Redigerer César de Borja (avsnitt)

===Etter kardinalsperioden===
I [[1498]] frasa Cesare seg kardinalsverdigheten, og giftet seg med Carlota de Albret, søsteren til Johan III av Navarra. 

Sammen fikk Cesare og Carlota datteren Louise Borgia, hertuginne av Valentinois (1500–1553), som senere giftet sie med Louis II de la Trémoille, guvernør av Burgund, og sønnen Philippe de Bourbon (1499–1557).

Borgia var far til minst elleve uekte barn.{{tr}} Det ble også spredt rykter om at han skulle ha hatt et incestuøst forhold med søsteren [[Lucrezia Borgia]]. Det oppstoid en rekke overdrevne rykter om ham, noen av dem med i alle fall et snev av sannhet i seg.{{tr}} Både venner og fiender kunne risikere å bli ordinert arsenikk hvis de sto i veien for hans ambisjoner.{{tr}} Etter hvert ble det kjent at en invitasjon til middag hos familien Borgia lett kunne bli ens siste måltid.{{tr}}

Cesare fikk i stand en allianse mellom seg og kong [[Ludvig XII av Frankrike]]. Sammen med kong Ludvigs styrker mardjerte Cesare mot [[Romagna]]. Da Cesare erobret [[Faenza]], tilbød han 17-årige [[Astorre III Manfredi]] en plass i sin hær. Astorre og Cesare kom virkelig godt ut av det sammen, men Astorre utgjorde samtidig en trussel: han var herre av [[Faenza]] i kraft av sin avstamning. Så da Cesare vendte tilake til [[Roma]], fikk han både Astorre og hans yngre bror druknet ved å beordre tunge steiner bundet om deres føtter, hvorpår han lot dem kaste i [[Tiberen]].{{tr}}

Cesare inntok byen [[Urbino]] uten kamp ved pavens hjelp. Planen var enkel: Paven bad om å låne artilleri fra hertugen, hans formodede allierte. I det øyeblikk hertugen hadde sendt artilleriet avsted, var [[Urbino]] forsvarsløs, og Cesare trengte inn i byen.

I 1501 gjorde paven ham til hertug av [[Romagna]]. Alt i alt lyktes han å få titler som hertug av Valentinois og [[Romagna]], fyrste av [[Andria]] og [[Venafro]], greve av Dyois, herre av [[Piombino]], [[Camerino]] og [[Urbino]], [[gonfaloniere]] og militær generalkaptein for den hellige kirke.