Redigerer Bunad (avsnitt)

== Moderne bruk av bunad og folkedrakt i Norge ==

=== Rekonstruksjoner og konstruksjoner ===
[[Fil:Oppdal and Nord Gudbrandsdals bunad.jpg|thumb|Mannsbunader fra [[nordre Gudbrandsdalen]] og kvinnebunad fra [[Oppdal]] konstruert på 1930-tallet. Bunadene gir inntrykk av å være «bondedrakter», men kan ha liten forankring i virkelige folkedrakter, som den uhistoriske bunadsveska på bildet. Moderne bunader er dessuten utformet mer ensartet enn tradisjonelle folkedrakter og avgrenset til festbruk.<ref name="SNL Aagot Noss"/>{{byline|Ca. 2005}}]]
Det var folkedansbevegelsen tidlig på 1900-tallet som begynte med både rekonstruksjoner og konstruksjoner av drakter, til dels basert på lokale tradisjoner, og samtidig gav disse plaggene navnet «bunad». Hulda Garborg og [[Klara Semb]] var sentrale i dette arbeidet. Dette arbeidet hadde imidlertid sin bakgrunn i en generell interessebølge for folkedrakter som man fant i nasjonalromantiske miljøer i hele Skandinavia og Tyskland fra slutten av 1800-tallet.

I det tidlige arbeidet med å skape nye «bunader» brukte man flere kilder, blant annet gamle, eksisterende drakter og billedmateriale slik som [[Johan F. L. Dreier]]s folkedraktakvareller og [[Johann Heinrich Senn]]s [[kobberstikk]] av Dreiers arbeider fra starten av [[1800-tallet]]. Draktene som ble laget, var imidlertid ofte ikke autentiske rekonstruksjoner, men forenklede utgaver. Samtidig begynte man et systematisk arbeid for å lage nye drakter, ofte nokså fritt basert på tradisjon. Mange «lokale» bunader ble laget etter samme mal, og med små variasjoner. Mange av draktene som i dag selges som «bunader», er i stor grad konstruert på 1930- og 1940-tallet, eksempelvis «Oslobunaden» fra 1947.

Det er folkedraktene som er forbildet for bunadene, og mange av dem gjenspeiler, i større eller mindre grad, felles europeiske klesmoter fra 1700-tallet og tidlig 1800-tall, pluss forkleet som var et moteplagg på 1500-tallet. Folkedrakter fra Norge har derfor store likhetstrekk med folkedrakter fra andre land som Danmark, Sverige og Tyskland.

I [[1947]] ble det opprettet en offisiell institusjon for å veilede i spørsmål angående norske bunader – «Landsnemnda for Bunadspørsmål» (nå kjent som [[Norsk institutt for bunad og folkedrakt]])

I tiden mellom 1930- og 1950-tallet ble det gradvis vanlig i noen miljøer å bruke bunad som klesdrakt ved feiring av høytidsdager; for eksempel nasjonaldagen ([[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]]) eller bryllup. Rundt halvparten av kvinnene i Norge velger bunaden på [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]]. Bunader (og [[folkedrakt]]er) er også sterkt tilknyttet [[folkedans]] og [[folkemusikk]].<ref>Aftenposten: ''[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3652827.ece Bunad er festplagg nummer én]'', 16. mai 2010</ref>

De mest populære bunadene er fra [[Gudbrandsdalen]], [[Hardanger]], [[Telemark]] og [[Nordland]]. I 2013 var det bunader til en verdi av mer enn 30 milliarder kroner i norske hjem.<ref>[https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article7562263.ece Camilla Kilnes: «Nordmenn har bunader til over 30 milliarder i sine hjem»,] {{Wayback|url=https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article7562263.ece |date=20211021135505 }} ''[[Adresseavisen]]'' 16. mai 2013</ref>

=== Bunader laget i utlandet ===
Et fenomen de siste årene er såkalte «Kina-bunader», bunader produsert i [[Kina]] og solgt til langt lavere priser enn tradisjonelle norske bunader. Kritikere mener en slik praksis undergraver bunadens status som tradisjonsbasert kulturuttrykk og at man risikerer at bunadkunnskapen og -håndverkstradisjonen i Norge forvitrer.<ref>[http://www.nrk.no/kultur/--bunad-handler-om-ekthet-1.535072 – Bunad handler om ekthet], [[NRK]]</ref>

