Tiger At The Gates'', basert på [[Jean Giraudoux]]' ''La Guerre de Troie n'aura pas lieu'', også i 1955; ''Duel of Angels'', tilpasset fra Giraudouxs ''Pour Lucrèce'', i [[1960]]; og ''Judith'', igjen av Giraudoux, i [[1962]].

Selv om Fry levde fram til 2005 falt hans poetiske dramastil av moten i møtet med en ny bølge av unge dramatikere  på [[1950-tallet]] som britisk presse kalte for «sint unge menn». Til tross for at han arbeidet nesten utelukkende for filmindustrien på [[1960-tallet]], fortsatte han å skrive skuespill, blant annet ''Curtmantle'' for [[Royal Shakespeare Company]] i 1961, og ''A Yard of Sun'', det fjerde i hans sesongkvartett, for [[Nottingham Playhouse]] i 1970.

I løpet av de neste ti årene konsentrerte han seg om ytterligere oversettelser, blant annet [[Henrik Ibsen]]s ''[[Peer Gynt]]'' og [[Edmond Rostand]]s ''[[Cyrano de Bergerac]]'' som ble satt opp av [[Chichester Festival Theatre]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.roguesandvagabonds.co.uk/cgi-bin/newslist.pl?bid=10157&num=6&coinc=0 |tittel=Artikkel om teaterhistorie hos Rogues and Vagabonds |besøksdato=2009-05-19 |arkiv-dato=2009-01-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090116151820/http://www.roguesandvagabonds.co.uk/cgi-bin/newslist.pl?bid=10157&num=6&coinc=0 |url-status=død }}</ref>

Hans siste stykke, ''A Ringing Of Bells'', ble bestilt av hans gamle skole, Bedford Modern School, og ble framført der i [[2000]]. Det påfølgende året ble ny oppsetning spilt ved National Theatre.