Redigerer Bydel Østensjø (avsnitt)

=== Strøkene i bydelen ===
[[File:Låveveien, Terrasseveien, Axel Brinchs vei (5. mai 2018).jpg|thumb|Rekkehusbebyggelse på [[Skøyenåsen]]. Skøyenåsen har en blandet bebyggelse med både småhus fra før krigen og blokker fra etterkrigstiden.]]

Flestepartene av strøkene i bydel Østensjø er drabantbyer utbygget i [[etterkrigstiden]], selv om bydelen også har lommer av eldre bebyggelse. Strøksoversikten under begynner nordøst for Østensjøvannet og følger klokken rundt vannet.

'''[[Godlia]]''' består av småhus, og ble først utbygget på 1920-tallet. Stedet fikk trikkeholdeplass på [[Østensjøbanen]] i 1926, og [[Golia Velhus|velhus med kino]] i 1935. [[Godlia skole]] åpnet i 1968.<ref name="Godlia-byleksikon" />

'''[[Trasop]]''' ligger øst for Godlia, inn imot Østmarka. Strøket ble bygget ut like etter krigen, og består av to- og firemannsboliger bygget i regi av OBOS (såkalte «[[svenskehus]]»). Trasop Idrettspark og [[Oppsal Arena]] ligger her. [[Trasop skole]] stod klar i 1958, og er igjen i drift fra 1998 etter en stund å ha vært slått sammen med Godlia (da som ''Trasop-Godlia skole'').<ref name="Trasop-byleksikon" />

'''[[Skøyenåsen]]''' har navn etter Skøyen-gårdene. Området ble kjøpt av Aker kommune til boligutbygging i 1910, og fikk forstadsbane i 1926. [[Østensjø skole]] kom i 1917. Området har mest rekkehus, samt blokkbebyggelse fra 1950-tallet i retning Oppsal.<ref name="Skøyenåsen-byleksikon" />

[[File:Oppsal sett fra Rognerud - 2012-05-19 at 12-32-45.jpg|thumb|Blokkbegyggelse på [[Oppsal]] med småhus i forgrunnen. Oppsal ble bygget ut i stor skala på 1950- og 1960-tallet, og består av en blanding av blokker og hus.]]
'''[[Oppsal]]''' består av en blanding av blokker, rekkehus og villaer. Navn etter [[Oppsal gård]]. Området ble først utbygget fra ca. 1900, blant annet med [[egne hjem]]-boliger.  Etter andre verdenskrig satte OBOS i gang utbygging i større skala, noe som pågikk hele 1950- og 1960-tallet. [[Oppsal skole]] åpnet i 1954, [[Oppsal kirke]] i 1961, og Oppsal sykehjem i 1975.<ref name="Oppsal-byleksikon" />

'''[[Ulsrud]]''' ble kjøpt av Aker kommune i 1897 for å sikre drikkevannsforsyningen. I mellomkrigstiden kom [[Østmarkseteren]] på Ulsrudåsen og badeplassen ved [[Ulsrudvann]]. [[Ulsrud hageby]] ble utbygget like etter krigen. Ulsrud fikk forstadsbane i 1958, og [[Bøler ungdomsskole]] (senere gjort om til [[Ulsrud videregående skole]]) åpnet i 1964.<ref name="Ulsrud-byleksikon" />
[[Fil:Trolltun01.jpg|thumb|[[Trolltun Borettslag]] på [[Bøler]] huser billedkunstnere, fotografer og kunsthåndverkere, og kalles bare «kunstnerboligene».]]
'''[[Bøler]]''' ble utbygget fra 1954 ved OBOS og [[USBL]] etter en reguleringsplan av [[Preben Krag]] og [[Jens Selmer]]. Blanding av høyhus, småblokker og rekkehus. [[Bøler skole]] ble tatt i bruk 1957, [[Nøklevann skole]] fra 1963. Østensjøbanen ble forlenget hit i 1958, første del av forretningssenteret stod klart i 1960. En midlertidig [[Bøler kirke]] stod klar i 1960, men det var ikke før i 2011 at stedet fikk en ny og permanent kirke.<ref name="Bøler-byleksikon" />

