Redigerer Brennevin (avsnitt)

==Historikk==
Brennevin ble ikke produsert i noen særlig grad i Europa før 1300-tallet. Til Norge kom det høyst sannsynlig i middelalderen, men første gang brennevin nevnes skriftlig i Norge er i 1507. Likevel ser det ut til å ha vært svært lite forbruk av brennevin i Norge før mot slutten av 1500-tallet. I 1624 kom en lov med forbud mot å servere brennevin og øl i bryllup, og i 1638 fikk prestene forbud mot å brenne sprit. Etter dette gikk produksjon og forbruk av brennevin kraftig opp i Norge, og i århundrene som fulgte ble det stadig vedtatt nye lover for å hindre at konsumet ble for høyt.<ref>Svein Nordahl Pedersen: ''Historien i historien - drikkekulturens utvikling i Bergen'', Kapabel forlag, 2012, s. 7-9</ref>

Under [[andre verdenskrig]] ble poteter brukt til mat, så brennevinet var «plankesprit» laget på [[sulfitt]], et biprodukt fra [[cellulose]]produksjonen. Tilgjengelig [[akevitt]] ble kalt «[[nakkeskudd]]», oppkalt etter [[hodepine]]n den ga. Hårvann ble omsatt i store mengder. [[Hjemmebrenning|Hjemmebrennere]] kom snart i beit for sukker og [[gjær]] som var strengt [[rasjonering|rasjonert]], men for kvegbønder fantes en utvei. Mangel på [[kraftfôr]] førte til at cellulose ble brukt som [[dyrefôr]], men ifølge bøndene måtte cellulosen søtes med [[melasse]] før [[kveg]]et var villig til å spise den. Snart kom det hjemmebrent fremstilt ved hjelp av melasse ment for kuene. Drikken var kjent som «Dagros Blend».<ref>[[Ingar Sletten Kolloen]]: ''Under krigen'' (s. 262), forlaget Gyldendal, Oslo 2021, ISBN 978-82-05-51381-5</ref>