Redigerer Carl von Ossietzky (avsnitt)

=== Utgiver av ''Die Weltbühne'' ===
Ossietzky overtok etter [[Kurt Tucholsky]] som [[Herausgeber|utgiver]] av ''Die Weltbühne'' i mai 1927. I denne posisjonen ble han en av de mest innflytelsesrike journalister i [[Weimarrepublikken]]. Som følge av sin kritikk mot gjenopprustningen ble han straffedømt flere ganger.<ref name=":0" /><ref name=":1" />

Han kritiserte i sine lederartikler uthulingen av [[Weimarforfatningen]] og partisystemet, og han forsvarte demokratiet mot [[Militarisme|militarismen]] og det monarkistiske og høyreorienterte justisvesenet. Blant de venstreorienterte i Tyskland var han vel ansett. For kommunistene var han imidlertid for borgerlig, og de liberale demokratene anså ham som en radikal motstander av den demokratiske republikken. De konservative og nasjonalsosialistene la ham for hat, blant annet for hans samarbeid med Tucholsky.<ref name=":2" /><ref name=":0" />

I en artikkel i ''Die Weltbühne'' med overskriften «Tyskernes fabelaktige politiske udannethet» (''fabelhafte politische Unbildung''), viste han hvordan han vurderte samtiden: «Vi tyskere er ikke modne for demokratiet før vi lærer å bekjempe den militære streben i margen av vårt eget vesen.»<ref>{{Kilde bok|tittel=Ideologienes århundre : en personlig vandring i det 20. århundrets politiske idéhistorie|etternavn=Hagtvedt|fornavn=Bernt|utgiver=Dreyers Forlag|år=2010|isbn=9788282650045|sider=142}}</ref>

Ossietzkys kritikk av militarismen, [[Feme-mord|''Feme''-mordene]] og det aggressive ''[[Reichswehr]]'' var nådeløs, men alltid saklig og ridderlig. Forfatteren og pasifisten [[Arnold Zweig]] karakteriserte ham som journalist på denne måten: «Under den kortvarige republikk fikk keisertidens og krigens krefter først riktig anledning til å utfolde seg. Mot dem kjempet bare få forfattere som brente av sannhetens, rettferdighetens og tankefrihetens [[patos]].» Zweig mente at mellom disse få var Carl von Ossietzky slik sett, den eneste ''gentleman''.<ref name=":12" />