Redigerer Cannabis (rusmiddel) (avsnitt)

== Former for cannabis ==
[[Fil:Bubba Kush.jpg|miniatyr|Tørket og trimmet marihuana]]
'''Marihuana''' (som på engelsk skrives med «j» – ''marijuana'') er tørkede toppskudd og blomster fra hunnplanten. Den har flere gatenavn, blant annet «pot», «weed», «grønt», «gress», «ganja», «sensi» og «busk». Kvaliteten blir best på ubefruktede hunnplanter. Marihuana fra disse plantene kalles ''sinsemilla'', som betyr «uten frø». Marihuana som omsettes i Norge kan komme fra mange deler av verden, blant annet Vest-Afrika, Sørøst-Asia og Latin-Amerika, men mye dyrkes innendørs i Europa, også i Norge. Nyere varianter av marihuana fra blant annet Nederland og USA har et høyere innhold av THC (10–20&nbsp;%) enn de variantene som var vanlige før innendørsdyrking ble utbredt (rundt 4–6&nbsp;%).<ref name=":36" />

'''Hasjisj''' eller '''hasj''' er et sekret fra hamp. Planter i cannabisfamilien utsondrer et seigt sekret som kan samles på ulike måter. Dette sekretet kalles i [[Sør-Asia]] ''charas'', i [[Midtøsten]] ''hasjisj'' og i [[Tyrkia]] ''esrar''. Gatenavn i Norge er blant annet «brunt», «kif», «tjall», «bønner», «beis», «bark» og «blås». Kvaliteten er avhengig av hvor stor andel [[cannabinoider]] sekretene inneholder samt hvordan og hvor lenge hasjisjen har vært lagret.<ref name=":27">{{Kilde bok|tittel = Hashish!|etternavn = Clarke|fornavn = Robert C.|utgiver = Red Eye Press|år = 2010|isbn = 978-0-929349-05-3|utgivelsessted = Los Angeles|sider = 62-96, 150, 169-172, 183, 198}}</ref> Hasjisjen som omsettes i Europa har vanligvis en gjennomsnittlig konsentrasjon på mellom 10 og 15&nbsp;% THC. Styrken økte i årene mot 2015 fordi mer potente planter har blitt introdusert i Marokko.<ref name=":12" />

Hasjisj produseres i mange land over hele verden, men den hasjen som omsettes i Europa i dag kommer først og fremst fra [[Riffjellene]] i [[Marokko]].<ref name=":42">{{Kilde bok|tittel = Rus og rusmidler gjennom tidene|etternavn = Hauge|fornavn = Ragnar|utgiver = Universitetsforlaget|år = 2009|isbn = 978-82-15-01543-9|utgivelsessted = Oslo|sider = 61-62, 64-65, 68-70, 72, 193-209, 216-220}}</ref> I [[1960-årene|1960-]] og [[1970-årene]] kom mesteparten av hasjen fra [[Midtøsten]] ([[Bekaadalen|Bekádalen]] i [[Libanon]],<ref name=":42" /> [[Syria]] og [[Tyrkia]]) samt Sør- og Sentral-Asia ([[Afghanistan]], [[Nepal]], [[India]] og [[Pakistan]]). I Midtøsten fremstilles hasjisj ved at plantene gnis over sikter av ulik finhet. I Sentral- og Sør-Asia foregår produksjonen tradisjonelt ved samling av plantesekretet, ofte for hånd, noe som er mer tidkrevende. Dette gir mørkere og mere oljeaktige kvaliteter. Hasjisj omsettes gjerne som sammenpressede plater, kuler eller kaker som senere blir brutt opp for videresalg.<ref name=":27" />[[Fil:Resinecannabis.jpg|venstre|miniatyr|Hasjisj distribueres gjerne i store plater, en plate pleier å veie et hektogram (100 g)]]
'''Kif''' er det tradisjonelle cannabispreparatet i [[Marokko]], og består av finhakkede blomstertopper som røykes i små langskaftede piper (''«sebsi»''). Frem til 1954 ble kif i den franskokkuperte delen av Marokko solgt gjennom det franske statlige tobakksselskapet Régie des Tabacs, som også hadde enerett på dyrking.<ref name=":18" />

