Redigerer Christofer Columbus (avsnitt)

== Tredje reise og arrestasjonen ==
[[Fil:Columbus3.PNG|thumb|300px|Columbus' tredje reise]]
I [[1498]] reiste Columbus til den nye verden for tredje gang, sammen med den unge [[Bartolomé de las Casas]], som senere ga verden delvise avskrifter av Columbus' logger. På denne reisen oppdaget de øya [[Trinidad]] [[31. juli]], og [[Paria]]-halvøya, som senere viste seg å være del av [[Amerika|Sør-Amerikas]] fastland, før de seilte videre til Hispaniola. Landområdet  betraktet Columbus selv som en stor øy.

Columbus sørget nå for etableringen av "repartimento", senere kalt "[[encomienda]]"; et formynderskap, der spanjolene ble tildelt eneretten på bruken av arbeidskraften i "sitt" område, i bytte mot at de kristnet de innfødte. Denne politikken skjerpet utnyttelsen av indianerne som slaver betydelig. I mange tilfeller slet indianerne seg til døde, i andre tilfeller døde de av de nye sykdommene spanjolene brakte med seg, eller av underernæring. Overslag på innbyggertall før Columbus kom dit varierer mye. [[Thomas Cook]] beregnet antallet tainoer i Hispanola i 1493 til å være 8 millioner, dette er det høyeste overslaget, og trolig for høyt. [[Bartolomé de las Casas]] viste i en senere bok til en folketelling i [[1496]], som gav et overslag på ca. 3 millioner tainoer. Nyere populasjonsanslag, bygget på sannsynlighetsberegning utfra erfaringer fra primitive jakt- og agrarsamfunns behov for landareal for overlevelse, viser at et mer sannsynlig folketall må ha vært rundt 350 000. En spansk folketelling i [[1514]], 22 år etter de hvite ankomst, viste da kun 22 000 tainoer, og i [[1542]] ble det talt kun 200 av dem. I siste halvdel av 1500-tallet er det ingen andre spor etter tainoene enn visse genetiske trekk i deler av befolkningen gjennom mestizisering.

Andre erobrere videreførte det samme formynderskap-systemet med tilsvarende resultater også andre steder i Amerika.

På tross av innføringen av det nye system, var mange av de spanske nybyggerne likevel misfornøyde, de så ikke noe til de rikdommene Columbus hadde lovet dem. Columbus måtte stadig kjempe mot opprør fra kolonistene. Noen av kolonistene ble hengt for å ikke adlyde ham. Hjemvendte kolonister drev lobbyvirksomhet mot Columbus i den spanske retten, og anklaget ham for vanstyre. Kongen og dronningen sendte i år [[1500]] den kongelige administratoren [[Francisco de Bobadilla]] over til det nye landet for å overta styret og vurdere forholdene. Det første han møtte var hengte kolonister i galgen på havna, og han arresterte straks Columbus, la ham i lenker og sendte ham tilbake til Spania. Kapteinen ombord på fangeskipet tilbød Columbus å slippe fri fra lenkene på reisen, men han nektet å ta dem av seg. Hans ankomst til Spania i lenker vakte oppsikt, sjokk og avsky, og han ble straks satt fri.

Selv om han ble satt fri, fikk Columbus aldri tilbake den prestisje og respekt han hadde før han ble sendt tilbake til Spania i vanære. Han mistet også sin rett til å styre på Hispaniola eller vende tilbake dit. Som en ytterligere ydmykelse; portugiserne hadde vunnet kappløpet om å seile til [[India]]; [[Vasco da Gama]] kom tilbake i triumf i september [[1499]], etter å ha nådd India ved å seile rundt Afrika.