Redigerer Brannen i Grue kirke (avsnitt)

== Brannforløpet ==
[[Fil:11951 Iver Hesselberg.jpg|miniatyr|upright|[[Iver Hesselberg (1780–1844)|Iver Hesselberg]] (1780–1844) var sogneprest i Grue fra 1813 til 1834 og til stede da kirken brant ned. Han var stortingsmann 1839–1841.]]
Våren og forsommeren 1822 var uvanlig varm og tørr med flere uker uten regn.<ref name="Guthe" /> [[Pinse|1. pinsedag]] 1822 var kirken fylt til siste plass. Antagelig var 500–600 til stede, kanskje enda flere, slik at kirken var nær fullsatt. Kirkegang var obligatorisk i Norge, som følge av [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]]s helligdagsforordning om tvungen kirkegang fra 1735.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Oftestad, Bernt T. | utgivelsesår = 1991 | tittel = Norsk kirkehistorie | isbn = 8200212416 | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082100067 | side =161 }}</ref> Det var en klar og varm forsommerdag med sterk sørlig til sørøstlig vind.<ref name="Guthe" />

Brannen oppsto under sogneprest [[Iver Hesselberg (1780–1844)|Iver Hesselbergs]] preken. I løpet av 10–15 minutter var kirken fullstendig [[overtenning|overtent]]. De som ikke hadde kommet seg ut innen denne tiden omkom. Etter en time var kirken brent ned til grunnen.

=== Brannforløpet og evakueringen ===
Vitnene forklarte at de plutselig hørte et brak, som fikk mange til å tro at det [[torden|tordnet]], andre at kirketårnet blåste ned i de kraftige vindkastene utenfor. Oberstløytnant Svend Arntzen som satt på Grinder-kirkestolen, skyndte seg ut av den tilhørende private utgangen for å undersøke. Utenfor var det stille; men han fikk øye på en klar ildstråle på størrelse med en mynt som fór oppetter kirkeveggen. Arntzen løp tilbake og fikk fru Høegh og barna hennes ut. Deretter løp han ned i kirkerommet for å få ut sin datter Olivia og fogd Høegh.<ref name=g114>Gylseth, s. 114–115</ref> 

Et vindu høyt oppe på sørveggen eksploderte, og store flammer og røyk veltet ut fra veggen omkring vinduet. Det ble kaos da alle prøvde å komme seg ut samtidig. Døren i den brennende sørveggen stod åpen en stund. En blind mann var blant dem som kom seg uskadet ut den veien.<ref name=g114/> Den voldsomme vinden inn døren ga brannen ny næring, samtidig som den åpne døren stengte for folk i de to ytterste kirkestolene. En mann satt fast mellom dør og kanten på kirkebenken, og ble klemt ihjel. Med hjelp fra folk utenfor klarte Arntzen å få en dør på klem, slik at fire personer kom seg ut; men så presset mengden døren igjen, og Arntzen fikk et ben i klemme en stund.<ref name=g114/> Arntzens 22 år gamle datter Olivia omkom.

Hesselbergs kone og to barn satt i en kirkestol med egen utgang. Selv kom han seg ut gjennom vindu etter å ha slått ut glass og gitter med sin tunge, metallbeslåtte bibel. Han landet på gresset og var blant de første som fikk reddet seg.<ref name=":1">Gylseth, s. 57–58</ref> 11 år gamle Philip Sissener og morfaren major Ulrich Hals reddet seg begge ut, men guttens hår var svidd av på ene siden, og klærne forrevet. En stund ble han tatt for å være død, men kviknet til. De tre tjenestepikene som var i kirken omkom.<ref>[https://www.glomdalen.no/nyheter/inferno-i-guds-hus/s/1-57-6088949 Inferno i Guds hus]; Glåmdalen, 1. juni 2012</ref>

Martin og Knut Skara, kjent for sin styrke, kom seg raskt ut og kjempet deretter for å holde en dør åpen. Imidlertid måtte de gi etter for presset fra menneskene som ville ut og dermed stengte døren de forsøkte å komme seg ut gjennom. Fogden Høeghs kusk, Johannes Gjedtjernet, slapp seg fire meter ned fra galleriet for drenger og ugifte menn, og landet midt i kaoset. Han fant sin arbeidsgiver som prøvde å roe folk rundt; men skadete mennesker skrek og overdøvet fogdens rop. En kvinne kom mot dem med et spedbarn; Høegh trakk henne mot et vindu, og Johannes grep barnet, skrek «Ta imot derute!» og slengte barnet ut vinduet. Barnet overlevde, men moren omkom. De fornemme familiene som hadde sittet på Stemsrud-kirkestolen hadde kommet seg trygt ut gjennom sin private utgang, men nå raste kirkestolen i gulvet. Den nedraste kirkestolen etterlot seg et hull i veggen, noe som førte til stor lufttilførsel som fikk ilden til å spre seg eksplosivt inn i kirken. 

