Redigerer Christen Hjort (avsnitt)

== Rettssaker ==
Det ser ut til at Christen Hjort må ha vært vant med å føre rettssaker. Ifølge rettsprotokollene førte han noen ganger sin egen sak, i andre tilfeller opptrådte han som fullmektig for kjente. I en sak som gjaldt gården Fiskå foregikk prosessen i flere år. Søren Thomasen hadde forlangt eiendommen på bakgrunn av et pantebrev på 1 ½ hud. Men Christen Hjort hadde tidligere gjort krav på gården, siden kona hadde odelsrett, og dermed gikk saken til rettsapparatet. Prosessen gikk fra rett til rett, fra lagtingsrett til herredag to ganger. Men 15. august 1631 avsa herredagen i Bergen endelig dom i saken, og fastslo at Hjort var rettmessig eier. Lagmann Mikkel Hansen, som tidligere hadde dømt gården fra Christen Hjort, fikk en klekkelig bot, og måtte betale 20 riksdaler i «kost og tæring» til Christen Hjort og Torje og Peder Odde.

Sønnen til Christen Hjort, Nils Christensen Ve, var i [[1634]] blitt [[kirkeverge]] etter Jacob Cremmer. Blant mange oppgaver skulle han forpakte kirkens eiendommer, bl. a. 12 kuer. Men siden Jacob Cremmer ikke kunne redegjøre for hvor det var blitt av kuene, ble det rettssak 14. juni 1636 i Høllen tingstue. Christen møtte som fullmektig for sønnen, og Jacob Cremmer måtte skaffe til veie kuene innen seks uker.
   
Christen Hjort hadde gjort tjenester og vært selger for bøndene i Råbyggelaget, men hadde ikke fått betaling for reiser med folk og hester. Han stevnet derfor bøndene for lagtingsretten på Herefoss, 25. juni 1636. Dommen ble avsagt i Hjorts favør, og bøndene måtte betale en halv ort for hver gård og seks skilling for hver ødegård. 

I forbindelse med sagbruket på Kaldvell hadde han bygd en stem for å kontrollere vannet til saga. Dette førte til oversvømmelse på gårdene til bøndene på Heldal og Vatne, og det ble rettssak av det. Dommen ble avsagt 5. oktober 1636 av lagtingsretten i Fjære. Samme dag hadde han også en sak med Gro Bie om erstatning for de husene Hjort hadde satt opp på eiendommen. Han hadde gitt Gro et pengelån og siden overtatt gården. På lagtingsretten kom partene til enighet i tvistemålet. 

I sakefallsregnskapet fra 1636-37 står det at Christen Hjort måtte betale fire daler i erstatning for å ha ligget med en kvinne.  

I 1637 ble Christen Hjort dømt til å betale 33 riksdaler for å ha forsøkt seg på skattesnyteri, og samme år kom han i søkelyset for tollsvik. Christian IV skrev til lensherre Palle Rosenkrantz 18. november 1637 om noen hollandske skippere som ikke hadde rapportert riktig last og unnlatt å betale toll. Men skipperne hadde klaget på avgjørelsen, sammen med noen bønder, ''«i Synderlighed om en ved Navn Christen Hjort, og dennem, som findes Medvidere herudinden, lader tiltale og straffe»''. Siden Christen Hjort er nevnt spesielt, er det grunn til å tro at han var hovedleverandør til de hollandske skipperne.