Redigerer
Brevdue
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Brevduen i historien == At kjennskapet og tilliten til brevduens gode orienteringevne ikke er av nyere dato bekrefter blant annet beretningen om [[Noa]] og hans [[Noas ark|ark]] i [[Det gamle testamente]]. Det var en brevdue som vendte tilbake til arken med en [[oliven]]kvist i nebbet, og på den måten forkynte den for Noa at [[syndfloden]] var over og en ny tid skulle begynne. Siden har duen med kvisten blitt et globalt [[fredssymbol]]. Brevduen har fløyet med meddelelser for mennesket i mange tusen år. Fra [[oldtiden]]s [[Lilleasia]] har man vitnesbyrd om at brevduen ble benyttet som budbringer i både fredstid og krigstid. Inskripsjoner i [[Egypt]] forteller at brevduen ble holdt som husdyr og bruksdyr for 5 000 år siden. Skip som ankom egyptiske havner hadde brevduer med som kunne melde tilbake om viktige gjesters ankomst. I det [[Oldtidens Egypt|egyptiske rike]] var det en organisert sivil [[luftpost]] med brevduer. Spredt ut over riket var det anbrakt 49 ''duetårn'', så brevduene kunne fly stafett med beskjeder tvers gjennom landet. Tårnene var anbrakt så den enkelte brevdue ikke behøvde å tilbakelegge lengre luftstrekninger enn ca. 150 kilometer. [[Militær]]t utnyttet egypterne også brevduens ferdigheter. I vakttårn langs grensene anbrakte de kurver med spesielt oppdrettede brevduer som skulle kunne tilbakelegge strekninger på opp mot 600 kilometer med nyheter til [[Farao]], så han kunne holde seg orientert om eventuelle trusler mod riket. Et veggmaleri i [[Ramses III av Egypt|Ramses den 3.]] tempel viser overbringelsen av en slik beskjed til Farao. === Den olympiske brevdue === Fra Egypt spredte bruken av brevduer seg til [[Syria]] og [[Persia]], hvor brevduene fløy med beskjeder om statssaker og med korrespondanse mellom [[Sultan]]en og hans [[embetsmenn]], og ble en medvirkende årsak til at man kunne holde sammen de store rikene. Kong [[Sargon av Akkad|Sargon]] av [[Akkad]] lot alle sine [[kurér]]er ha en brevdue med. I tilfelle problemer, hvor kurerene kunne bli tatt til fange, skulle de sette brevduen fri. Dens hjemkomst var en beskjed til kongen om at han skulle sende en ny kurér avsted. Også fra [[Kina]] har man vitnesbyrd om bruken av brevduer som budbringere. Fra det [[6. århundre f.Kr.]] har man kjennskap til bruken av brevduer i [[antikkens Hellas]] som det første sted i [[Europa]]. Ved de [[Antikkens olympiske leker|antikke olympiske leker]] var det brevduer som fløy resultatene fra konkurransene ut til omverdenen, og fra samme tid forteller den greske dikteren [[Anakreon]] at kongen sendte kjærlighetsbrev til sin elskede med brevduer. Den [[Romerriket|romerske]] historikeren [[Plinius den eldre]] forteller at hærføreren [[Decimus Junius Brutus]] under [[beleiringen av Modena]] i [[43 f.Kr.]] holdt [[Romersk konsul|konsulene]] i [[Roma|Rom]] underrettet om slagets gang ved hjelp av brevduer. [[Plinius den yngre]] skriver i et brev til sin onkel at «Folk er gale etter duer her, de betaler opp til to gullstykker for et par». Det største av datidens romerske duehold, ''Columbari'', skulle etter sigende ha huset ikke mindre enn {{nowrap|2 500}} par duer som ble passet og trenet av spesielt utdannede [[slave]]r. === Med på korstogene === Senere, i [[732]], ble meldingen om den franske [[feltherre]]n [[Karl Martell]]s seier i [[slaget ved