Kirken brant raskt ned. Fra kirketaket dryppet brennende tjære ned på menneskene. De innstengte menneskene brukte haugene av mennesker foran dørene som en trapp for å komme seg opp til vinduene. Fogd Høegh ga Johannes frihet til å gå, bare måtte han lete etter hans kone, fru Høegh, og barna. Så segnet Høegh om av røyken og heten. Johannes så bare én utvei, å krabbe over skuldrene og hodene på mengden foran, til han rakk frem til døren og kastet seg ned i glipen som iblant viste seg mellom dør og dørkarm. 

Kirketårnet og nordveggen raste sammen i en eksplosjon. Menneskene som ikke hadde kommet seg ut, stod omsluttet av flammer.<ref>Gylseth, s. 63–71</ref>

=== Brannårsak ===
Brannens opphav har forblitt uavklart, men ifølge vitneavhør, kombinert med nyere kunnskap om branner i slike bygninger, er det følgende mest trolig: Brannen oppstod nede på ytterveggen på sørskipet, nær bakken. Deretter spredte den seg oppover mot kirketårnet. Luftespalter eller utettheter i kledningen gjorde at den fikk rikelig med luft, spesielt fordi det var sterk vind. Spredningen var derfor meget rask. Senere undersøkelser har vist at en brann kan spre seg 5–10 ganger raskere i en luftespalt bak bordkledningen enn på utsiden av kledningen på en vegg. Selv om bygningen opprinnelig ikke har sprekker og luftespalter, kan konstruksjonen senere ha forskjøvet seg og dannet sprekker og åpninger i paneler og vegg.<ref>[https://www.ka.no/_service/300851/download/id/414450/name/KA_Brannstopp.pdf Hvordan hindre og redusere spredning av fasadebrann i eldre trekirker]; KA - Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, 2018</ref>

Det var en kilde til undring at brannen først hadde vist seg høyt oppe på veggen. Men siden kirken gjennom hundrevis av år var innsatt med tonnevis av tjære, og våren hadde vært tørr og varm, hadde det dannet seg [[branngasser|brannfarlig gass]] fra tjæren mellom utvendig panel og innvendig tømmerkledning. Kom en ørliten gnist eller flamme i kontakt med det knusktørre treverket på bakkenivå, ble gassen antent. Ilden som oppstod bak panelet, pilte oppover slik Arntzen observerte, og fant sitt utløp ved vinduet, som eksploderte.<ref>Gylseth, s. 127</ref>

=== Evakuering med forhindringer ===
Evakueringen ble vanskeliggjort av at dørene slo innover i kirkebygningen. Dette var den egentlige årsaken til ulykken, selv om det også spilte en rolle at vinduene var små, satt høyt oppe på veggen og dessuten forsynt med metallgitter for å forebygge innbrudd. Det oppsto raskt panikk inne i kirken og en alles kamp mot alle for å komme seg ut. Folk utenfor forsøkte å presse opp dørene utenfra, og klarte tidvis å få dem på gløtt så noen slapp ut. Andre hoppet ut gjennom vinduene. Mange av de overlevende hadde svære [[forbrenning]]er. Bare én av de omkomne kunne identifiseres – [[fogd]]en Dines Guldberg Høegh – ved hjelp av sabelen og uniformsknappene. Sabelen er i dag utstilt i sakristiet i nåværende [[Grue kirke]]. Høeghs gullur hadde smeltet.<ref name="Collett">{{Kilde bok | forfatter = Collett, John Peter | utgivelsesår = 1978 | tittel = Kirke og menighet i Grue gjennom 150 år: Grue kirke 1828-1978 | isbn = 8271040413 | utgivelsessted = Grue | forlag = Menighetsrådet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070938168 | side = }}</ref> Varmen var så intens at de forbrente menneskene var blitt til aske.

=== Flest kvinner og barn omkom ===
Av 113 døde i den etterfølgende rapporten og gjengitt i ''[[Den Norske Rigstidende]]'' 26. august 1822<ref name="glomdalen.no">[https://www.glomdalen.no/nyheter/disse-omkom-i-grue-kirke/s/1-57-6088945 Disse omkom i Grue kirke]; Glåmdalen, 1. juni 2012</ref> (enda 116 omkomne navngis i kirkeboken) var tre «bønder og fedre», fem ugifte menn over 15 år, 27 «koner og husmødre», 42 ugifte kvinner over 15 år, mens 36 var barn under 15 år. 

Bare åtte menn over 15 år mistet livet i brannen – mens 105 av de døde var kvinner og barn. Tjenestejenter og ugifte kvinner hadde vært fanget i galleriet på nordveggen fordi utgangsdøren til sakristiet sperret trappen som førte ned fra galleriet. Til sammenligning kunne [[dreng]]er og ugifte menn uhindret komme seg ned fra sitt galleri på motsatt vegg. Dette forklarte delvis skjevfordelingen. Hovedårsaken til at langt større andel menn overlevde var at mennene hadde brukt sin fysiske styrke til å trampe ned og klatre over kvinner og barn, slik blant andre presten fortalte om. [[Christopher Hals Gylseth]], som har skrevet en bok om brannen, mener at ulykken i samtiden ville blitt regnet som mye alvorligere dersom det var 105 ''menn'' som var omkommet, i stedet for kvinner og mindreårige. Konsekvensen for datidens samfunn ville vært langt verre om så mange forsørgere hadde omkommet samtidig.<ref>Gylseth, s. 122–123</ref>