Redigerer Camilla Collett (avsnitt)

== Forfatterskap ==
[[Fil:Collett - Amtmandens - Holmboe.jpg|miniatyr|upright|En utgave av ''[[Amtmandens Døtre]]'' fra 1897; omslag ved [[Thorolf Holmboe]].]]
[[File:I de lange Nætter - 1906.jpg|miniatyr|upright|''[[I de lange Nætter]]''; utgave fra 1906.]]
[[Fil:Camilla_Collett,_1893.jpg|miniatyr|Camilla Collett fotografert av sønnen Robert ved 80-årsdagen i 1893]]
I ungdommen, i 1830-årene, skrev hun brev, dagbøker og erindringer. Disse er bevart og utgitt i fem bind i perioden 1926–1934; de viser stor grad av selvransakelse og refleksjon over liv og roller.<ref name="SNL">{{SNL}}</ref> Dagboken fra forelskelsen i Welhaven utgjør en stor del av dette materialet; og i senere år la Collett tekstene til rette for at de kunne utgis etter hennes død.<ref name="NLH2">{{ Kilde bok | redaktør = Beyer, Edvard | forfatter = Hauge, Ingard | artikkel = Camilla Collett | utgivelsesår = 1974 | tittel = Norges litteraturhistorie. Bind 2. Fra Wergeland til Vinje | isbn = 8202029937 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070201034 | side = 365–383 }}</ref> Ved utgivelsen i 1926 ble det omtalt som «1800-tallets kjærlighetsroman».<ref>Leiv Amundsens innledning i ''Optegnelser fra ungdomsårene''</ref> Sammen med venninnen Emilie Diriks redigerte hun også et håndskrevet tidsskrift, ''Forloren skildpadde'' i seks hefter i november 1837; noe som kan tyde på at hun hadde ambisjoner om litterær virksomhet.<ref name="NLH2"/><ref>[http://www.bokselskap.no/boker/forlorenskildpadde/kolofon Forloren Skilpadde], fulltekst; bokselskap.no</ref>

Sammen med ektemannen skrev og publiserte hun noen tekster gjennom 1840-årene. Mest kjent er «Nogle Strikketøisbetragtninger» som sto i avisen ''[[Den Constitutionelle]]'' i 1842.<ref>[http://www.bokselskap.no/boker/strikketoisbetragtninger/forerindring Strikketøisbetragtninger], fulltekst; bokselskap.no</ref> Her gis en kritisk skildring av hvordan de såkalte dannede klasser omgås hverandre i hverdag og selskapsliv; hun hevder at mennene svikter sin forpliktelse til gjensidig utveksling av kunnskap og dannelse mellom kvinner og menn.<ref name="SNL"/> Novellene «Kongsgaard» (1846) og «Et Gjensyn» (1850) ble trykt i samlinger som vennen [[Peter Christen Asbjørnsen]] utga.<ref name="NLH2"/> Ekteparet Collett kjente Asbjørnsen, og diskuterte eventyrutgivelsene. Med eventyrpastisjen «En vandring og et eventyr» i ''Den Constitutionelle'' i 1844 tok de til orde for en mer forfinet gjengivelse av folkeeventyrene. Novellesamlingen ''Fortællinger'' (1861) inneholder 8 tekster som dels skriver seg fra 1840-årene.<ref name="NLH2"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Collett, Camilla  | utgivelsesår = 1861 | tittel = Fortællinger | utgivelsessted = Christiania | forlag = Steensballe | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009081403009 | side = }}</ref> Tekstene er inspirert av blant annet [[Maurits Hansen]], gotiske romaner og Asbjørnsens eventyr overført til et finere borgerskapsmiljø.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Liv Bliksrud | artikkel = Forord | utgivelsesår = 1996 | tittel = Camilla Collett. Fortellinger i utvalg | isbn = 8203177387 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061600099 | side = 7-16}}</ref>

Nesten alt hun skrev ble utgitt anonymt, uten at hennes navn sto på bøkene eller ved artiklene. Dette gjaldt helt fram til tredje bind av ''Sidste Blade'' i 1873.<ref name="SNL"/><ref name="stemme">[http://www.stemmerett.no/tema/personene/collett.html Camilla Collett (født Wergeland) 1813-1895]; stemmerett.no</ref> Det siste bindet er signert med hennes eget navn. I hennes tid var det forventet at kvinner skulle utgi bøker anonymt eller med bistand av en mann.