Poitiers]] sendt ut med en brevdue. Beskjeden, som var skrevet på et sammenrullet stykke [[papyrus]], lød: «Sarasenerne er beseiret». Bruken av brevduer ble likevel ikke umiddelbart et europeisk anliggende. Derimot har man ved [[arkeologi]]ske utgravninger funnet steintavler med reglementer og anvisninger som forteller hvordan bruken av brevduer var satt i system som posttjeneste mellom [[Bagdad]] og byene i Syria på [[1100-tallet]]. Det var først med [[korstog]]ene, [[Vest-Europa|vesteuropeerne]] igjen for alvor gjorde bruk av brevduer i krigstjeneste. [[Rikard I av England|Richard Løvehjertes]] [[korsfarer]]e fanget en brevdue som bar en meddelelse om at [[muslim]]ske styrker var på vei for å bryte de [[Kristendom|kristnes]] beleiring av [[Ptolemais]]. Korsfarerne forfalsket meldingen så den i stedet fortalte at de muslimske styrkene ikke ville kunne hjelpe de beleirede, og lot brevduen fly videre til Ptolemais med den. Byen overga seg derfor til Richard Løvehjertes menn, som dermed kunne innta og befeste den. Da den muslimske hæren endelig kom Ptolemais til unnsetning, hadde de ingenting å stille opp med. Byen var under korsfarernes kontroll. Det var også brevduer som i [[1249]] kunne melde om den franske kong [[Ludvig IX av Frankrike|Ludvig IX]]s landgang ved [[Damietta]] i Egypt, da han deltok i det [[sjuende korstog]], og det var også en brevdue som brakte nyheten om hans nederlag ved [[Mansura]] i april [[1250]]. === Brevduen i Europa === [[Fil:Junge Frau mit Taubenpost.jpg|thumb|Den østerrikske kunstneren [[Friedrich von Amerling]]s bilde av en ung orientalsk kvinne med en brevdue som har overbrakt henne en beskjed.]] I deler av Europa var det lenge kun forbeholdt de [[adel]]ige og de [[geistlig]]e å holde brevduer, og fra kilder vet man at det ble gjort stor bruk av denne form for kommunikasjon. Først etter den [[franske revolusjon]] i [[1789]] ble det tillatt for den menige mann å holde duer. Også privatøkonomisk har brevduen hatt stor innflytelse. En av napoleontidens største private formuer ble grunnlagt på den [[London Stock Exchange|engelske børsen]] ved hjelp av brevduer. Den engelske bankmannen [[Nathan Mayer Rothschild]] bygde opp en brevduetjeneste i Europa som kunne holde ham orientert om nyheter som hadde verdi for bankverdenen. Med brevduene fikk han beskjed om [[Napoleon 1. av Frankrike|Napoleons]] nederlag ved [[Slaget ved Waterloo|Waterloo]] tre dager før nyheten nådde den engelske regjeringen. Det har blitt påstaått at Nathan Mayer Rothschild så spredte ryktet om at England hadde tapt slaget ved Waterloo og at dette ryktet medførte at kursene på engelske statspapirer styrtet. Rothschild skulle så ha kjøpt opp alt han kunne komme over. Da nyheten om Napoleons nederlag endelig nådde [[London]], og kursene igjen steg, satt Rothschild igjen med en enorm fortjeneste. Dette har imidlertid vist seg å ikke være sant.<ref>Victor Rothschild – "The Shadow of a Great Man" in ''Random Variables'', Collins, 1984.