Redigerer Chacokrigen (avsnitt)

=== Naturressurser ===
Den bolivianske økonomien var stort sett basert på eksport av råvarer som [[sølv]] og [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] fra slutten på 1800-tallet fram til 1920-årene. Etter et kupp i 1920 som gjorde slutt på den lange regjeringsperioden for det liberale partiet, overtok det republikanske partiet makten i landet, dette startet en periode med politiske og økonomiske forvandlinger. Produksjonen av tinn som hadde blitt den viktigste eksportvaren for den bolivianske økonomien, begynte å synke sammen med et prisfall på tinn frem til [[børskrakket i 1929]]. Etter hvert som den økonomiske veksten avtok, økte den finansielle avhengigheten av internasjonale parter i form av utenlandske lån til staten i Bolivia. Nedgangen i økonomien kom samtidig med store og kostbare utbyggingsprosjekter, hvilket tvang regjeringen til å låne mye i [[USA]]. I løpet av årene hadde sosial uro oppstått med økende bruk av vold mot streikende arbeidere for å stabilisere produksjonstakten. [[Den store depresjonen]] som først hadde rammet den amerikanske økonomien, kom som et sjokk på den bolivianske befolkningen med et sprang i antall arbeidsledige. Arbeidsstokken av gruvearbeidere ble sterkt redusert som følge av den økonomiske kollapsen av markedet for tinn.

En mulig utvei av den økonomiske nedturen ble oppdaget av politikerne etter at det var funnet olje i [[Sanandita]] i 1926 og Camiri i 1927, ikke langt fra det omstridte Chaco Boreal-område. Dette kom etter at det amerikanske oljeselskapet [[Standard Oil]] hadde åpent sin avdeling i Bolivia i 1921. Allerede i 1895 var det oppdaget olje i [[departement]]et [[Chuquisaca]]. Med bakgrunn i dette kom Standard Oil til Bolivia, der de tok kontakt med den regjerende eliten som etter hvert gikk med på å gi dem stor innflytelse i bytte mot økonomiske gevinster. I 1926 hadde Standard Oil overtatt kontrollen over syv millioner [[hektar]] jord.

Oppdagelsen av olje ved foten av Andesfjellene i Bolivia  fikk de internasjonale oljeselskapene til å lure på om Chaco-regionen kunne inneholde store mengder [[parafin]]. Utenlandske oljeselskaper begynte å involvere seg i utforskningen, og etter hvert ble det et tydelig skille; selskapet [[Standard Oil]] støttet Bolivia, mens [[Shell]] støttet Paraguay. Standard Oil hentet allerede opp olje fra fjellene øst i Bolivia, rundt Villa Montes. I mellomtiden forsøkte det amerikanske oljeselskapet å få tillatelse til å bygge en [[oljerørledning]] til et havnested i [[Argentina]], men dette ble avslått av uvisse årsaker. Paraguay på sin side nektet å tillate transport av olje fra Bolivia under Standard Oils kontroll til sine havnesteder. Etter å ha fått leterettigheter av myndighetene i Paraguay skulle det engelsk-nederlandske oljeselskapet Shell vinne innpass hos de utenlandske investorene som dominerte den paraguayanske økonomien. 

Dette trakk ulike interesser fra diverse stormakter inn i striden, hvilket bidro til å tilspisse tvisten om Chaco Boreal mellom Bolivia, som var i økonomiske vanskligheter, og Paraguay som for lengst anså regionen som sin siste sjanse til å få en levedyktig økonomi. Paraguay begynte å innse at deres ønsker om en bedre økonomi måtte skje på bekostning av den bolivianske, og dermed startet de første forberedelser på en væpnet konflikt, mens forhandlingene om regionen ble mer intense. Den paraguayanske president Jose Guggiari, motivert av muligheten for at det kunne være rike oljeforekomster i det omstridte området som for lengst delvis hadde kommet under paraguayansk kontroll, inntok en hard holdning under forhandlingene.

Internasjonalt argumenterte Bolivia med at regionen hadde vært en del av den tidligere spanske koloni-provinsen [[Moxos]] og [[Chiquitos]] som da hørte under Bolivia. Samtidig hadde Paraguay begynt å kolonisere regionen, som var blitt deres viktigste tilgang på naturressurser for å styrke sin nasjonale økonomi som var meget svak i kjølvannet av trippelalliansekrigens slutt i 1870. Utover 1920-årene ble tonen hardere mellom de to landene. De startet å forberede seg på en væpnet konflikt, og den diplomatiske krisen som hadde oppstått eskalerte med nyheten om en konfrontasjon mellom patruljer i regionen den 6. desember 1928.