Redigerer Bydue (avsnitt)

== Forebygging og bekjempelse ==
[[Fil:RockDoveSpikes.jpg|thumb|Beskyttelse av eiendom med såkalte ''duepigger'' hindrer duene i å ta tilhold der]]
Eliminering av mat, vann, sitte-, hvile- og hekkeplasser er viktig hvis man skal kunne oppnå varig lavt antall av byduer. Man bør oppmuntre folk til ikke å fôre duer i byområder, samt å redusere tilgangen på vannansamlinger som duene drikker av.<ref name="Soleng (2006)"/>

Man bør hindre duer i å komme inn i bygninger, slik at hvile- og hekkeplasser ikke blir tilgjengelig. Dette kan gjøres ved å tette åpne steder med netting. Man må også prøve å eliminere duenes muligheter for å finne sitte-, hvile- og hekkeplasser på selve bygningskonstruksjonen. Dette gjøres ved å sette opp hindringer av bl.a. tråder og vaiere på takutspring, takrenner, [[vannbrett]], bjelker, gesimser, [[lysarmatur]] og andre plasser der fuglene kan sitte. Det finnes også elektriske skinner som gir duene svake [[elektrisk støt|elektriske støt]], og som hindrer duene i å sette seg ned.

=== Feller ===
Enkelte ganger kan det være nødvendig å fjerne byduer. Dette kan gjøres i [[felle]]r som fanger duene levende. Fellene må plasseres i nærheten av sitte-, hvile-, hekke- og spiseplassene. Før fellene aktiveres må det legges ut [[åte]] rundt fellen i 3-4 dager. Etterpå aktiveres fellen, og åte legges inne i fellen. Bruk av levende lokkeduer er ikke tillatt. [[avlive|Avliving]] må skje på en forsvarlig måte. Duene kan også settes fri, men de kommer gjerne raskt tilbake igjen på grunn av sine velutviklede [[instinkt]]er når det gjelder å finne tilbake til [[hjemsted]]et igjen. Bruk av såkalte [[mistnett]], slik [[ringmerke]]re bruker, er også en metode for å fange fugl. Nettet er konstruert slik at fuglene ikke skal se nettet før det er for sent, og de blir dermed liggende i lommer eller sittende fast i nettet. Nettene må plasseres slik at de ikke står i [[sollys]], for da vil fuglene kunne oppdage nettet og unngå det. Videre er det ulik [[maskevidde]] for ulike fuglestørrelser. Effektiviteten er avhengig av erfaringen til personen som setter opp nettene. De må kontrolleres ofte, dvs. hver time. Man trenger tillatelse fra [[Direktoratet for naturforvaltning]] for å benytte mistnett. Det finnes også nett som skytes ut av [[kanon]]er.<ref name="Soleng (2006)"/>

=== Duetårn ===
Utplassering av [[duetårn]] i parker har i enkelte tilfeller vist seg effektivt for å kontrollere antall duer, spesielt når også andre tiltak, som duesikring av bygninger, kontroll av mat- og vanntilgang, gjennomføres samtidig. Disse duetårnene er i prinsippet dueslag for ville fugler. Ved regelmessig å punktere egg, eller fjerne egg og erstatte disse med kunstige narreegg, kan man til en viss grad regulere duebestanden om man har tilstrekkelig med duetårn.<ref name="Soleng (2006)"/>

=== Avskyting og skremsler ===
Nedskyting av duer som eneste kontrolltiltak har ingen langvarig effekt på duebestanden. Uten andre tiltak tar det ikke lang tid før bestanden er tilbake på opprinnelig nivå igjen. I enkelte tilfeller kan imidlertid nedskyting være den eneste, enkleste og raskeste løsningen på problemet. Byduer kan felles uten særskilt tillatelse hele året. [[Politi]]et må gi tillatelse før man bruker [[våpen]] i tettbygd strøk. Ved skadefelling gis det ingen dispensasjon fra kravene i [[Forskrift om våpen og ammunisjon]], og man må være godkjent jeger - men må imidlertid ikke løse [[jegeravgift]]. I [[Forskrift om felling av viltarter]] som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon er det fremsatt som vilkår for skadefelling at:<ref name="Soleng (2006)"/>
* skaden har oppstått i inneværende [[sesong]].
* skaden er av vesentlig økonomisk betydning.
* det på forhånd i rimelig utstrekning er blitt forsøkt andre tiltak for å avverge skade.

Utstyr som er laget for å skremme bort fugler, som f.eks. [[rovfugl]]siluetter, [[ballong]]er, lys- og lydutstyr ser ut til å ha liten eller ingen permanent effekt på byduer.<ref name="Soleng (2006)"/>

=== Kjemisk forebygging og bekjempelse ===
Det finnes en del kjemiske midler som ikke er giftige, men svært klissete, og som brukes for å hindre at fugler setter seg. Disse stoffene mister sin effekt etter hvert, de kan misfarge bygninger, og være en plage for mennesker som må jobbe på bygningen.<ref name="Soleng (2006)"/>

[[Naftalin]] (møllkuler) kan brukes som en [[repellent]] for å få duer ut av f.eks. et [[loft]]. Anbefalt dose er omtrent 2,5 kg pr 60 [[kubikkmeter]] rom. Naftalin har en ekkel lukt også for mennesker, og kan være [[kreftfremkallende]]. Etter en eventuell utdriving av duene må huset sikres for å forhindre at duene kommer tilbake. Utlegging av gift er en del brukt i andre land, men er ikke tillatt i Norge.<ref name="Soleng (2006)"/>