Redigerer Bukkeblad (avsnitt)

== Bruk ==
Blader og blomster av bukkeblad kan sankes omkring mai–juni, men det er særlig bladene som blir brukt.
Planten inneholder [[glykosid|bitterstoffglykosider]] som kan utnyttes som en bitterdroge hvis bladene tørkes mørkt.
Selv om den inneholder lignende bitterstoffer som [[gulsøte]] (''Gentiana lutea''), smaker den ikke like bittert. Siden innholdet også omfatter andre innholdsstoffer som kan forårsake irritasjoner i mage- og tarmkanalen bør den brukes med forsiktighet.<ref>{{kilde www |tittel = Urtekildens planteleksikon |url = https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/meny_tri.htm |besøksdato = 29. april 2021}}</ref>
Noen av disse stoffene er [[garvestoff]]er, [[saponin]], [[pektin]] og [[Eteriske oljer|eterisk olje]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hoppe, Elisabeth | utgivelsesår = 1992 | tittel = Dyrking og bruk av urter | isbn = 8252711634 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Mortensen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120307559 | side = 188}}</ref>
Bittersmaken utnyttes som smaksetting i brennevin, bitre dråper og [[snaps]] og har vært brukt som erstatning for humle i øl,<ref name="kf">{{ Kilde bok | forfatter = [[Knut Fægri]] | utgivelsesår = 1970 | tittel = Norges planter : blomster og trær i naturen. Bind 2 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060108049 | side = 145-146}}</ref>
ja til og med som erstatning for tobakk.<ref name = pot/>
Mange dyr, slik som elg og rein liker den godt, og den er blitt brukt en del som fôrplante, særlig til gris.<ref name=pot/>

Fra Midt-Norge og nordover er mageplager hos en del husdyr som ku, sau og geit blitt behandlet med uttrekk fra den.<ref name=pot/>
I [[folkemedisin]]en i Norge er bruken av den kjent helt tilbake til 1600-tallet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Blekastad, Hans | utgivelsesår = 1979 | tittel = Naturen som spiskammer | isbn = 8205115583 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091506095 | side =62 | ref = {{SfnRef|Blekastad 1979}}}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Legeplanter på Nordkalotten | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Universitetet i Tromsø | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050606030 | side = 33}}</ref>
På dette området er det i hovedsak fordøyelsessykdommer som har vært behandlet med den, for eksempel forstoppelse, og den har vært anvendt som et «blodrensende» middel.<ref name="pot">{{ Kilde bok | forfatter = [[Ove Arbo Høeg]]| utgivelsesår = 1974 | tittel = Planter og tradisjon | isbn = 8200089304 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013 | side = 80, 453-455}}</ref>
Ut over dette har den blitt anvendt for å lindre gikt, nervøsitet og skjørbuk og for å fremme uteblitt menstruasjon.<ref name="vmp">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Våre medisinske planter | forfatter = [[Ove Arbo Høeg]]| isbn = 8270101567 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det Beste | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021748611 | side = 114}}</ref> Den vanlige metoden for å innta den er ved å bruke små mengder blad i en bitter te.<ref name="kf"/>
Inntil 1963 var planten også brukt innen skolemedisinen mot fordøyelsesbesvær.<ref name="vmp"/> Tradisjonell bruk av tørkede blader som en infusjon i te er på markedet i [[Polen]], og produkter hvor råstoffer fra planten inngår, er på markedet i [[Østerrike]], [[Ungarn]] og i  [[Storbritannia]]. Et utkast til en [[monografi]] er publisert av [[Det europeiske legemiddelbyrået|Komitéen for plantelegemidler (HMPC)]] i 2018 i forbindelse med en utredning og eventuell godkjenning av disse preparatene ellers i EU.<ref>{{kilde www |tittel = (Draft) Assessment report on Menyanthes trifoliata L., folium |url = https://www.ema.europa.eu/en/documents/herbal-report/draft-assessment-report-menyanthes-trifoliata-l-folium_en.pdf |besøksdato = 2. mai 2021 |utgiver = [[Det europeiske legemiddelbyrået|HMPC]] |url-tilgang = åpen |språk = en}}</ref>

De tykke jordstenglene har også tjent som mat i nødstid. Ifølge [[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]] var den blant befolkningens viktigste kilder til spiselige røtter i Norge, i tiden før poteten gjorde det unødvendig å sanke ville planter.<ref>{{ Kilde bok | forfatter= Jens Holmboe | utgivelsesår = 1929 | tittel = Gamle norske matplanter | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos J. Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041604069 | side = 16, 22}}</ref><ref name=Nordal88 />
Røttene inneholder stivelse, men krever behandling for å vaske ut bittersmaken. De ble tørket, malt til mel, skylt og vasket i flere omganger, og deretter blandet med annet mel som melsurrogat, før det til slutt ble brukt i brød, på samme måte som bark i [[barkebrød]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Holmberg, Pelle | utgivelsesår = 1998 | tittel = Cappelens lille fjellflora | isbn = 8202170516 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081504034 | side = 30}}</ref>