Redigerer Burundi (avsnitt)

=== Uavhengighet og borgerkrig ===
20. januar 1959 ba Burundis hersker [[Mwambutsa IV Bangiriceng av Burundi|Mwami Mwambutsa IV]] den belgiske koloniministeren om at Ruanda-Urundi skulle bli delt opp i Rwanda og Burundi.<ref name="wein7">Weinstein, W., ''Political Conflict and Ethnic Strategies'', s. 7.</ref> Seks måneder senere ble det dannet politiske partier som ville få oppmerksomhet på uavhengighetssaken og skille Rwanda fra Burundi.<ref name="wein7" /> Det første av disse partiene var [[Union pour le Progrès national]] (UPRONA).

Burundis forsøk på å få uavhengighet var til en viss grad påvirket av uroligheter og etnisk forfølgelse som fant sted i Rwanda. I november 1959 angrep rwandiske hutuer tutsier og drepte dem i tusentall. Mange tutsier flyttet til Burundi og [[Uganda]] for å unngå forfølgelsen.<ref name="people60">''Peoples of Africa'', s.&nbsp;60.</ref> Hutuene tok makten i Rwanda gjennom seier i et belgiskkontrollert valg som ble avholdt i 1960<ref name="BBC">[http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/country_profiles/1068991.stm Timeline: Burundi]. [[BBC]]. 22. april 2008. Lest 8. juni 2008.</ref><ref>[http://www.amnestyusa.org/countries/sudan/timeline_rwanda.pdf Timeline: Rwanda] {{Wayback|url=http://www.amnestyusa.org/countries/sudan/timeline_rwanda.pdf |date=20080626223814 }}. Amnesty International. Lest 12. juli 2008.</ref>

UPRONA, et multietnisk parti ledet av prins [[Louis Rwagasore]], og det [[Kristendemokrati|kristendemokratiske]] partiet PDC ble de viktigste organisasjonene i Burundi-Urundi. Etter at UPRONA vant valget til den lovgivende forsamlingen, ble prins Rwagasore drept i et attentat 13. oktober 1961, angivelig med innflytelse fra de belgiske kolonimaktene.<ref name="state" /><ref>[http://web.africa.ufl.edu/asq/v7/v7i1a5.htm Ethnicity and Burundi’s Refugees]   {{Wayback|url=http://web.africa.ufl.edu/asq/v7/v7i1a5.htm |date=20090105110647 }}. ''African studies quarterly: The online journal for African Studies''. Lest 12. juli 2008.</ref>

Landet erklærte seg uavhengig 1. juli 1962,<ref name="state" /> og skiftet formelt navn fra Ruanda-Urundi til Burundi.<ref>Cook, C., ''What Happened Where'', s. 281.</ref> Mwami Mwambutsa IV ble utnevnt til konge.<ref name="BBC" /> Den 18. september 1962, bare to måneder etter å ha erklært seg uavhengig fra Belgia, ble landet med i FN.<ref>[http://www.un.org/News/Press/docs/2006/org1469.doc.htm United Nations Member States]. 3. juli 2006. Lest 22. juni 2008.</ref>

Ved uavhengigheten etablerte man et [[konstitusjonelt monarki]], og både hutuer og tutsier var representert i parlamentet, men da kong Mwambutsa utnevnte en tutsi til statsminister, følte hutuene, som hadde majoriteten i parlamentet, seg lurt. Et kuppforsøk utført av det hutudominerte politiet ble nådeløst slått ned av hæren under ledelse av en tutsioffiser, kaptein [[Michel Micombero]].<ref name="news.bbc.co.uk">{{cite news| url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/country_profiles/1068991.stm | work=BBC News | title=Timeline: Burundi | date=25. februar 2010 | accessdate=27. april 2010}}</ref> Da Pierre Ngendandumwe, en hutu som var statsminister, ble drept i 1965, førte dette til en serie angrep på tutsiene fra hutuer, angrep styresmaktene slo kontant tilbake i frykt for at tutsier skulle bli drept av hutuer som ville gjøre det samme som hadde blitt gjort i Rwanda. Både militæret og politiet ble nå lagt under tutsikontroll.

