Redigerer Chablis (vin) (avsnitt)

== Klassifisering ==
I vinregionen [[Burgundervin|Burgund]] brukes betegnelsen ''[[Climat]]'' og ''[[Lieux-dits]]'' (''entall: Lieu-dit'') på vinmarker. Det spesielle i Chablis, i motsetning til ellers i Burgund hvor hver [[grand cru]]-vinmark er sin egen [[Appellation d'origine contrôlée|AOC]], er at området kun har én AOC Grand Cru-klassifisering, som igjen er oppdelt i 7 climat. Vinregionen Chablis har totalt 47 ''[[climat]]'' som kan settes på etiketten. 40 for Chablis [[Premier Cru]], og syv for Chablis Grand Cru. Sistnevnte er alle på høyre bredd av elven [[Serein]], mens climatene til Chablis premier cru er på hver side av elven, 24 på venstre bredd, 16 på høyre bredd.

'''AOC (Appellation d'origine contrôlée)'''<br>
[[Appellation d'origine contrôlée|AOC]] «Kontrollert opphavsbetegnelse», er et fransk sertifiseringssystem for kvaliteten på ulike vinmarker, ikke vinen i seg selv. Alle druer må være dyrket innenfor et bestemt geografisk område. Oppmålt og nedtegnet av INAO. Dette er den høyeste kategorien inne fransk vin og gjelder kun [[terroir]]-viner - at det såkalte ''terroir'' kan smakes i vinen. Dette franske uttrykket kan kanskje oversettes med «typisitet». Det at smaken på vinen er typisk for akkurat det området. Grunntanken er at viner fra ulike områder skal smake ulikt på grunn av dyrkning i et litt annet jordsmonn, med litt annerledes soleksponering, endring i temperatur (som er viktig for modningen) og at vinbønder bruker forskjellig jordbruksteknikk med flere.

Det franske cru-systemet er ikke teknisk sett en klassifisering av vinkvalitet per se, men kun ment å indikere det store potensial som ligger i vinmarken og dets evne til å vise sitt terroir, typisitet. Det er garanti for ektheten, ikke kvaliteten. Å levere kvalitet er opp til den enkelte vinbonde. Det er derfor viktigere å finne rett produsent enn rett vinområde.

=== Petit Chablis ===
[[Fil:Grapevines in Chablis.jpg|miniatyr|Vinmarker i Chablis]]
AOC status fra 1944. Dette er den laveste geografiske rangeringen og vinen kan produseres over hele Chablis. Dyrkes i en rekke vinmarker med ulikt jordsmonn, ulik soleksponering og forskjellig mikroklima. Alt dette påvirker modningen av druene og vil gi forskjellige viner. Siden et så stort område gir så ulike resultater, klassifiseres de som AOC Petit Chablis.

Petit chablis produseres normalt på druer fra vinmarkene som ligger på platået over vinmarkene som strekker seg ned mot elven i Serein-dalen, og hvor klimaet er litt kjøligere. De er gjerne enklere, fruktige og mindre mineralske, men merk at det også kommer Petit Chablis fra kimmeridgejord i Sør-Chablis som kan gå en dårlig kommunechablis fra portlandsjord en høy gang til ofte en billigere pris (de beste kommer fra platået over Les Clos).<ref name=helgeSkansen>{{Kilde www|forfatter=Helge Skansen|tittel=Chablis|url=http://vinfakta.com/vin/burgund/chablis/chablis.html|verk=Vinfakta|besøksdato=2018-03-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180118090653/http://www.vinfakta.com/vin/burgund/chablis/chablis.html|arkivdato=2018-01-18|url-status=død}}</ref>

=== Chablis ===
Nest laveste rangering. Kommunevin eller landsbyvin (village) som produseres i nesten 20 kommuner rundt byen Chablis. Dette er det opprinnelige området som ikke har status som premier- eller grand cru. Typisk mindre gunstig plassert område i øst-vest-nordlig retning og/eller har et annet jordsmonn enn kalkstein. AOC siden 1938.

=== Chablis premier cru ===
De mest kjente Premiers Crus som ''Fourchaume, Mont de Milieu, Montmains, Vaillons'', og ''Montée de Tonnerre'', kan i spesielt vellykkede årganger utvikles på samme suksessfulle måten som en Grand Cru Chablis.

Eksempel på navngivning av vin fra hovedclimatet ''Fourchaume'' og underclimatet ''L'Homme Mort'': «''Des Hâtes Chablis 1er Cru Fourchaume L'Homme Mort 2014''». I de fleste tilfeller vil kun det mer kjente hovedclimatet stå på etiketten og underclimatene er lite brukt.