'''Bhang''' er den indiske betegnelsen på cannabis av noe lavere kvalitet, og brukes i fettholdige matvarer som lassi, iskrem og yoghurt.<ref name=":18" />

'''Cannabisolje''' er en tyktflytende ekstrakt, med høy konsentrasjon av THC (30–50&nbsp;%).<ref name=":33" /> Oljen kan inntas ved å pensle den på sigaretter eller blande den i mat. Cannabisolje er mindre vanlig å bruke enn andre cannabisprodukter, men benyttes ved lovlig cannabisproduksjon i matvarer.<ref>{{Kilde www|url = http://www.brookings.edu/blogs/fixgov/posts/2015/04/24-420-series-connecticut-edibles-hudak|tittel = 420 series: Now we’re cooking with…cannabis? Marijuana edibles and regulatory demands|besøksdato = 19. september 2015|dato = 24. april 2015|forlag = Brookings}}</ref>

Nye metoder har gjort det mulig å produsere '''konsentrater''' (''«butanolje», «shatter», «wax» og «budder»'') med et mye høyere innhold av THC enn ved bruk av tradisjonelle metoder. Slike cannabispreparater inneholder opptil 60–80&nbsp;% THC.<ref>{{Kilde avis|tittel = Butane Hash Oil -- The Good, the Bad and the Ugly|avis = Huffington Post|url = http://www.huffingtonpost.com/adam-winstock/butane-hash-oil-good-bad-ugly_b_6154208.html|dato = 12. februar 2014}}</ref> I USA har det på 2000-tallet blitt vanlig å bruke de sterkeste preparatene i sin rene form ved en metode som kalles «''dabbing''» der konsentratet påføres oppvarmet metall og røyken inhaleres gjennom en egnet pipe. I forbindelse med økende bruk har det vært uttrykt bekymring over om det er trygt på grunn av gjenværende kjemikalier fra produksjonsprosessen (noen konsentrater, som ''«rosin»'' og ''«ice-o-lator»'' produseres imidlertid uten løsemidler).<ref>{{Kilde avis|tittel = To Dab Or Not To Dab?|avis = High Times|url = http://www.hightimes.com/read/dab-or-not-dab|dato = 2. oktober 2012|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150828090039/http://www.hightimes.com/read/dab-or-not-dab|arkivdato = 2015-08-28}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.leafly.com/news/cannabis-101/what-is-rosin|tittel=What is Rosin?|besøksdato=27. mai 2016|forlag=Leafly}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://sensiseeds.com/en/blog/cannabis-dictionary/ice-o-lator/|tittel=Ice-O-Lator|besøksdato=27. mai 2016|forlag=Sensi Seeds|arkiv-dato=2016-07-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160721020418/https://sensiseeds.com/en/blog/cannabis-dictionary/ice-o-lator/|url-status=død}}</ref> Det er uenighet om sterk cannabis er en fordel eller ulempe sett i et folkehelseperspektiv. Om man røyker sterke varianter kan litt være nok, og man utsetter dermed lungene for en mindre mengde skadelige stoffer. I tillegg er det et tak for hvor ruset man kan bli med cannabis. Ved et visst punkt, gir ikke økt inntak økt virkning.<ref name=":33" /> Samtidig har det særlig i [[Storbritannia]] blitt hevdet at cannabis med et høyt THC-innhold øker sannsynligheten for å utvikle psykiske problemer.<ref name=":24" /><ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.cannabis-med.org/data/pdf/2001-03-04-8.pdf|tittel = Harm Reduction Associated with Inhalation and Oral Administration of Cannabis and THC|forfatter = Grotenhermen, F.|dato = 2001|publikasjon = Journal of Cannabis Therapeutics|sider = 148|besøksdato = 2015-09-15|arkiv-dato = 2016-03-03|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160303165651/https://cannabis-med.org/data/pdf/2001-03-04-8.pdf|url-status = yes}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Super strong cannabis responsible for quarter of new psychosis cases|avis = The Daily Telegraph|url = http://www.telegraph.co.uk/news/health/news/11414605/Super-strong-cannabis-responsible-for-quarter-of-new-psychosis-cases.html|dato = 15. februar 2015}}</ref>