Mwambutsa ble avsatt av sin sønn, [[Ntare V av Burundi]], i 1966. Samme år avsatte kaptein Michel Micombero Ntare, avskaffet monarkiet og erklærte landet for [[republikk]], selv om det i praksis var et militærregime.<ref>http://www.state.gov/r/pa/ei/bgn/2821.htm</ref>

I 1972 ble det dannet en hutuorganisasjon under navnet Umugambwe w'Abakozi b'Uburundi eller Burundis arbeiderparti (UBU). Denne gjennomførte systematiske angrep på etniske tutsier med det erklærte mål å utrydde hele gruppen.<ref>Marc Manirakiza, ''Burundi : de la révolution au régionalisme, 1966-1976'', Le Mât de Misaine, Bruxelles, s 211–212, 1992.</ref> Militærregimet svarte med represalier mot hutuer i stor skala. Det totale dødstallet har aldri blitt bekreftet, men anslag for begge voldsbølgene sammen skal ligge på over 100 000, med et tilsvarende antall [[asylsøker]]e i [[Tanzania]] og Rwanda. I{{når}} ledet en annen tutsioberst, [[Jean-Baptiste Bagaza]], et blodløst kupp og gjennomførte forskjelluge reformer. En ny grunnlov som holdt Burundi som en ettpartistat, ble fremlagt i 1981.<ref name="news.bbc.co.uk" /> I august 1984 ble Bagaza valgt som statsoverhode. I sitt styre undertrykte han politiske motstandere og kuttet ned på religionsfriheten.

Major [[Pierre Buyoya]], en tutsi, kastet Bagaza i 1987 og opphevet grunnloven, oppløste de politiske partiene og gjenninsatte militærstyret.<ref name="news.bbc.co.uk" /> Anti-hutupropaganda ble spredt av restene av UBU fra 1972 som hadde reorganisert seg under navnet PALIPEHUTU i 1981. Dette førte til drap på tutsibønder i de nordlige områdene Ntega og Marangara i august 1988. Dødstallene ble anslått til 5000 av myndighetene, men noen internasjonale organisasjoner mener dette er et for lavt tall.

Det nye regimet slo ikke tilbake med hard hånd, slik det hadde blitt gjort i 1972, men tilliten det vant, gikk snart tapt da man utstedte et amnesti for dem som hadde tatt initiativ til, utført og tatt ansvar for drap på etnisk grunnlag, noe som tilsvarer [[folkemord]] i internasjonal rett. Mange analytikere anser denne perioden som begynnelsen på det som blir omtalt som «straffefrihetskulturen», mens andre anser dette for å ha startet i 1965 eller 1972 da opprøret fra en liten og lett identifiserbar gruppe hutuer utløste store massakrer av tutsier.

Som et etterspill for drapene skrev en gruppe intellektuelle hutuer et åpent brev til Pierre Buyoya hvor de bad om større huturepresentasjon i administrasjonen. De som skrev under på brevet ble fengslet, men noen få uker senere utnevnte Buyoya en ny regjering med like mange hutuer som tutsier og med en hutu, Adrien Sibomana, som statsminister. Buyoya utnevnte også en kommisjon som skulle jobbe med nasjonal enhet.a<ref name="news.bbc.co.uk" /> I 1992 ble det fremmet en ny grunnlov som skulle sikre et flerpartisystem,<ref name="news.bbc.co.uk" /> noe som førte til at det brøt ut borgerkrig.

Anslagsvis 250 000 mennesker ble drept mellom 1962 og 1993.<ref>Hagget, Peter. ''Encyclopedia of World Geography''. Tarrytown, New York: Marshall Cavendish, 2002. ISBN 0-7614-7306-8.</ref> Siden Burundis uavhengighet i 1962 har det vært to hendelser som har blitt kalt for [[Folkemordet i Burundi|folkemord]] i landet. Både massedrapene av hutuer av den tutsidominerte hæren i 1972,<ref>Staff. [http://www.preventgenocide.org/edu/pastgenocides/burundi/resources/ pastgenocides, Burundi resources] på nettsiden [[Prevent Genocide International]] lister opp de følgende ressursene:

* Michael Bowen, ''Passing by;: The United States and genocide in Burundi'', 1972, (Carnegie Endowment for International Peace, 1973), 49 sider.
* René Lemarchand, ''Selective genocide in Burundi'' (Report – Minority Rights Group ; no. 20, 1974), 36 sider.
* Rene Lemarchand, ''Burundi: Ethnic Conflict and Genocide'' (New York: Woodrow Wilson Center and Cambridge University Press, 1996), 232 sider.
* Edward L. Nyankanzi, ''Genocide: Rwanda and Burundi'' (Schenkman Books, 1998), 198 pp.
* Christian P. Scherrer, ''Genocide and crisis in Central Africa : conflict roots, mass violence, and regional war''; foreword by Robert Melson. Westport, Conn. : Praeger, 2002.
* Weissman, Stephen R. "[http://www.usip.org/pubs/peaceworks/pwks22.html Preventing Genocide in Burundi Lessons from International Diplomacy]   {{Wayback|url=http://www.usip.org/pubs/peaceworks/pwks22.html|date=20090311024548}}", [[United States Institute of Peace]]
</ref> og massedrapene av tutsier utført av hutubefolkningen i 1993 blir beskrevet som folkemord i sluttrapporten til den internasjonale kommusjonen for Burundi i 2002.<ref name="ICIBFR-85-496">International Commission of Inquiry for Burundi (2002). Paragraf 85,496.</ref>