=== Chablis grand cru ===
[[Fil:Vignoble chablis.jpg|miniatyr|Chablis]]
Høyeste rangering. Chablis ligger såpass langt mot nord at sørvendte vinmarker er viktig for å modne druene. Alle grand cru-marker ligger samlet i en sørvestvendt skråning og eksponeres for sol det meste av dagen. I tillegg ligger de i skråninger med et annet jordsmonn enn nede på flatene, og opp i høyden får de litt vind om sommeren slik at temperaturen ikke blir for høy. Intens varme kan gi overmodne druer. Summen av alle forhold gjør at vinmarkene har det beste potensial for å lage førsteklasses vin. Markene er derfor klassifisert som AOC Chablis Grand Cru.

Vinene er ofte uttrykksløse som unge og bør ideelt lagres i 10 år.

'''Bougros''' - med sin plassering nær elven Serein, er den ekstra utsatt for frost og ble plantet relativt sent historisk. Appellasjonen blir som en juniorpartner blant grand cru-markene. Vinene fra Bougros betegnes som mer robuste og mindre elegante.<ref name="skolan">{{Kilde www|url=http://www.dinvinguide.se/anders/chablisskolan-chablis-olika-grand-cru-lagen/|tittel=Chablisskolan – Chablis olika Grand Cru lägen|forfatter=Anders Levander}}</ref>

'''Les Preuses''' - ligger på toppen av åsen og grenser mot den kjente Premier Cru marken ''Fourchaume''. Les Preuses kan gi både kraftfulle og elegante viner avhengig av plasseringen i cruet. De kraftfulle tjener på lengre lagring. Chablis store kooperativ, La Chablisienne, lager fine viner herfra.<ref name=skolan />

'''Vaudésir''' - Chablis nest største Grand Cru område. Historisk det mest kjente og mest verdsatte området. Perfekt beliggende for modning som i moderne tid med varmere klima ikke lenger kun er en fordel. Kan gi litt for konsentrerte og fyldige viner. Området omtales som ''Dronningen av Chablis'' da vinene ofte har en litt lettere og feminin stil. Subtilitet og moden frukt er en beskrivelse på viner fra Vaudésir.<ref name=skolan />

'''Grenouilles''' - ofte ansett som en syntese av de ulike markene - plassert midt i området. Vinene har vanligvis litt lengre mineraltoner og kan drikkes relativt unge med sin fine letthet. Kooperativet La Chablisienne er den dominerende eier av Grenouilles og lager viner som etter noen års lagring gir stor kompleksitet.<ref name=skolan />

'''Valmur''' - grenser til det berømte Les Clos som kanskje har hemmet Valmurs berømmelse. Stilen er mer maskulin og har en hel del mineraler og røykaroma i smaken. Eksponeringen er både sørlig og vestlig hvilket gir dags- og kveldssol. Da vinstokkene har ulik plassering innen Valmur, er stilen på vinene varierende. Vinene kan beskrives fra det maskuline til det subtile og det beror til en stor del av vinens beliggenhet, men også vinmakers intensjoner.<ref name=skolan />

'''Les Clos''' - den mest berømte grand cru-marken i Chablis. Den største og utgjør en fjerdedel av hele grand cru-åsen. Dette blir da ''Kongen av Chablis''. Jordsmonnet er svært kalkrikt og steinrikt. Et tynt jordlag på cirka 80&nbsp;cm ligger på en solid kalkklippe. Dette gir vinene sin kraftfullhet og høye mineralitet. Viner fra Les Clos bør lagres lenge.<ref name=skolan />

'''Blanchot''' - er den mest østlige vinmarken og har morgonsol og dagssol. Blanchot beskrives som den mer lette og elegante vinen av de ulike Grand Cru viner. En Blanchot er ofte sublim og ha fine aromaer av hvite blomster og appelsin. Vinene kan konsumeres relativt tidlig.<ref name=skolan />

'''La Moutonne''' - den åttende grand cru av syv. La Moutonne er ikke offisielt en grand cru, men nevnes ofte likevel der den ligger som et naturlig amfiteater inne i Vaudésir og delvis i Les Preuses, og produserer uttrykksfulle viner med varme i stilen med en hel del krydderaromaer <ref name=skolan />. La Moutonne er et "monopole" som betyr at Domaine Long-Depaquit er eneste eier. Lokalisert 95 % i Vaudésir og 5 % i Les Preuses (tidligere eid av Pontigny-munker) og med sin sør-/sørvest-eksponering og bratte bakker på nesten 40 %, er vinmarken godt beskyttet mot nordavinden.<ref>{{Kilde www|tittel=Chablis Grand Cru "Moutonne" - Monopole|url=http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:8HAGxjfdk9cJ:https://www.albert-bichot.com/en/chablis-grand-cru-moutonne-monopole_137&num=1&hl=no&gl=no&strip=1&vwsrc=0|utgiver=Domaine Long-Depaquit|besøksdato=2018-03-18}}{{Død lenke|dato=juli 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>