Etter at cannabis ble lovlig i flere delstater i USA har det vært et økt fokus på stoffer som gir varianter av planten forskjellig lukt og smak, noe som tilskrives ulike sammensetninger av [[terpen]]er som [[limonen]] og linalool.<ref>{{Kilde avis|tittel=What Are Cannabis Terpenes And What Do They Do?|avis=Herb|url=http://herb.co/2015/10/25/what-are-cannabis-terpenes-and-what-do-they-do/|dato=25. oktober 2015|besøksdato=2016-05-27|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160701120512/http://herb.co/2015/10/25/what-are-cannabis-terpenes-and-what-do-they-do/|arkivdato=2016-07-01|url-status=død}}</ref>

Neil Montgomery ved [[University of Edinburgh]] har forsket på '''forurenset hasj''', og har funnet en rekke stoffer som er tilsatt for å øke vekten og få en høyere pris. Mange av disse kan antas å være svært skadelige.<ref>{{Kilde www|url = http://www.talkingdrugs.org/what-is-in-soap-bar|tittel = What is in soap bar?|besøksdato = 1. september 2015|dato = 14. desember 2010|forlag = TalkingDrugs|arkiv-dato = 2015-09-24|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150924113036/http://www.talkingdrugs.org/what-is-in-soap-bar|url-status = yes}}</ref> I 2007 ble det rapportert at marihuana ble påført [[Silisiumdioksid|silisiumpudder]] for å øke vekten i flere europeiske land, deriblant Norge.<ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19543175|tittel = Respiratory consequences of inhalation of adulterated cannabis|forfatter = Delourme J., Delattre C., Godard P., Steenhouwer F., Just N.|dato = 2009|publikasjon = Revue des Maladies Respiratoires}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cas.dh.gov.uk/ViewandAcknowledgment/ViewAlert.aspx?AlertID=100850 |tittel=Contamination of herbal or skunk-type cannabis with glass beads |besøksdato=13. september 2015 |dato=16. januar 2007 |forlag=National Healh Service |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131023032025/https://www.cas.dh.gov.uk/ViewandAcknowledgment/ViewAlert.aspx?AlertID=100850 |arkivdato=2013-10-23 }}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Frykter farlig glassdop er i Norge|avis = VG|url = http://www.vg.no/nyheter/innenriks/narkotika/frykter-farlig-glassdop-er-i-norge/a/185363/|dato = 30. mai 2007}}</ref>

[[Folkehelseinstituttet]] har uttrykt bekymring for den økende forekomsten av '''syntetiske cannabinoider''', og det rapporteres at disse stoffene har helt andre skadevirkninger enn naturlig cannabis. Det første norske dødsfallet som følge av en overdose syntetiske cannabinoider ble rapportert i 2015.<ref name=":33" /><ref>{{Kilde www|url = https://www.cas.dh.gov.uk/ViewandAcknowledgment/ViewAlert.aspx?AlertID=102335|tittel = Recent increase in harm from synthetic cannabis use.|besøksdato = 13. september 2015|dato = 10. juli 2015|forlag = National Health Service|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20151227060433/https://www.cas.dh.gov.uk/ViewandAcknowledgment/ViewAlert.aspx?AlertID=102335|arkivdato = 2015-12-27}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Første dødsfall av «syntetisk hasj»: FHI frykter flere overdoser|avis = NRK|url = http://www.nrk.no/norge/forste-dodsfall-av-_syntetisk-hasj__-fhi-frykter-flere-overdoser-1.12453202|dato = 12. juli 2015}}</ref> Det har blitt pekt på at det at syntetiske cannabinoider ikke fremkommer ved urinprøver og ikke lukter (og dermed er vanskeligere å oppdage) kan føre til at mange velger å bruke disse stoffene.<ref>{{Kilde avis|tittel = – Politiet presser folk mot syntetisk hasj|avis = Trønder-Avisa|url = http://www.t-a.no/nyheter/article11343833.ece|dato = 23. juli 2015|besøksdato = 2015-09-08|arkiv-dato = 2015-08-08|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150808152224/http://www.t-a.no/nyheter/article11343833.ece|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Syntetiske cannabinoider. Nettbasert marked og en virtuell ruskultur.|etternavn = Bretteville-Jensen|fornavn = Anne Line|utgiver = Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS|år = 2013|isbn = 978-82-7171-400-0|utgivelsessted = Oslo|sider = 56-57|url = http://www.sirus.no/publikasjon/rapporter/2013-2/syntetiske-cannabinoider-nettbasert-marked-og-en-virtuell-ruskultur/|etternavn2 = Bilgrei|fornavn2 = Ola Røed|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150619131147/http://www.sirus.no/publikasjon/rapporter/2013-2/syntetiske-cannabinoider-nettbasert-marked-og-en-virtuell-ruskultur/|arkivdato = 2015-06-19}}</ref>