''[[I de lange Nætter]]'' (1862) er en erindringsbok om livet i prestegården på Eidsvoll, med portretter av blant annet broren Henrik og foreldrene. Den omtales som «en sterkt poetisk fremstilling av noen få episoder fra Camilla Colletts liv.»<ref name="NBL"/> I fiksjonsform skildrer hun et kjærlighetsforhold som muligens kan være hennes og Jonas Colletts.<ref name="NBL"/> Hun skriver om broren Henrik også i noen andre tekster.<ref>[http://www.wergeland2008.no/wergelands-liv-og-verk/familien/henrik-wergeland-sett-med-soesterens,-camilla-colletts,-oeyne/ Henrik Wergeland sett med søsterens, Camilla Colletts, øyne] {{Wayback|url=http://www.wergeland2008.no/wergelands-liv-og-verk/familien/henrik-wergeland-sett-med-soesterens,-camilla-colletts,-oeyne/ |date=20151208131137 }}; wergeland2008.no</ref>

=== Amtmandens Døtre ===
Sofies skjebne er hovedsak i romanen ''[[Amtmandens Døtre]]'', som kom ut i to deler i 1854 og 1855.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | redaktør = Aarnes, Sigurd Aa.  |tittel = Søkelys på Amtmandens Døtre | isbn = 8200050068 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011070405094 | side = }}</ref><ref>[http://fortellingeromhenne.no/_sofie/fortelling/vis.html?tid=55920 Sofies historie] {{Wayback|url=http://fortellingeromhenne.no/_sofie/fortelling/vis.html?tid=55920 |date=20160402191122 }}; fortellingeromhenne.no</ref> I romanen drøfter hun ulikhetene mellom menn og kvinner: «Kvinner hadde ingen innflytelse på sitt eget liv. Ettersom de ble definert som følelsesvesener, burde samfunnet ta den kvinnelige kjærlighetsevnen på alvor, men det skjer ikke. Det beste i kvinnene går til grunne fordi samfunnet ikke respekterer denne evnen.»<ref name="W08"/>

Romanen skildrer familien Ramm som tilhører det finere borgerskap. Den består av foreldrene, en sønn og fire døtre. De to eldste døtrene gifter seg av plikt og fornuft, uten kjærlighet eller respekt for sin ektemann. Det meste av handlingen følger de to yngste døtrene, Amalie og Sofie. Amalie er forelsket i en fattig prest, Brandt. En eldre, rik prest frir til henne, men Amalie velger kjærligheten – uten at det gjør henne lykkeligere når hverdagens påkjenninger kommer.<ref name="NLH2"/> Hun er den eneste av amtmannens døtre som gifter seg etter sitt eget hjerte. Sofie er skremt av sine eldste søstres skjebner, og er redd for kjærligheten. Selv om hun er forelsket i huslæreren Georg Kold tør hun ikke å satse på ham. Hun gifter seg med Amalies frier, den gamle prosten Rein.

Som et svar på lesernes ønske om en lykkelig slutt på romanen, skrev Collett et forord til tredje utgave i 1879:<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | forfatter = Camilla Collett | artikkel = Forord til tredje utgave av Amtmandens døtre 1879 | redaktør = Aarnes, Sigurd Aa.  |tittel = Søkelys på Amtmandens Døtre | isbn = 8200050068 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011070405094 | side = 79-82}} Også online hos [http://www.bokselskap.no/boker/ad3utg/collettsforord bokselskap.no]</ref> romanen måtte ende slik, for slik er virkeligheten. Et kvinneliv er styrt av tilfeldighetene. Kvinnen er ikke tillatt å være aktivt medvirkende i sitt liv.<ref>[http://kjonnsforskning.no/nb/2003/03/camilla-norges-forste-feminist Camilla - Norges første feminist]; kjonnsforskning.no, 7.3.2003. Intervju med Kristin Ørjasæter</ref>

Romanen er tydelig i sin kritikk av fornuftsekteskapet, men har et nyansert syn på hva som er den ''perfekte ektemann''; presten Brandt er for varm, huslæreren Cold er for kald og reservert. En rød tråd i romanen er «sammenligningen mellom ekteskapet og døden. Et bryllup er en begravelse.»<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | forfatter = [[Gerd Brantenberg]] | artikkel = Camilla Collett, norsk litteraturs ulykkelige storesøster | tittel = Forfatternes litteraturhistorie. Bind 1 : Fra Maurits C. Hansen til Arne Garborg | isbn = 82-05-12384-5 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060304065 | side = 61–68 }}</ref>