</ref> I England benyttet man på [[1800-tallet]] brevduer til å fly resultatene fra [[veddeløpsbane]]ne til byen. En av disse rutene gikk fra [[Epson]] til London, en strekning på ca. 25 kilometer som kunne tilbakelegges på drøye 25 minutter av en veltrent due. Brevduer ble også benyttet av de store [[avis]]ene. Den engelske avisen ''[[The Times]]'' organiserte i [[1837]] en duepost mellom Paris og [[Boulogne-sur-Mer|Boulogne]] ved den franske [[Atlanterhavet|atlanterhavskysten]], og i [[1844]] hadde også aviser i [[Antwerpen]] og [[Brussel]] i [[Belgia]] forbindelse med Paris via brevduer. Den [[Tyskland|tyske]] avisen ''[[Kölnische Zeitung]]'' utstyrte sine utsendte korrespondenter med brevduer så de raskt kunne sende viktige nyheter hjem til redaksjonen. ==== Beleiringen av Paris ==== [[Fil:Pigeon Messengers (Harper's Engraving).png|thumb|Illustrasjon fra ''Harper's New Monthly Magazine'' i 1873 som viser brevduer med meddelelser.]] Skjønt [[Samuel F. B. Morse|Samuel Morse]] allerede den [[24. mai]] [[1844]] hadde prikket beskjeden ''«What hath God wrought»'', med sitt [[Morsealfabetet|morsealfabet]] var nettet av [[telegraf]]linjer i 1850 ennå ikke fullt utbygd i Europa. Det var et «hull» i linjen mellom [[metropol]]ene [[Paris]] i [[Frankrike]] og [[Berlin]] i [[Tyskland]]. Dette «hullet», som fysisk befant seg mellom [[Brussel]] i [[Belgia]] og [[Aachen]] i Tyskland, utfylte den tyskfødte, britiske [[journalist]]en [[Paul Julius Reuter|Julius Reuter]] med en brevduetjeneste, så han hurtigere kunne få de siste kursene fra børsen i Paris – den viten kunne det tjenes penger på – og brevduetjenesten var så innbringende at Julius Reuter allerede i [[1851]] kunne reise til London og bygge opp det ''[[Reuters]]'' som i dag er et av verdens ledende nyhetsbyråer. Senere, under [[den fransk-prøyssiske krig]] i [[1870]], viste brevduen seg igjen overlegen som budbringer. Da [[Den fransk-tyske krig#Beleiring av Paris|Paris hadde blitt beleiret]] kunne man med brevduer holde [[regjering]]en i [[Tours]] underrettet om situasjonen og selv motta instrukser. Ved hjelp av «moderne» teknikk ble dokumenter og post avfotografert, og bildet ble overført til en tynn [[kollodium]]hinne på størrelse med forsiden av en [[fyrstikk]]eske. En brevdue kunne medbringe 18 av disse hinnene, som tilsammen rommet ca. 70.000 ord, i en beholder. Før Paris ble beleiret hadde man samlet inn mer enn 800 brevduer fra private franske dueslag, og mens byen var beleiret utvekslet man brevduer ved hjelp av [[gassballong]]er, som kunne sendes høyt over fiendens styrker. Under beleiringen var disse brevduene den eneste forbindelsen til omverdenen. Da den [[Sverige|svenske]] oppdagelsesreisende [[Salomon August Andrée]] i [[1897]] la ut på [[Andrées ballongferd|sin ballongferd]], som skulle ha ført ham til [[Nordpolen]], hadde han 36 brevduer med som var betalt og spesialtrent av den svenske avisen ''[[Aftonbladet]]''. Duene skulle slippes i flere omganger med nyheter fra ekspedisjonen. === De militære brevduetjenester === [[Fil:Bus pigeon loft.jpg|thumb|En ombygget buss fra London som fungerte som mobilt dueslag i Belgia og det nordlige Frankrike i første verdenskrig.]] De første egentlige [[militær]]e brevduetjenestene bygde på erfaringene fra Paris, og ble opprettet i [[Russland]] i [[1874]]. Tyskland og [[Østerrike]] fulgte etter i [[1875]], og i [[1878]] hadde man også militære brevduetjenester i Frankrike, [[Italia]], [[USA]] og [[Danmark]]. Militære brevduer trenes etter helt andre prinsipper og metoder enn brevduene som benyttes til kappflyvning, hvor brevduen hele tiden skal vende tilbake til det samme stasjonære dueslaget. Militære brevduer skal kunne finne tilbake til et dueslag som hele tiden skifter oppholdssted mens det følger krigens bevegelser. Derfor