Redigerer Christina av Sverige (avsnitt)

== Dronning ==
[[Fil:Queenchristine.jpg|thumb|Christina som sekstenåring.]]
I sin selvbiografi fra [[1681]] skriver Christina: «''Min mening er at kvinner aldri bør regjere''». Dette er oppsiktsvekkende fra en kvinne som selv styrte et land i ti år og gjorde det godt.

Riksrådet foreslo at Christina tiltrådte regjeringen da hun var seksten år, men hun bad om å få vente til hun var atten, siden hennes far hadde ventet til da. I 1644 besteg hun tronen og hennes første store oppgave ble å slutte fred med Danmark. Dette kom Sverige heldig fra; Danmark måtte avstå øyene [[Gotland]] og [[Øsel]], mens [[Norge]] mistet [[Jämtland]] og [[Härjedalen]].

Rikskansler Oxenstierna oppdaget snart at Christina gikk inn for en annen politikk enn han. Til fredskongressen i Tyskland i 1645 sendte han sin sønn Johan Oxenstierna nedover, med den holdning at det var i Sveriges interesse at tredveårskrigen fortsatte. Christina ønsket derimot fred, og sendte derfor sin egen forhandler Johan Adler Salvius. Han var blant de borgerlige hun sørget for å få i sin tjeneste. Like før fredsslutningen fikk hun Salvius utnevnt til riksråd, mot rikskansler Oxenstiernas vilje og til generell bestyrtelse fordi Salvius ikke var adelig; men Christina ønsket seg nettopp en motvekt til adelen.

Med sitt fredsønske fremsto hun som langt mer folkelig enn sin far; men først 24. oktober [[1648]] ble fredsforhandlingene i [[Westfalen]] ratifisert. Én god ting hadde krigen ført med seg: ervervelsen av store boksamlinger tatt som krigsbytte. I Christinas samling fantes flere dubletter og disse ble auksjonert bort, slik at noen faktisk havnet hos [[Oslo katedralskole]].<ref>Bekreftet av bibliotekar Asbjørn Nielsen ved Oslo katedralskole.</ref>

[[Fil:Ebba Sparre.jpg|thumb|Ebba Sparre, gift med Jacob De la Gardie.]]
Christina visste at man forventet at hun skaffet landet en tronarving. Fetteren [[Karl X Gustav av Sverige|Karl Gustav]] var forelsket i henne og de ble hemmelig forlovet før han i [[1642]] dro ut i tre års krigstjeneste i Tyskland. Men Christina skriver i sin selvbiografi at hun hadde «''en uovervinnelig motvilje mot ekteskapet''»; likeledes kjente hun «''en uovervinnelig motvilje for alt hva kvinner snakket om og gjorde''» og det eneste de to hadde felles ser ut til å ha vært en forkjærlighet for hunder.<ref>Peter Englund: ''Sølvmasken'', s. 63</ref> Hun sov tre-fire timer om natten og var mest opptatt av studier; hun glemte å gre håret, kastet klærne på seg i en fart og gikk av bekvemmelighetshensyn med lavhælte herresko, enda hun var så vidt over 150&nbsp;cm høy.<ref>Peter Englund: ''Sølvmasken'', s. 93</ref> Imidlertid ble det sagt at hun hadde sjarm, og at det rufsete håret kledde henne. Hennes beste venninne var den jevngamle Ebba Sparre som hun kalte ''Belle'' (= den vakre). Hun var vertinne ved Ebbas bryllup med [[Jacob De la Gardie]] i 1653, men ekteskapet kom bare til å vare i fem år. Ebba besøkte sin mann i [[Helsingør]] da han ble skutt ned og drept og deres tre barn døde alle som små. Ebba selv døde allerede i [[1662]], bare fire år etter sin mann. Christina holdt kontakten med henne i brev og gav alltid uttrykk for stor kjærlighet til venninnen.

[[26. februar]] [[1649]] offentliggjorde Christina at hun ikke ønsket å gifte seg overhodet, men ville ha fetteren Karl Gustav som sin tronarving. Adelen gikk imot forslaget, mens de andre stendene aksepterte det. «''Jeg vil ikke at en mann omgås meg slik bonden omgås sin åker,''» sa hun en gang.<ref>Peter Englund: ''Sølvmasken'', s. 146</ref>

[[Fil:Ulriksdal slott 3.jpg|thumb|Slottet Jacobsdal, det nåværende Ulriksdal.]]
I oktober [[1650]] kunne så Christina krones som dronning. Hun dro ut til slottet Jacobsdal, nå kjent som [[Ulriksdal]], og steg inn i en kroningsvogn trukket med svart, gullbrodert fløyel og trukket av seks hvite hester. Triumftoget til [[Storkyrkan]] i Stockholm kjørte gjennom tre æresporter og var så langt at da de første nådde frem, hadde ikke de siste forlatt Jacobsdal. De fire stendene – adel, geistlighet, borgere og bønder – var invitert til middag på slottet. Torgets fontener sprutet vin, og det ble budt på spiddstekt okse og fyrverkeri. Festdeltakerne var utkledd i fantastiske drakter som til [[karneval]]. På Norrmalmstorg var det bygd en stor triumfbue med tre hvelv etter modell av den romerske [[Konstantinbuen]], men av tre og [[papir]], slik at den snart ble rasert av vær og vind.<ref>Peter Englund: ''Sølvmasken'', s. 71</ref>

[[Fil:Cristina de Suecia a caballo (Bourdon).jpg|thumb|Dronning Christina til hest, maleri av Sébastien Bourdon fra 1653. Maleriet var en gave fra [[Filip IV av Spania]] og henger nå i [[Museo del Prado]].]]
Under et kostymeball [[Helligtrekongersdag]] [[1653]] stiftet dronning Christina [[Amaranterordenen]].<ref>[https://runeberg.org/nfba/0418.html Amaranterordenen–Nordisk Familjebok]</ref>