Redigerer Bragerøens Ballklubb (avsnitt)

==Klubbhuset==
[[Fil:01. SpaBra (BBK-avisa).jpg|thumb|upright=1.2|Bragerøens klubbavis, nummer 1 1972]]
Helt fra klubbens spede start på 1930-tallet var det å bygge et eget klubbhus høyt prioritert på agendaen. Det tok nesten ti år før det første bygget, «Badstua», var på plass til medlemmenes store begeistring. Deretter ble videre planer for utbygging ufrivillig lagt på is, på grunn av planlegging og arbeidet med den nye Osloveien som forårsaket flyttingen av Brakerøyabanen. I 1972 ble banen flyttet 50 meter sidelengs da motorveien ([[E18]]) skar langsmed den.

Samtidig som BBK måtte gi tapt for overmakten og banen ble flyttet, måtte «Badstua» bøte med livet, etter å ha vært medlemmenes samlingsplass i mange år. Etter mye kjemping mot veivesenet fikk klubben til slutt tildelt et gammelt forfallent bolighus som foreløpig erstatning. Dette huset skulle vært kondemnert hvis det ikke var for kompromisset som ble forhandlet fram mellom partene i saken. Huset var i meget dårlig forfatning og manglet grunnleggende fasiliteter for å kunne fungere som et fullverdig klubbhus. Blant annet manglet det badstue, som hadde vært en populær samlingsplass i det gamle bygget, samt garderober. Dører og vinduer var slått inn, og uteliggere benyttet mer eller mindre fritt huset som tilholdssted. Dette førte blant annet til en rekke tyverier og hærverk på foreningens eiendeler.<ref>Drammens Tidende & Buskeruds Blad 16. august 1976</ref>

I tiden som fulgte var det mye fram og tilbake mellom de tre partene BBK, Lier- og Drammen kommune. De klarte ikke komme til enighet om hvor klubben kunne bygge et nytt fullverdig klubbhus. I tillegg protesterte enkelte av naboene, som ikke ønsket oppføring av flere bygninger i området. En fortvilet nabo uttrykte sin misnøye i lokalavisa:

{{Sitat|Hjelp, vi bygges ned! Vårt boligområde er snart totalt forringet. Finnes det ikke grenser for hva vi skal belastes med? Igjen protesterer vi. Nå må myndighetene respektere vårt krav om at bomiljøet vårt må beskyttes.|Fremtiden, 3. september 1976}}

Protestene førte ikke fram, og det ble til slutt gitt klarsignal til bygging vest på tomta fra både Lier og Drammen kommune. Totalt måtte saken behandles tre ganger i bygningsrådet etter naboklager og protester om alt fra «lysdemping» til at hagene i nærheten ville bli brukt som «avtrede for trengende».<ref>Fremtiden, 3. september 1976</ref>

I 1978 sto det nye klubbhuset ferdig på Brakerøya etter et år med iherdig dugnadsinnsats. I løpet av byggeprosessen brant det midlertidige klubbhuset, som var modent for kondemnering, ned til grunnen. På grunn av den elendige standen dette huset var i, og en historie med både hærverk og tyveri antas det at ingen klenodier eller gjenstander av betydning gikk tapt i brannen. Da huset brant ned var det stort sett fraflyttet, med unntak av en del i første etasje som ble brukt som garderobe.<ref>Fremtiden, juli 1978</ref>

Det nye klubbhuset var rett og slett alle klubbers drøm, og sørget for lokaler hvor det kunne avholdes medlemskvelder og styremøter samt at spillere og lagledere hadde en naturlig samlingsplass etter kamper og treninger. Fra planleggingen startet til bygget sto ferdig, gikk det hele 23 år, og det ble derfor en storslagen markering da klubbhuset endelig var klart til bruk. I løpet av byggeperioden la medlemmene i foreningen ned over 4000 dugnadstimer, en innsats som forøvrig ble verdsatt til rundt 200 000 kroner. Den totale kostnaden for bygningen ble 1,3-1,4 millioner kroner.<ref>Drammens Tidende &Buskeruds Blad, oktober 1978</ref>

Klubbhuset inneholder en stor kjeller og en hovedetasje. I kjelleren er det fire garderober fordelt på to avdelinger, hvor hver avdeling har felles dusjanlegg. Etasjen inneholder også dommergarderobe, kiosk, toaletter, vaktmesterkontor samt badstu. Selve hovedetasjen har et kjøkken med kapasitet til å beverte 110 personer. Det finnes også en hovedsal på 120 kvadratmeter, garderobe til yttertøy med toalettfasiliteter, møterom for klubbens styre og et lite kontor.