lever de hele sitt liv i mobile dueslag, hvor de også trenes. Når ungene har blitt flyvedyktige slippes de en sen ettermiddag fri, før de har blitt foret. Siden brevduene er sultne, og mørket snart faller, flyr de ikke langt fra det mobile dueslaget, men allikevel langt nok til å få et overblikk over det omkringliggende terrenget. Når de vender tilbake til slaget fores de. I løpet av natten flyttes dueslaget til en ny posisjon og rutinen gjentas. På denne måten er brevduene aldri på samme plass to dager i strekk. I begynnelsen flytter man kun det mobile dueslaget 1-2 kilometer om gangen, men gradvis økes avstanden til typisk 10 kilometer. Når brevduene skal i aksjon endres måten de trenes på. Man plasserer det mobile dueslaget ved den lokaliteten det skal brukes, og setter duene i spesielle transportkasser. Hver dag flyttes disse kassene stadig lengre fra dueslaget, og brevduene slippes fri. Etter mindre enn en uke kan brevduene trenes til å finne tilbake til dueslaget over avstander på 100 til 150 kilometer. Nå kan soldater i aksjon ta brevduene med og la dem fly tilbake til dueslaget med etterretninger. === Verdenskrigene === Selv om de moderne kommunikasjonsmidlene hadde blitt mer avanseret, [[Guglielmo Marconi]] hadde blant annet utviklet den trådløse telegrafen og [[radio]]en var i sin begynnelse, spilte brevduen også en viktig rolle i [[verdenskrig]]ene. Under [[slaget ved Verdun]] på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]] i [[1916]] mistet den franske overkommandoen forbindelsen med styrkerne i [[Fort Vaux]]. De voldsomme tyske bombardementene hadde revet over telefon- og telegrafkablene. Den siste meddelelsen man mottok før fortet måtte overgi seg til tyskerne kom med en brevdue. Den døde senere av gassforgiftning, og etter krigen ble det reist en plakett til dens ære ved Fort Vaux. ==== ''Cher Ami'' ==== Den kanskje mest kjente brevduen fra [[første verdenskrig]] er ''Cher Ami'', som fløy 12 oppdrag. En enhet fra det amerikanske ''77th Infantry Division'' hadde den [[3. oktober]] [[1918]] blitt beleiret og isoleret av tyske tropper. Etter to dager med konstante tyske bombardementer var mer enn halvparten av soldatene drept. Major Charles Whittlesey hadde sendt flere brevduer avsted med oplysninger om posisjonen deres i håp om hjelp. Det amerikanske [[artilleri]]et forsøkte å komme enheten til unnsetning med et massivt motbombardement, men lot i stedet granatene regne ned over de innesperrede soldatene. Charles Whittlesey hadde kun en due, ''Cher Ami'', igjen. Den ble utstyrt med en kort beskjed og sendt avsted. Beskjeden lød: : ''"We are along the road parallel to 276.4.'' : ''Our own artillery is dropping a barrage directly on us.'' : ''For heaven's sake, stop it."'' Mindre enn en halv time senere hadde ''Cher Ami'' nådd sitt mål. Beskytningen ble innstilt, og nesten 200 soldater reddet livet. På sitt siste oppdrag ble ''Cher Ami'' hardt såret, men nådde allikevel frem til bestemmelsesstedet med sin meddelelse. Duen var truffet av flere hagl, og mistet det ene benet sitt, men overlevde skadene. Den ble sendt til USA, hvor den døde den [[13. juni]] [[1919]]. ''Cher Ami'' ble tildelt den franske ordenen ''[[Croix de guerre 1914–1918|Croix de Guerre]]'' for sin innsats i krigen. I den franske byen [[Lille]] finnes et krigsminnesmerke for de {{nowrap|ca. 20 000}} allierte brevduene som døde under