=== Festdrakter og kjønnsnøytrale drakter ===
Festdrakter er også blitt populære, med friere regler, gjenbruk og redesign og enkle mønstre folk kan sy selv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/astrid-28-syr-sin-egen-festdrakt-derfor-gjor-mange-unge-dette-na/15729674/|tittel=Astrid (28) syr sin egen festdrakt - derfor gjør mange unge dette nå|besøksdato=2023-06-05|dato=2023-05-15|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.itromso.no/nyheter/i/rlbaR3/folk-stroemmer-hit-for-aa-kjoepe-festdrakt-vi-blir-svett|tittel=(+) Sparkjøp opplever stor etterspørsel på festdrakt: – Vi blir nærmest svett|besøksdato=2023-06-05|dato=2023-05-15|fornavn=Louise Holst|etternavn=Andersen|språk=no|verk=itromso.no}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Sy din egen fæstdrakt|etternavn=Bergtun|fornavn=Ingrid|etternavn2=Lysne|fornavn2=Ingrid Vik|etternavn3=Nordén|fornavn3=Mari|etternavn4=Skavlan|fornavn4=Jenny|forfatter4-lenke=Jenny Skavlan|utgiver=Pullman Publishing|år=2023}}</ref> Det er også kommet kjønnsnøytrale bunader som blander uttrykk fra mannsbunad og kvinnebunadene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/disse-bunadene-er-kjonnsnoytrale-1.15948797|tittel=Disse bunadene er kjønnsnøytrale|besøksdato=2023-06-05|dato=2022-04-30|fornavn=Aida|etternavn=Khorami|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://framtida.no/2022/04/23/lagar-kjonnsnoytral-bunad-for-mange-betyr-det-ingenting-men-for-nokre-betyr-det-mykje|tittel=Lagar kjønnsnøytral bunad: – For nokre betyr det mykje|besøksdato=2023-06-05|dato=2022-04-23|fornavn=Nynorsk|etternavn=Pressekontor|språk=nn-NO|verk=Framtida}}</ref>

=== Bunader i lys av EU-regler om materialbruk ===
I 2021 bragte norske medier oppslag om at et nytt [[EU]]-pålegg (som også ville bli gjeldende rett i Norge) kunne føre til at bunader måtte merkes som «miljøversting» blant klesplagg og antrekk, fordi bruk av [[Ull (tekstil)|ull]], [[bomull]] og [[silke]] i bunadene setter størst miljøavtrykk.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/spesial/kampen-om-bunaden-1.15689990|tittel=Kampen om bunaden|besøksdato=2024-02-26|dato=2021-10-21|fornavn=Ingrid Emilie|etternavn=Waaler|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tekstilforum.no/kronikk-miljo-og-baerekraft/eu-truer-bunaden/740387|tittel=Kronikk: EU truer bunaden|besøksdato=2024-02-26|forfattere=Tone Skårdal Tobiassen og Ingunn Grimstad Klepp|dato=2021-10-11|sitat=Innen utgangen av 2022 vil EU at alle produkter som selges i Europa skal merkes med sitt miljøavtrykk, noe som ikke er godt nytt for den norske bunaden.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://environment.ec.europa.eu/news/environmental-footprint-methods-2021-12-16_en|tittel=Environmental footprint methods|besøksdato=2024-02-26|dato=2021-11-16|forlag=EU Commission|sitat=Commission adopts Recommendation to help companies to calculate their environmental performance and manufacture more environmentally friendly products}}</ref> Under [[Arendalsuka]] i august 2022 ble det arrangert en paneldebatt om temaet «Hvor bærekraftig er nå bunaden, egentlig?», der forsker [[Ingun Grimstad Klepp]] erklærte at den aktuelle EU-standarden er bestemt av tekstilindustrien som i hovedsak bruker syntetiske stoffer som [[polyester]], som er basert på [[olje]], og at forurensingen skapt av dette ikke er regnet med i EU-dokumentet det er tale om.<ref>{{Kilde www|url=https://husflid.no/derfor-kjem-bunaden-darleg-ut/|tittel=Derfor kjem bunaden dårleg ut når EU vil miljømerke klede|besøksdato=2024-02-26|forfattere=Noregs Ungdomslag|dato=2022-08-18|forlag=husflid.no|sitat=Bunaden står i fare for å hamne på lista til EU over miljø-uvennlege plagg. Kvifor i all verda gjer han det?, er blant spørsmåla som vart stilt under paneldebatten «Hvor bærekraftig er nå bunaden, egentlig?» under Arendalsuka 2022. (---) Med på paneldebatten var regionkonsulent Vofo Innlandet, Andres Lopez A, som debattleiar, Margrethe Haarr (Sp), Siv Elin Ånestad fra Fremtiden i våre hender, Jon Tølløfsrud Ulberg fra Husfliden Lillehammer, Jan Kløvstad frå Folkeakademiet og Venstre, og Camilla Rossing frå Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt.}}</ref> Leder i [[Norsk institutt for bunad og folkedrakt]], Camilla Rossing, er blant dem som har påpekt at i motsetning til andre plagg anvendes en bunad typisk gjennom mange tiår, og går ofte i arv til nye generasjoner – noe som er en svært bærekraftig praksis.<ref name=":0" />

[[Bunadsgeriljaen]] er en norsk folkebevegelse og medlemsorganisasjon som kjemper for nærhet til medisinske fødetilbud over hele landet.<ref>[https://www.bunadsgeriljaen.no www.bunadsgeriljaen.no]</ref> Protestbevegelsen oppsto i mars 2019 blant kvinner på Nordmøre som kledde seg i bunader da de demonstrerte mot nedleggelse av fødeavdelingen i [[Kristiansund]].<ref>[https://www.nrk.no/mr/_bunadsgeriljaen_-pa-nordmore-1.14518453 NRK om bunadsgeriljaen]</ref>