'''[[Bogerud]]''' ligger sydvest for Bøler, og ble bygget ut fra 1958. Strøket består av en blanding av lavblokker, høyblokker og rekkehus. [[Den norske Eterfabrikk]] (etablert 1900) ligger også her. Strøket har navn etter Bogerud gård.<ref name="Bogerud-byleksikon" />
[[File:Rustadgrenda Rustadsaga.jpg|thumb|[[Rustad]] ligger  i skogkanten, og består av småhus og lavblokker.]]
'''[[Rustad]]''' ble utbygget samtidig som Bogerud, og består av småhus og lavblokker. [[Rustad skole (Oslo)|Rustad skole]] ble innviet i 1967, [[Skullerud skole]] i 1972. Navn etter [[Rustad gård]], en periode i [[Thomas Heftye (1822–1886)|Thomas Heftyes]] eie.<ref name="Rustad-byleksikon" />

'''[[Skullerud]]''' er bydelens sydligste strøk, og består av boliger og industri. Stedet hadde opprinnelig sagbruk, kjent fra 1600-tallet. Boligutbyggingen tok til i 1964. I 1967 kom Østensjøbanen hit, og [[Skullerud stasjon]] var lenge linjens endestasjon.<ref name="Skullerud-byleksikon" />

'''[[Langerud]]''' har navn etter Langerud-gårdene, og ble utbygget på 1950-tallet. Mesteparten av bebyggelsen er rekkehus, blant annet på Lille Langerud. Langerud sykehjem stod klart i 1976.<ref name="Langerud-byleksikon" />
[[File:Abildsø 2012-04-29.JPG|thumb|Småhusbebyggelse på [[Abildsø]]. I forgrunnen sydenden av Østensjøvannet.]]
'''[[Abildsø]]''' har med [[Abildsø skole]] (1859) bydelens eldste skole. Området fikk småhusbebyggelse fra tidlig på 1900-tallet, og fra 1920 støttet kommunen utbyggingen. [[Abildsø kapell]] ble oppført i 1961, senere revet til fordel for [[Oslo misjonskirke Betlehem]]s Fellesskapshus.<ref name="Abildsø-byleksikon" />

'''[[Ryen]]''' består av en blanding av industri og boliger. Det var noe bebyggelse her fra 1920, men stedet var i hovedsak ikke utbygget ved krigens slutt. Boligbebyggelsen består av blokker fra 1950-tallet, som glir over i vestre Manglerud. Blant industribedriftene på Ryen er [[Philips|Philips Norge]], [[Møllergruppen]] og T-banens verksteder. Stedet har navn etter Ryen gård, revet 1983 for å gi plass til et alders- og sykehjem.<ref name="Ryen-byleksikon" />
[[File:Wetlesens vei, Rugveien (5. mai 2018).jpg|thumb|Blokker på [[Manglerud]].]]
'''[[Manglerud]]''' har navn etter Manglerud-gårdene. Stedet ble utbygget 1952-1963 med 3200 leiligheter, i hovedsak blokker og rekkehus. Forstadsbane i 1957 ([[Lambertseterbanen]]), [[Manglerud kirke]] stod klar i 1963. [[Manglerud Senter]] åpnet i 1966. I 1968 ble [[Manglerud politistasjon]] opprettet; denne dekker Oslos sydøstre bydeler.<ref name="Manglerud-byleksikon" />

'''[[Rognerud]]''' er et boligområde nord for Østensjøvannet. Det har navn etter gården Rognerud, opprinnelig en husmannsplass under Manglerud. Dagens bebyggelse består av småhus.<ref name="Rognerud-byleksikon" />

'''[[Høyenhall]]''' var opprinnelig en løkke eid av [[Peter Wessel Wind Kildal|P.W.W. Kildal]], med landets største frukthage. Fra 1890-tallet ble området industrialisert, blant annet med et teglverk. Fra 1920-tallet ble Høyenhall utparsellert, og mesteparten av dagens bebyggelse er villaer fra 1950-tallet.<ref name="Høyenhall-byleksikon" />

'''[[Bryn]]''' er et industri- og boligområde som delvis ligger i bydel Østensjø. [[Hovedbanen]] ble lagt igjennom Bryn i 1854, noe som sammen med den gunstige beliggenheten ved fossefallene i [[Alnaelva|Alnaelven]] førte til industriutbyggingen i området. Kjøpesenteret [[Bryn Senter]] (åpnet 1992) ligger i bydel Østensjø, noe syd for det egentlige Bryn.<ref name="Bryn-byleksikon" />
[[File:Strøk-Østensjø.png|thumb|600px|left|Strøkene i bydel Østensjø. Merk at strøksinndeling alltid vil være noe basert på skjønn.]]
{{clear}}