første verdenskrig. ==== ''G.I. Joe'' ==== [[Fil:United States Army Pigeon Service.jpg|thumb|Soldater ved ''United States Army Pigeon Service'' inspiserer en brevdue.]] Under [[andre verdenskrig]] ble det brukt brevduer i mange steder hos både de allierte og de tyske troppene. Engelske [[bombefly]] medbrakte duer som kunne fly tilbake med de overlevendes posisjon hvis et fly skulle havarere, og engelske [[ubåt]]er kunne benytte brevduer når de var innenfor 300 kilometer fra land, for ikke å bli peilet av tyskerne. Også [[panservogn]]er som skulle bryte gjennom fiendens linjer hadde brevduer med i tilfelle radioforbindelsen ble ødelagt. De amerikanske styrkene alene trente 54 000 duer til krigstjeneste. Den [[Irland|irske]] brevduen ''Paddy'' oppnådde berømmelse da den som den første brevdue fløy over [[Den engelske kanal]] med beskjeden om at de alliertes invasjon av [[Normandie]] på [[D-dagen]] var vellykket. Men den mest kjente brevduen fra andre verdenskrig er ''G.I. Joe'', som ble født den [[24. mars]] [[1943]] i [[Algerie]]. Den tilhørte ''United States Army Pigeon Service'' og utførte operasjoner i både [[Nord-Afrika]] og Italia. Engelske styrker hadde i [[oktober]] [[1943]] inntatt den lille italienske byen [[Calvi Vecchia]]. Det visste ikke de øvrige allierte styrkene, og planen var å bombe byen den [[18. oktober]]. All radiokommunikasjon var brutt sammen, og engelskmennene i Calvi Vecchia kunne ikke få forbindelse med hovedkvarteret og avblåse bombardementet, så man sendte ''G.I. Joe'' avsted med en beskjed om at engelskmennene hadde inntatt byen. Duen nådde fram, og de allierte bombet aldri byen. Det anslås at mer enn ett tusen mennesker dermed reddet livet. I [[1946]] ble ''G.I. Joe'' tildelt utmerkelsen ''[[Dickin-medaljen|Dickin Medal]]'', som gis til dyr som har reddet liv. Den døde den [[3. juni]] [[1961]] i [[Detroit]].<ref>[http://www.pigeonclubsusa.com/faircount_facts_info_gijoe.htm PigeonClubsUSA.com: G.I Joe] {{Wayback|url=http://www.pigeonclubsusa.com/faircount_facts_info_gijoe.htm |date=20070702131821 }} ''(fortellingen om G.I Joe)''</ref> Den omfattende bruken av brevduer betød at man på både tysk og alliert side hadde soldater hvis oppgave det var å skyte motpartens duer, og det ble også oppdrettet [[falk]]er og [[hauk]]er som skulle innhente og drepe brevduene. ==== Brevduer som fikk ''Dickin Medal'' ==== [[Dickin-medaljen|Dickin Medal]] ble tildelt flere duer under og etter førte- og andre verdenskrig.<ref>[http://www.pdsa.org.uk/dickinmedal_3.html PDSA – PDSA Dickin Medal: Pigeons – Roll of Honour] {{Wayback|url=http://www.pdsa.org.uk/dickinmedal_3.html |date=20070928015121 }}</ref> Her følger en oversikt med begrunnelsene: {| | * 1943: NEHU.40.NS.1 – ''Winkie'' * 1943: SURP.41.L.3089 – ''White Vision'' * 1943: 1263 MEPS 43 – ''Tyke'' også kjent som ''George'' * 1944: NPS.41.NS.4230 – ''Beach Comber'' * 1944: NPS.42.31066 – ''Gustav'' * 1944: NPS.43.9451 – ''Paddy'' * 1945: NURP.36.JH.190 – ''Kenley Lass'' * 1945: NPS.41.NS.2862 – ''Navy Blue'' * 1945: NPS.42.NS.44802 – ''Flying Dutchman'' * 1945: NURP.41. A.2164 – ''Dutch Coast'' * 1945: NURP.38.EGU.242 – ''Commando'' * 1945: NURP.40.GVIS.453 – ''Royal Blue'' * 1945: NPS.43.29018 – ''Ruhr Express'' * 1945: NPS.42.NS.15125 – ''William of Orange'' * 1945: NPS.42.21610 – ''Scotch Lass'' * 1945: NU.41.HQ.4373 – ''Billy'' | * 1945: 41.BA.2793 – ''Broad