Redigerer Carl I. Hagen (avsnitt)

=== ALP blir til ===
{|class="wikitable" style="float:right;  width:350px; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 85%;"
|{{center|'''<big>VI ER LEI AV</big>'''<br />
'''å bli utbyttet av statskapitalismen'''}}
* '''Vi er lei av''' å betale 70 prosent av våre inntekter i skatter, avgifter, moms.[…]
* '''Vi er lei av''' friske folk som henter trygdene sine i drosjer.
* '''Vi er lei av''' tvungen u-hjelp til stater som bruker til sammen 38 milliarder dollars til rustninger
* '''Vi er lei av''' politikere som tror de eier våre penger.
* '''Vi er lei av''' å betraktes som umyndige barn som ikke selv kan stelle sine egne penger
----
[[Anders Lange]] lanserte i 1973 tretten «vi er lei av»-punkter (hvorav et utdrag er gjengitt ovenfor) og inviterte til et protestmøte på [[Saga kino]]. Hagen kjente seg umiddelbart igjen i punktene, og gav allerede på møtet sin underskrift til en ny partidannelse – [[Anders Langes Parti]] (ALP).<ref name="Moen-45-52" />
|}

Hagens interesse var i 1973 fanget av et møte annonsert i avisene. Møteinnkalleren, [[Anders Lange]], hadde publisert en liste med 13 «vi er lei av»-punkter og oppfordret folk til å møte på [[Saga kino]] den 8. april. Hagen hadde alltid stemt [[Høyre]], men var de siste årene blitt skuffet over partiet, blant annet på grunn av [[Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972|nederlaget i EF-saken]] og manglende vilje til å sette ned skatter og avgifter. Han kjente seg umiddelbart igjen i Langes punkter og møtte ivrig opp på Saga.

Foran 1&nbsp;400 tilhørere gikk Lange til harde angrep mot [[Utviklingshjelp|u-hjelpen]], [[Arbeiderpartiet]], offentlig byråkrati og skatter og avgifter, samtidig som han beskyldte Høyre for å «forråde velgerne». På slutten av møtet oppfordret Lange tilhørerne til å være med på å danne et nytt politisk parti, og Hagen gav straks underskriften sin til den nye partidannelsen.<ref name="Moen-45-52" />

Hagen sendte snart et brev til høyesterettsadvokat [[Erik Gjems-Onstad]] der han tilbød sin hjelp i å få det nye partiet i gang. Hagen ble raskt tatt inn i den innerste kretsen rundt Lange, selv om Lange og Hagen allerede fra starten av var uenige i spørsmålet om partiets oppbygning: Der Hagen ønsket vedtekter, en formell organisasjon og et partiprogram mente Lange det klarte seg lenge med hans personlige egenskaper og «vi er lei av»-plakaten.<ref name="Moen-54-55" />

Kun få uker etter Saga-møtet var Hagen blitt utpekt av Lange til partisekretær. Han ble også satt på tredjeplass på stortingslisten i Oslo etter en svært uformell nominasjonsprosess. [[Anders Langes Parti]] (ALP) fikk raskt over fem prosent oppslutning på meningsmålingene og ble oppfattet som en trussel blant de etablerte partiene. Partiet ble under Lange styrt som et «énmannsshow», noe som utløste mye kritikk i pressen. Da Hagen igjen forsøkte å ymte frempå til Lange om at de måtte ha vedtekter og valg av formann, skal Lange ha blitt rasende, noe som ble et vendepunkt i forholdet mellom Lange og Hagen.<ref name="Moen-56-62" />

ALP fikk fire stortingsrepresentanter ved [[Stortingsvalget 1973|valget i 1973]]. At en protestbevegelse på få måneder fikk fem prosent og fire mandater, var på mange måter uventet, men Hagen var likevel skuffet over at det ble bare ble to mandater i Oslo – Lange og Gjems-Onstad. Hagen arbeidet imidlertid videre for at den løse bevegelsen skulle bli et mer normalt parti, og på partiets første ordinære landsmøte fikk han gjennomslag – mot Langes vilje – for at partiet skulle få vedtekter. Det forverret forholdet til Lange, som uttalte i et intervju at «min bitreste fiende er direktøren i sukkerfirmaet Tate & Lyle, Carl I. Hagen». Hagen tok så ordet på landsmøtet og kritiserte partiformannen direkte. Etter at forholdet de to imellom bedret seg noe på nyåret, blusset konflikten opp igjen sommeren 1974, og i juni sendte Hagen et 35-siders brev til Lange der han oppfordret formannen til å trekke seg tilbake. Kort tid etterpå meldte Hagen seg ut av ALP.<ref name="Moen-66-74" />