Redigerer Chiaroscuro (avsnitt)

== 1600- og 1700-tallet ==
[[Fil:Gerrit van Honthorst - De koppelaarster.jpg|thumb|''Ekteskapsmegler'' av [[Gerrit van Honthorst]], 1625]]
[[Fil:An Experiment on a Bird in an Air Pump by Joseph Wright of Derby, 1768.jpg|255px|venstre|thumb|«''Et eksperiment med en fugl i en luftpumpe''» (''An Experiment on a Bird in an Air Pump'', 1768) er et annet kjent chiaroscuro-maleri av [[Joseph Wright of Derby|Joseph Wright]]. Legg merke til hvordan lyskilden i midten lyser alene opp hele bildet, og hvordan lysstyrken avtar med avstanden til lyskilden.]]

Tenebrisme ble spesielt praktisert i [[Spania]] og det spanskstyrte [[kongedømmet Napoli]], av [[José de Ribera]] (1591-1652) og hans tilhengere. [[Adam Elsheimer]] (1578–1610), en tysk kunstner bosatt i [[Roma]], produserte flere nattscener opplyst hovedsakelig av ild, og noen ganger måneskinn. I motsetning til Caravaggio inneholdte hans mørke områder svært subtile detaljer. Påvirkningene fra Caravaggio og Elsheimer var sterke på nederlandske [[Peter Paul Rubens]] (1577-1640), som utnyttet deres respektive tilnærminger til mørke for dramatisk effekt i malerier som ''Kruisoprichting'' («Reisingen av korset»), 1610. [[Artemisia Gentileschi]] (1593–1656), en barokkkunstner som var en tilhenger av Caravaggio, var også en framragende eksponent for tenebrisme og chiaroscuro.

En særskilt sjanger som utviklet seg var den nattlige scenen opplyst av levende lys, som så tilbake til tidligere nordlige kunstnere som [[Geertgen tot Sint Jans]] og mer umiddelbart, til innovasjonene til Caravaggio og Elsheimer. Dette temaet spilte ut med mange kunstnere fra Nederlandene i de første tiårene av 1600-tallet, hvor det ble assosiert med [[Utrecht-skolen|«Utrecht Caravaggisti»]] som [[Gerrit van Honthorst]] (1592–1656) og [[Dirck van Baburen]] (1595–1624), og med flamske barokkmalere som [[Jacob Jordaens]] (1593–1678). I de tidlige verkene fra 1620-tallet tok også [[Rembrandt|Rembrandt van Rijn]] (1606–1669) i bruk ett stearinlys som lyskilde. Den nattlige scenen med levende lys dukket opp igjen i [[De forente Nederlandene|Den nederlandske republikk]] på midten av 1600-tallet i mindre skala i verkene til ''fijnschilders'', «finmalere, som Gerrit Dou (1613–1675) og Gottfried Schalken (1643–1706).

Rembrandts egen interesse for effekter av mørke endret seg i hans modne verk. Han stolte mindre på de skarpe kontrastene mellom lys og mørke som markerte den italienske påvirkningen fra den tidligere generasjonen, en faktor som ble funnet i etsningene hans fra midten av 1600-tallet. I det mediet delte han mange likheter med sin samtid i Italia, [[Giovanni Benedetto Castiglione]] (1609-1664), hvis arbeid innen grafisk trykk førte til at han oppfant [[monotrykk]].<ref>[https://www.artic.edu/artworks/105073/the-creation-of-adam «The Creation of Adam»], ''Art Institute Chicago''</ref>

Utenfor Nederlandene fortsatte kunstnere som [[Georges de La Tour]] (1593–1652) og Trophime Bigot (1579–1650) i Frankrike og [[Joseph Wright of Derby]] (1734–1797) i England med en så sterk, men uteksaminert chiaroscuro med levende lys. [[Antoine Watteau]] (1684–1721) brukte en mild chiaroscuro i den løvrike bakgrunnen til hans ''[[fête galante]]'' (høviske, aristokratiske fester), og dette ble videreført i malerier av mange franske kunstnere, spesielt [[Jean-Honoré Fragonard]] (1732–1806). På slutten av århundret brukte [[Henry Fuseli]] (1741–1825) og andre en tyngre chiaroscuro for romantisk effekt, det samme gjorde [[Eugène Delacroix]] (1798–1863) og andre på 1800-tallet.