Arrow'' * 1945: NPS.42.NS.2780 – ''(ukjent navn)'' * 1945: NPS.42.NS.7524 – ''(ukjent navn)'' * 1945: NPSNS.42.36392 – ''Maquis'' * 1945: NURP.40.WCE.249 – ''Mary'' * 1946: NURP.41.DHZ56 – ''Tommy'' * 1946: NURP.39.SDS.39 – ''Al Alone'' * 1946: 42WD593 – ''Princess'' * 1946: NURP.37.CEN.335 – ''Mercury'' * 1946: NURP.38.BPC.6. – ''(ukjent navn)'' * 1946: USA43SC6390 – ''G.I. Joe'' * 1947: NURP.41.SBC.219 – ''Duke of Normandy'' * 1947: NURP.43.CC.1418 – ''(ukjent navn)'' * 1947: DD.43.T.139 – ''(ukjent navn)'' (brevdue fra ''Australian Army Signal Corps'') * 1947: DD.43.Q.879 – ''(ukjent navn)'' (brevdue fra ''Australian Army Signal Corps'') * ????: NURP39.NPS.144 – ''Cologne'' |} === Brevduetjeneste i nyere tid === I den [[India|indiske]] delstaten [[Orissa]] hadde politiet fra [[1949]] til [[2005]] et korps av brevduer som skulle melde om [[flodbølge]]r, [[jordskjelv]] og andre [[naturkatastrofe]]r, når de vanlige kommunikasjonslinjene ble ødelagt. Det var fortellingen om brevduen ''Paddy'' som var den direkte årsaken til at man opprettet denne brevduetjenesten i Orissa. Men utviklingen av [[internett]] og [[Kommunikasjonssatellitt|satellittbasert]] telekommunikasjon gjorde tjenesten overflødig, og den ble nedlagt i 2005.<ref>[http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/article414487.ece Times Onlin: Mobiles send pigeons out to roost] {{Wayback|url=http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/article414487.ece |date=20210214185003 }} ''(artikkel om brevduetjenesten i Orissa)''</ref> Sent i [[1970-årene]] benyttet man i den engelske byen [[Plymouth]] brevduer til å frakte blodprøver fra hospitalet til undersøkelse på laboratoriet. Tolv spesielt utvalgte brevduer bodde fast på laboratoriet, men ble daglig fraktet til hospitalet. Herfra kunne de så returnere til laboratoriet med blodprøvene. På laboratoriet var en klokke forbundet til en fotocelle som registrerte duen når den ankom og varslet det med en ringeklokke. Brevduene var betydelig billigere i drift enn biler, og hadde dessuten den fordelen at de ikke satt fast i trafikkorker.<ref>{{Kilde www |url=http://ftp.bloddonor.dk/fileadmin/Fil_Arkiv/PDF_filer/Donor_Nyt/Donor_Nyt_62.pdf |tittel=Donor nyt, nr 62, 2001 |besøksdato=2007-09-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070927230115/http://ftp.bloddonor.dk/fileadmin/Fil_Arkiv/PDF_filer/Donor_Nyt/Donor_Nyt_62.pdf |arkivdato=2007-09-27 |url-status=død }}</ref> Den [[1. april]] [[1990]] ble det utviklet en spesiell [[Internet Protocol|IP-protokol]], ''[[Request_For_Comments|RFC 1149]] '', som var basert på transport av [[datapakke]]r med brevduer. Protokollen ble kalt ''Carrier Pigeon Internet Protocol'' (CPIP), og ble testet den [[28. april]] [[2001]]. Ni brevduer ble sendt opp på en ca. 5 kilometer lang tur med et [[ICMP Echo Request]], og fire av disse ''pings'' kom i retur med et [[Echo Reply]]. Med et tap av datapakker på 55% og en svartid som lå mellom {{nowrap|3 000 sekunder}} og mer enn {{nowrap|6 000 sekunder}}, har denne formen for datatransmisjon riktignok aldri fått annet enn humoristisk betydning.<ref>[http://www.blug.linux.no/rfc1149/ Bergen Lunux User Group: The highly unofficial CPIP WG] {{Wayback|url=http://www.blug.linux.no/rfc1149/ |date=20111004221306 }} ''(beskrivelse av forsøket med IP over Avian Carriers)''</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon