Redigerer Bukhara-khanatet (avsnitt)

== Manghit-dynastiets maktovertakelse ==
[[Fil:Registan square Samarkand.jpg|miniatyr|250px|Registan og de tre [[madrasa]]er. Fra venstre mot høyre: Ulugh Beg-madrasaen (bygd 1417–1421), Tilla-Qori-madrasaen (bygd 1646–1660) og Sher-Dor-madrasaen (bygd 1619–1636)]]
Ashtarkhanidene ble erstattet av det usbekiske [[Manghit-dynastiet]] som styrte Bukhara til 1920. Dette dynastiet hadde stadig økt sin innflytelse i løpet av det 17. århundre. Men veksten i deres makt økte vesentlig etter at Khudayar-biy Manghit ble utnevnt til ''ataliq'' i 1712. Hans sønn Muhammad Hakim-biy ble utnevnt til ''divanbegi'' ved hoffet til Abulfaz Khan. I 1715-1716 ble Khudayar-biy avsatt fra sin stilling etter interne uenigheter i forhold til usbek-familien Ibrahim. I 1719-1720, etter at Ibrahim-bey hadde flyktet fra Bukhara, kunne Khudayar-biy, som residerte i [[Balkh]], vende tilbake. I 1721 ble Muhammad Hakim.biy utnevnt til ataliq.

Under kampene mot Afsharid-herskeren i Persia, Nadir Shah i 1740 var det Muhammad Hakim-biy som ledet fredsforhandlingene og som sparte sitt land for krigshandlinger. Han styrket dermed sin stilling, og etter denne tid var Bukhara-khanatet i realiteten styrt av ataliqene fra manghit-klanen; Muhammad Hakim-biy (1740–1743), Muhammad Rakhim (1745–1753) og Daniyal-biy (1758–1785). Khanene var helt avhengig av dem.

I 1747, etter attentatet på Abulfayz Khan, lå makten fullstendig i hendene til ataliq Muhammad Rahim. Frem til 1756 var de nominelle herskerne de mindreårige Abdulmumin Khan (1747–1751), Ubaydallah Khan III (1751–1754) og Abulgazi Khan (1754–1756). Muhammad Rahim selv giftet seg med datteren til Abulfayz Khan. Under Mohammad Rakhim klarte Bukhara-khanatet å ekspandere, og underla seg regionene Hisor, Samarkand, Urgut, Zarafshan-dalen, Kulab, Jizzakh, og Istaravshan. De tre neste årene klarte han også å skaffe seg kontroll over Zomin-distriktet, Panjakent, og Ayni-distriktet.<ref name=":0">{{kilde artikkel |etternavn=Saifi |fornavn=Saifullah |utgivelsesår=2002 |tittel=The khanate of bukhara from C 1800 to russian revolution |url=http://shodhganga.inflibnet.ac.in:8080/jspui/handle/10603/52438 |publikasjon=University}}</ref> Selv om Muhammad Rakhim ikke var direkte etterkommer etter Djengis Khan, så klarte han gjennom sin dyktige politiske og organisasjonsmessige ledelse å overta mmakten fullstendig og til å med ta tittelen ''khan''. Han måtte undertrykke de lokale stammehøvdingene. Han angrep Turghai Murad Burqut, herskeren i Nurota og Miyankal-provinsen mellom Samarkand og Bukhara. Han måtte akspetere Bukharas overherredømme.<ref name=":0" /> I 1753 angrep Rakhim Urgut og la under seg [[Shahrisabz]], Hissar og Kulab. I 1754 innlemmet han Khujand, Tasjkent og Turkestan i khanatet.<ref name=":0" /> I november 1762 kom turen til Charjuy.<ref>{{kilde www |etternavn=Holzwarth |fornavn=Wolfgang |dato=2011 |tittel=COMMUNITY ELDERS AND STATE AGENTS: ĪLBĒGĪS IN THE EMIRATE OF BUKHARA AROUND 1900 |url=https://www.nomadsed.de/fileadmin/user_upload/redakteure/Dateien_Intern/Archiv_AG_1/Eurasian_Studies_8__Holzwarth_.pdf}}</ref><ref name=":1" />