Redigerer Brev (avsnitt)

=== Den nyere tid ===
{|
|[[Fil:Samuel van Hoogstraten - Zelfportret.jpg|thumb|left|150px|[[Samuel van Hoogstraten]]s [[selvportrett]] med brev ca. 1647.]]
[[Fil:Jacques-Louis David - La Mort de Marat.jpg|thumb|left|150px|[[Jacques-Louis David]]s «[[Marats død]]» fra [[1793]] viser den snikmyrdede [[den franske revolusjon|revolusjonshelten]] [[Jean Paul Marat]] med et brev fra [[Charlotte Corday]].]]
[[Renessansen]] ga en ekstra dytt til utviklingen som ble påbegynt i middelalderen. Man skilte personlige meddelelser (privatbrev) fra forretningsbrev og dokumenter. Latin vek også mer og mer plassen for «vulgærspråk», altså brevskriverens [[morsmål]]. Det varte likevel lenge før latin ble oppgitt til internasjonal brevveksling om [[vitenskap]]elige emner: [[Erasmus|Erasmus av Rotterdam]], [[Johannes Reuchlin]], [[Justus Lipsius]] og mange andre av renessansens [[Humanisme|humanist]]er skrev på latin.

Samtidig med at rik litteratur blomstret opp i [[Italia]] på landets eget språk, ble latin i større grad de dannete italieneres måte å meddele seg på. [[Annibale Caro]]s, [[Bernardo Tasso]]s, [[Pietro Bembo]]s, [[Jacopo Bonfadio]]s og fleres brev ble betraktet som mønstre akkurat som Ciceros, og ble utgitt på trykk. Fra omtrent [[1600]] kommer også [[Frankrike]] med, og fikk snart en rik brevlitteratur. Berømte franske korrespondenter er [[Henrik 4. av Frankrike|Kong Henrik 4]], [[Jean-Louis Guez de Balzac]], [[Vincent Voiture]], [[René Descartes]] og en mengde kvinner på [[1600-tallet]]. Mest kjent av kvinnene er [[madame de Maintenon]], [[Ninon de Lenclos]] og [[madame de Sévigné]]. Andre kjente franke brevskrivere på denne tiden var [[Jean Chapelain]], [[Pierre Bayle]] og [[Nicolas Boileau-Despréaux]]. 

På [[1700-tallet]] var [[Voltaire]], [[Jean-Jacques Rousseau]], [[Denis Diderot]] og den [[Tyskland|tyske]] [[paris]]er [[Friedrich Melchior von Grimm]] kjente brevskrivere. Grimm hadde bl.a. en interessant brevveksling med [[Katharina 2. av Russland]]). På [[1800-tallet]] var [[Napoléon Bonaparte]], [[Pierre-Jean de Béranger]], [[Paul-Louis Courier]] (regnes som en av brevlitteraturens mestere), [[Charles-Augustin Sainte-Beuve]] (''Lettres à la Princesse'') og [[Prosper Mérimée]] (''Lettres à une inconnue'', ''Lettres à Panizzi'') Frankrikes mest kjente brevskrivere. [[Spania]]s fremste brevforfatter i denne perioden var [[José Francisco de Isla]] ([[1703]]&ndash;[[1781]]).

I [[Tyskland]] begynte latin allerede tidlig å fortrenges i [[Hansaen|hansabyenes]] offisielle skriv, i motsetning til i de fyrstelige kanselliers. Det holdt seg imidlertid lenge hos de lærde. Når det tyske språk ble benyttet, var selv begavede og dannede mennesker langt tilbake i brevstil. Det eksisterer likevel unntak: [[Martin Luther]], [[Gottfried Leibniz]] og prinsesse [[Elisabeth Charlotte av Pfalz]] (gift med [[Ludvig 14. av Frankrike]]s bror). Første fra midten av [[1700-tallet]] er den tyske brevstil utviklet fullt: [[Gotthold Ephraim Lessing]]s, [[Johann Joaquim]]s, [[Gottfried August Bürger]]s, [[Johann Wolfgang von Goethe]]s, [[Friedrich Schiller]]s (særlig disse to store dikteres innbyrdes brevveksling), [[Johannes von Müller]]s, brødrene [[Alexander von Humboldt|Alexander]] og [[Wilhelm von Humboldt]]s, [[Friedrich Ludwig Georg von Raumer]]s, [[Bettina von Arnim]]s, [[Rahel Varnhagen von Ense]]s, [[Ludwig Tieck]]s, brødrene [[Karl Wilhelm Friedrich von Schlegel|Karl Wilhelm Friedrich]] og [[August Wilhelm von Schlegel]]s, [[Heinrich Heine]]s og [[Felix Mendelssohn-Bartholdy]]s brev.

I de [[Norden|nordiske land]], særlig [[Danmark]], gikk det omtrent som i Tyskland. Man har bevart en del av [[1500-tallet]]s danske brev, hvor privatbrevet og forretningsbrevet nærmest er sammensmeltet. Karakteristisk ved deres av og til fremtredende djerve [[humor]] er [[Christian IV]]s tallrike brev. Lenger frem på [[1600-tallet]] gir [[Ole Worm]]s latinske korrespondanse et godt eksempel på danske lærdes brevveksling i eldre tid. Under utenlandsk påvirkning hadde brevlitteraturen et betydelig oppsving mot slutten av 1700-tallet, og de fleste av denne periodes og den litterære [[gullalder]]s forfattere har etterlatt seg mange brev som senere har blitt utgitt: [[B.S. Ingemann]], [[N.F.S. Grundtvig]], [[H.C. Andersen]], [[Carsten Hauch]] og mange flere. Brev som regnes som særlig gode har man fra [[Jacob Peter Mynster]], [[Frederik Christian Sibbern]], [[Hardenack Otto Conrad Laub]], [[Peter Vilhelm Jacobsen]], [[Johanne Luise Heiberg]] og senere [[Julius Lange]].

Når det gjelder den utvendige formen på brevene, så ble [[segllakk]] innført fra [[Kina]] til [[Europa]] på [[1400-tallet]], og det første lakksegl som er bevart på et brev er fra midten av 1500-tallet. [[Oblat]]er kommer tidligst i bruk på andre halvdel av 1500-tallet. 

[[Konvolutt]]er av samme form som de som brukes i dag fantes allerede midt i 1600-tallet. Først i [[1844]] fant man på å fabrikkere gummierte konvolutter på maskiner. [[Luftpost]] var en tjeneste fra postverket for brev som skulle sendes med fly.  
|}