Redigerer Christiania Spigerverk (avsnitt)

===Etableringen som stålverk===
Det steget man nå sto foran var avgjørende: Etableringen som et moderne stålverk. Verkets ekspansjon i Nydalen la grunnlaget for et slikt løft, og [[den første verdenskrigen]] gjorde behovet for stål akutt. [[Jernsaken]] ble satt på det politiske Norgeskartet.

I Nydalen ble det i krigsårene bygget ''stålverk'' på østsiden av elva, øst for nåværende Gullhaug torg. I nordenden av stålverket kom ''blokkvalseverk'', med ''finvalseverk'' litt nærmere elva. Men for Spigerverket skulle krigstidas hastverk bli en ulykke: Da stålverket ble etablert var det med kullfyrte stålovner av Martin-typen, en teknologi som man aldri helt lærte seg å beherske, og som slett ikke ble regningssvarende da krigen endte og prisene stupte. I flere år ble ovnene stående nesten ubrukte, mens verket akkumulerte underskudd og levde på bankens nåde.

Først på slutten av 1920-tallet begynte det å løsne, med råjernsmelting ved hjelp av elektrisk energi. Etter mye eksperimentering fikk man satt i drift verdens første elektriske råjernovn med koks som reduksjonsmiddel, den såkalte «Tysland-Hole-Spigerverksovnen». Senere ble første elektrostålovn bygget. Samtidig var både blokkvalseverk og finvalseverk godt i gang. Det nyeste valseutstyret var anskaffet til spottpris fra det havarerte Hamar Staalverk.

Dermed var Spigerverket i stand til å framstille jern og stål til egne ferdigprodukter, i en drift som fra 1933 kunne skilte med stabilt økende produksjon og stadig bedre resultater. Stål- og valseverket klarte snart å ta på seg krevende oppgaver som valsing av jernbaneskinner for [[Norges Statsbaner|NSB]]. Produksjonen la dessuten grunnlag for utvikling av de andre avdelingene, som utbygging av trådtrekkeriet og trådstiftfabrikken, og modernisering av redskapsfabrikken.

Teknologisk arbeidet man seg etter hvert opp i tetskiktet i verden. Den første elektroovnen var banebrytende, og mellom stålverk og blokkvalseverk utviklet man senere en helt ny metode med elektriske varmegroper for blokkene. Slike «norske varmegroper» ble blant annet bygget ved smelteverk i [[Ruhrområdet|Ruhr]].