Redigerer Celle (avsnitt)

== Anatomi ==
[[Fil:biological_cell.svg|thumb|upright=1.2|Skjematisk fremstilling av en dyrecelle med organeller: {{nowrap|(1) [[kromosom|kromosomer]]}}, {{nowrap|(2) [[cellekjerne]]}}, {{nowrap|(3) [[ribosom]]}}, {{nowrap|(4) [[vesikkel]]}}, {{nowrap|(5) kornet [[endoplasmatisk retikulum]]}}, {{nowrap|(6) [[golgiapparat]]}}, {{nowrap|(7) [[cytoskjelett]]}}, {{nowrap|(8) glatt endoplasmatisk retikulum}}, {{nowrap|(9) [[mitokondrium]]}}, {{nowrap|(10) [[vakuole]]}}, {{nowrap|(11) [[cytoplasma]]}}, {{nowrap|(12) [[lysosom]]}}, {{nowrap|(13) [[sentriol]]}}]]

=== Cellemembraner ===
{{Utdypende artikkel|Cellemembran}}
Alle celler har membraner, og de spiller en viktig rolle i reguleringen av ulike stoffer i cellen. Hos eukariote celler er mange av de ulike [[organelle]]ne i cellen avskjermet fra resten av [[cytoplasma]]et ved hjelp av membraner. Dette gir dem mulighet til å regulere sitt indre miljø slik at forholdene kan legges til rette for de kjemiske prosessene de utfører.

Cellemembraner består av [[lipid]]er, [[protein]]er, [[kolesterol]] og [[reseptor]]er: [[glykolipid]]er og [[glykoprotein]]er. Disse komponentene har mange forskjellige egenskaper og alle er viktige for at membranen skal virke optimalt.  Proteiner, for eksempel, er med på å regulere transport av stoffer gjennom membranen, motta signaler fra omgivelsene, samt sende signaler ut. Kolesterol er viktig for å holde på cellens og membranens struktur og regulere stivheten dens.

=== Cytoplasma ===
Cytoplasmaet er innenfor cellemembranen og inneholder [[cytosol]] og [[organelle]]ne.

=== Cytosolen ===
{{Utdypende artikkel|Cytosol}}
Cytosolen er intracellulærvæsken, væsken inne i cellen. Cytosol består for det meste av vann, oppløste [[ioner]], små [[molekyl]]er og store vannoppløselige molekyler, for eksempel [[proteiner]].

=== Mitokondriene ===
{{Utdypende artikkel|mitokondrium}}
Mitokondriene består av to membraner, yttermembran og innermembran. Innsiden kalles ''matrisen'' (the matrix). Mitokondriene står for det meste av cellens energiproduksjon, ATP-produksjonen. Antallet mitokondrier i celler varier ut ifra energiomsettningen i cellen.

=== Endoplasmatisk retikulum ===
{{Utdypende artikkel|endoplasmatisk retikulum}}
Endoplasmatisk retikulum (ER) er cellens største organelle. ER består av væskefylte kanaler med membranvegger, og blærer. Det finnes to forskjellige typer, kornet ER og glatt ER. 
Kornet ER har ribosomer festet til membranoverflaten. Proteiner fra ribosomene festet til den Kornete ER blir transportert inn i ER, der de blir pakket i vesikler og sendt til Golgiapparatet.
Glatt ER har ikke ribosomer i membranen og er ikke med i proteinsyntesen, men produserer fettsyrer og lipider. Lipider som blir brukt til cellemembranen og membraner til andre organeller. Glatt ER gjør også stoffer som giftstoffer og avfallstoffer mer vannløselige så kroppen greier å skille disse enklere ut.

=== Golgiapparatet ===
{{Utdypende artikkel|Golgiapparat}}
Golgiapparatet fungerer som cellens postsentral. Golgiapparatet ligger nær ER og mottar derfra transportvesikler med proteiner fra det kornete ER. I Golgiapparatet er det enzymer som tilfører proteinene karbohydrat og fosfatgrupper, dette gjør at proteinene havner på rett plass i cellen. Golgiapparatet pakker også proteinene i forskjellige vesikler avhengig av hvor de er tiltenkt.

=== Lysosomer ===
{{Utdypende artikkel|Lysosom}}
Lysosomer bryter ned molekyler, bakterier, partikler og ødelagte organeller. Det lysosomene bryter ned som cellen trenger blir sendt ut i cytosolen og det cellen ikke vil ha blir sendt ut av cellen med eksocytose. Se [[endocytose]].

=== Cellekjernen ===
{{Utdypende artikkel|cellekjerne}}
Fra cellekjernen styres cellens funksjoner ved at cellekjernen regulerer cellens produksjon av proteiner. Kjernen inneholder tråder, kromatintråder, som består av [[DNA]] og proteiner. Kjernen har en kjernemembran som består av to adskilte membraner, og rommet mellom disse står i forbindelse med den kornete [[endoplasmatisk retikulum]]. I membranen er det også porer som slipper ut og inn molekyler med informasjon.

=== Cellevegg ===
{{Utdypende artikkel|celleskjelettet}}
Celleskjelettet er cellens reisverk og gir cellen sin form gjør så cellen kan bevege seg og endre form. Celleskjelettet består av tre typer proteinfilamenter: Mikrotubuli, intermediære filamenter og aktinfilamenter.
Mikrotubuli er tynne rør som utgjør den stiveste delen av skjelettet. Mikrotubuli danner et transportsystem inne cellen, ved at såkalte motorproteiner fester seg til rørene, mikrotubuli, og til det som skal fraktes.
Intermediære filamenter har størst styrke i skjelettet og hovedoppgaven er å motstå strekk.
Aktinfilamenter utgjør den største delen av celleskjelettet og disse er viktige for cellens form og bevegelse.

=== Ribosomer ===
{{Utdypende artikkel|ribosom}}
Proteinsyntesen, sammenkoblingen av aminosyrer til proteiner skjer i ribosomene.