Redigerer Calmeyergatemøtet (avsnitt)

===Vedtak===
Møtet vedtok to resolusjoner og ett lovforslag.

====Første resolusjon====
Den første resolusjonen som ble vedtatt, var delt sju ledd, som alle ble stemt over separat. Dette gjorde at noen av leddene ikke var støttet av alle organisasjonen som var tilstede.

#Det ble enstemmig vedtatt at man skulle holde seg tro mot [[Bibelen]]s ord «[i] denne farlige tid da den liberale teologi berøver vort folk tilliden til Guds aabenbarede ord».
#Man var opprørt over samarbeidet med liberale teologer som hadde funnet sted på møtet i Drammen, og la ned en «en bestemt protest mot et saadant samarbeide, som kun kan tjene til at styrke den liberale teologis stilling». Dette skjedde mot en stemme. Denne stemmen kom fra R. Pedersen fra Norges kristelige ungdomsforbund.
#I kampen mot liberalteologi var man enige om følgende punkter:
#:'''a)'''Man var enige, mot to stemmer  om å bare velge dem man mente stod «paa Skriftens grund» som arbeidere i [[frivillig arbeid]].
#:'''b)'''Man hevdet [[menighet]]enes rett til selv å kunne forvalte [[sakrament]]ene om presten ikke «vitterlig ikke forkynder det bibelske evangelium».
#:'''c)'''Man var enige om å gjøre sitt beste for å fylle skolene med lærere som var enige med deres sak. I de tilfeller der man ikke klarte dette, hevdet man at foreldre sto fritt til å ta barna sine ut av religionsundervisningen i skolen. Man var også enige om å jobbe hardt med [[søndagsskole]]arbeid. Dette punktet ble vedtatt mot en stemme.
#:'''d)'''Man vedtok enstemmig å sette igang et opplysningsarbeid for å opplyse folket om liberalteologien, slik at folk kunne ta stilling mot denne.
#Møtet slo så enstemmig fast at det viktigste redskapet i kampen mot den liberale teologien var de frivillige organisasjonenes arbeid. Man «enes derfor om at selvstændiggjøre og styrke disse, saa de ved Guds naade kan bære vort folk gjennem den nyrationalistiske bølge, som nu skyller ind over os.» Et av de viktigste grepene i dette, var videre støtte til Menighetsfakultetet, og styrking av den kristne pressen.
#Enstemmig slo man fast at man var bekymret for en kirke som «ansætter professorer, prester og lærere, som forkynder og lærer stik i strid med kirkens bekjendelse». Man vedtok ikke noen handlingsplan, men sa at hva som videre skjedde med dette, var avhengig av hva som skjedde med den liberale teologi.
#Møtet nedsatte en komite for å overvåke dette, og eventuelt kalle inn til et nytt møte.
#Punkt sju var en [[bønn]] om styrke i arbeidet.

====Andre resolusjon====
Andre resolusjon er en uttalelse til kirkemyndighetene om de deltagende organisasjonenes syn på liberalteologien. Resolusjonen er delt opp i fire underpunkter.
#I det første punktet slår man fast at den liberale teologi ble «officielt indvarslet i vor kirke ved dr. Joh.s Ordings utnævnelse til professor i troslære», og at den etter dette har fått større rom i kirken.
#Organisasjonene minner om at de alltid har vært mot denne teologien, og peker på opprettelsen av Menighetsfakultetet som et konkret uttrykk for dette.
#I punkt tre beskrive man hvordan man mener den liberale teologien har drevet «vor kirke ind i en skjæbnesvanger opløsningstilstand.» Man sier også at mange foreldre ikke vil sende sine barn på skole og i kirke der liberalteologi blir lært.
#I punkt fire slår man først fast det som har blitt stående som Calmeyergatemøtets arv, nemlig «at bibel- og bekjendelsestro kristne i vort land aldrig lovformelig maa tvinges til at la sig kirkelig betjene eller sine barn kristelig undervise av prester og religionslærere som fornegter den kristelige tro slik som den er uttrykt i vort eget kirkesamfunds bekjendelsesskrifter.» Man kommer så med flere forslag til hvordan dette kan gjennomføres.
:'''a)'''Enstemmig foreslår man at menighetene får mer å si ved innsettelse av en ny prest.
:'''b)'''Man foreslår enstemmig å holde offentlige menighetsmøter angående ledige prestestillinger, og hvem man vil ha inn i dem.
:'''c)'''Mot 29 stemmer ble det vedtatt å kreve retten til at menigheten skal kunne « kalde en hjælpeprest med like ret til at utføre kirkelige handlinger og bruke kirkehuset som den før ansatte». Dette skal være en mulighet for en menighet som har en prest med en teologi de ikke er enige i.
:'''d)'''Mot to stemmer krever man at foreldrene skal ha rett til å gi sine barn religionsundervisning når lærere eller prester står for liberalteologi.
:'''e)'''Så sier møtet enstemmig at «kirkestyrelsen ikke maa autorisere lærebøker i kristendomskundskap  ved vore skoler som staar i strid med vor kirkes tro og bekjendelse, likesom der ved bessettelsen av stillingerne som religionslærere ved vore skoler — i særdeleshet ved vore lærerskoler — bør lægges en avgjørende vegt paa at vedkommende deler vor kirkes tro.»

====Lovforslag====
Møtet foreslo å endre [[Odelstinget|odelstingsproposisjon]] nr. 47 fra [[1919]]. De ville endre § 1, som hadde med [[stemmerett]] i kirkelige valg å gjøre, i tillegg til å legge til en § 13, der de ville lovfeste menighetenes rett til å ansette hjelpeprester.

Forslaget om endring av § 1, var en reaksjon på lovforslaget som omtrent samtidig var oppe til vurdering i Stortinget. Forslaget fra Calmeyergatemøtet var at bare de som stod i et spesielt [[manntall]] fikk stemmerett. Dette manntallet krevde en personlig erklæring om at man delte den kristne tro.

Møtet foreslo også å endre skolelovene, med å føye til at også foreldre i statskirken skulle kunne få sine barn fritatt fra religionsundervisningen i landsskolelovens § 6 og byskolelovens § 4. De ville i tillegg ha et tillegg til loven om de høiere almenskoler § 7, der det skulle stå at elever i statskirken kunne få fritak for religionsundervisningen.