Det er også mye lettere å smugle inn syntetiske cannabinoider. Grunnen til dette er at de er mye mer potente enn naturlige cannabisprodukter, dermed kan en skjule mange flere brukerdoser på samme volum, og produktene har heller ikke lukten som naturlige cannabisprodukter har.<ref>{{Kilde bok|url=https://data.europa.eu/doi/10.2810/911833|tittel=Synthetic cannabinoids in Europe: a review|etternavn=European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EU body or agency)|dato=2021|utgiver=Publications Office of the European Union|isbn=978-92-9497-642-0|utgivelsessted=LU|doi=10.2810/911833}}</ref> I noen land blir syntetiske cannabinoider smuglet inn i fengsler ved å tilføre stoffet til papir eller tekstiler. Et A4-ark kan inneholde flere hundre brukerdoser, uten at det er synlig.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Detection and quantitation of synthetic cannabinoid receptor agonists in infused papers from prisons in a constantly evolving illicit market|publikasjon=Drug Testing and Analysis|doi=10.1002/dta.2767|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1002/dta.2767|dato=2020|fornavn=Caitlyn|etternavn=Norman|etternavn2=Walker|fornavn2=Gillian|etternavn3=McKirdy|fornavn3=Brian|etternavn4=McDonald|fornavn4=Ciara|etternavn5=Fletcher|fornavn5=Daniel|etternavn6=Antonides|fornavn6=Lysbeth H.|etternavn7=Sutcliffe|fornavn7=Oliver B.|etternavn8=Daéid|fornavn8=Niamh Nic|etternavn9=McKenzie|fornavn9=Craig|serie=4|språk=en|bind=12|sider=538–554|issn=1942-7611|besøksdato=2022-02-23}}</ref>

Ifølge magasinet ''Vice'' forekommer det at naturlig cannabis tilsettes syntetiske cannabinoider på det illegale markedet, dette begrunnet i å gi sterkere virkning eller enklere kunne selge cannabisprodukter som i utgangspunktet er av lav kvalitet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vice.com/stories/contaminated-weed-trend/|tittel=The Dangerous Rise of Contaminated Weed|besøksdato=11. desember 2021|forlag=Vice}}</ref> Våren 2020 opplevde flere rusmiddelanalysetjenester i Europa at cannabisprodukter var tilsatt det syntetiske cannabinoidet MDMB-4en-PINACA. Brukere har rapportert om flere negative virkninger fra disse cannabisproduktene, som de vanligvis ikke opplever. Bivirkningene inkluderer svimmelhet, kvalme, oppkast, skjelvinger, angst, søvnvansker og bevissthetstap.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Cannabis adulterated with the synthetic cannabinoid receptor agonist MDMB-4en-PINACA and the role of European drug checking services|publikasjon=International Journal of Drug Policy|doi=10.1016/j.drugpo.2021.103493|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0955395921004060|dato=2022-02-01|fornavn=Pieter E.|etternavn=Oomen|etternavn2=Schori|fornavn2=Dominique|etternavn3=Tögel-Lins|fornavn3=Karsten|etternavn4=Acreman|fornavn4=Dean|etternavn5=Chenorhokian|fornavn5=Sevag|etternavn6=Luf|fornavn6=Anton|etternavn7=Karden|fornavn7=Alexandra|etternavn8=Paulos|fornavn8=Carlos|etternavn9=Fornero|fornavn9=Elisa|språk=en|bind=100|sider=103493|issn=0955-3959|besøksdato=2022-02-23}}</ref>