=== Essays om litteratur og kvinnesak ===
Selv om Collett er mest kjent for romanen, ligger tyngden av forfatterskapet i essayene.<ref name="TS13"/> «Kvinneperspektivet gjennomsyrer det meste av det Collett skriver. Men hun utfordrer også sin samtid ved å skrive om ting som kvinner ikke har skrevet om før.[...] Den røde tråden i essayene er kvinners posisjon, eller snarer mangel på sådan. Samtidig skriver Collett om alt mulig, gjerne i samme essay. Hun skriver om tiggere, mishandling av dyr, om hvem som får lov til å innta gatene, og er særlig opptatt av den franske revolusjon og byplanlegging.»
<ref name="TS13">[http://kjonnsforskning.no/nb/2013/03/eldre-skarpere-og-morsommere Eldre, skarpere og morsommere]; kjonnsforskning.no, 8.3.2013. Intervju med Tone Selboe</ref> Hennes bruk av forord i bøkene sine, både i 1879-utgaven av ''Amtmandens Døtre'' og i fem andre bøker, var utypisk for nordisk litteratur i hennes tid, men trolig inspirert av forbildet [[George Sand]].<ref name="JH03">[[Jorunn Hareide]]. «To pionerkvinner i dansk-norsk litteratur». I: ''Bokhistorie''. Redigert av Tore Rem. Gyldendal, 2003. Side 102-120. ISBN 82-05-30116-6</ref> I forordene til essaysamlingene drøfter hun «det å skrive, det å være forfatter og særlig en kvinnelig forfatter.»<ref name="JH03"/>

I sine essay, artikler og reisebrev drøfter Collett kvinnens stilling i historien, i litteraturen og i samfunnet.<ref name="TSDB13">[http://www.dagbladet.no/kultur/veike-blaserte-og-selvopptatte/62828256 «'Veike, blaserte og selvopptatte'»]; Dagbladet, 17.6.2013. Intervju med Tone Selboe</ref> Avhandlingen «Kvinden i Litteraturen» fyller det meste av ''Fra de Stummes Leir'' (1877). I sin litteraturkritikk gjennomførte Camilla Collett en rent moralsk lesning. Hun sympatiserte med den kvinnelige hovedpersonen og anklaget de forfatterne som ikke leverte det hun betraktet som sanne skildringer.<ref name="NBL"/> Hun drøfter særlig «En nys udkommen europæisk Literaturhistorie», som må være [[Georg Brandes]]' ''Hovedstrømninger i det 19. aarhundredes literatur''.<ref name="NBL"/> «Som essayist bedriver Collett en integrert litteraturkritikk og -historie, hele tiden med skarp brodd mot tidstypiske oppfatninger og stivnede forestillinger. At det er Georg Brandes hun utfordrer aller mest, viser med hvilken selvfølgelighet hun opptrådte på den litterære scenen. Med sin kritiske påståelighet og polemiske vilje holder hun Brandes’ ''Hovedstrømninger'' for publikum og peker på alle de vinterbleke punktene av sjåvinisme som har fatt være i fred under et dekke av mannlig vilje, kraft og melankoli. Søkelyset hun kaster på generaliseringene er blendende, og avstedkom flere vitnesbyrd om at Brandes selv syntes de var sviende.»<ref>Sigurd Tenningen. «[https://morgenbladet.no/boker/2013/en_uomgjengelig_essayist En uomgjengelig essayist]». ''Morgenbladet'', 20.5.2013</ref>

I reisebrevet «Berlins gader», som ble publisert i ''Illustreret Nyhedsblad'' 1863, drøftet hun kvinners liv i lys av tanken om byen som offentlig scene. Det å ta en spasertur på boulevarden ble brukt som en metafor for å ta del i livet.<ref name="TS13"/><ref>[[Tone Selboe]]. «[http://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/1951 Camilla Collett og retten til å gå]» ''Nordlit, Nr. 13 (2003): Festskrift til Nils Magne Knutsen</ref>

Forfatteren [[Henrik Jæger]] skrev en artikkel om Collett i ''Nordisk Tidsskrift'' (1877) og beskrev forfatterskapet som «Tungsind, Grubleri, Selvfordybelse og atter Selvfordybelse.». Collett svarte med artikkelen «Et Gjenmæle»; hun tilbakeviste Jægers påstander og framstilte seg selv som en forfatter som tegner kvinnevirkeligheten slik den egentlig er, slik mennene ikke vil se den.<ref name="NBL"/>

Collett var en av Norges tidligste forkjempere for kvinners rettigheter. Hun kjempet ikke for politiske reformer, men for respekt og likeverd, og hun ble en viktig inspirasjonskilde for kvinnebevegelsen i Norge.<ref name="SNL"/>  I 1874 var hun initiativtaker til [[Kristiania Læseforening for Kvinder|Læseforeningen for Kvinder]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Gro Hagemann]], [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/mennesker/1502-kvinneemansipasjon.html «Kvinneemansipasjon»]. Lest 10. mar. 2017.</ref> I essaysamlingen ''Mot strømmen'' (1879) skrev hun om temaer som prostitusjon, enkers kår og dyrenes sak. Hun skrev også om usunne damemoter, husmortilværelsen, ball og lettsindige forlovelser. Et gjennomgangstema i boka er at menn har et nedlatende syn på kvinner, og at kvinnene selv har for lav selvfølelse og for lite selvrespekt.<ref name="stemme"/>