Redigerer Brønnbåt (avsnitt)

== Vask og desinfeksjon ==
Fisk som bærer sykdommer kan spre smitte fra ett oppdrettsanlegg til et annet, eller videreføre sykdom til annen frisk fisk. Derfor må brønnbåter renholdes nøye. Skipene skal minst ha ett automatisk rensesystem, i tillegg til vask med høytrykkspyler og lignende utført av skipets mannskap.<ref>{{Kilde www|url=https://tekmar.no/wp-content/uploads/2016/08/Teknologistatus-i-havbruk-SINTEF.pdf|tittel=Teknologistatus i havbruk|besøksdato=2022-01-10|dato=2003-01-10|side=76|forlag=Sintef}}</ref> Brønnbåters vaskeområder deles inn i to, utvendige overflater og innvendige overflater.<ref>{{Kilde www|url=https://tekmar.no/wp-content/uploads/2016/08/543113brnnbt_og_smittespredning.pdf|tittel=Bruk av brønnbåt i norsk oppdrettsnæring|besøksdato=2022-02-01|dato=2006-11-28|fornavn=Arne|etternavn=Guttvik|fornavn2=Eirik|etternavn2=Hoel|side=18|forlag=Tekmar}}</ref> Utvendige overflater er de overflatene man har direkte tilgang til, som skipets skrog, dekk og brønner. Innvendige overflater er de overflatene som er vanskelig å komme til, som rør, rister, kanaler og pumper.

Etter fullført vask skal skipet desinfiseres. [[Mattilsynet]] har 27 godkjente desinfeksjonsmidler til bruk i akvakultur, per januar 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/akvakultur/desinfeksjon/godkjente_desinfeksjonsmidler_i_akvakultur.802|tittel=Godkjente desinfeksjonsmidler i akvakultur {{!}} Mattilsynet|besøksdato=2022-02-03|dato=2012-08-27|verk=www.mattilsynet.no}}</ref> Noen oppdrettere krever at skipet vaskes og desinfiseres to ganger før ny transport, som et sikkerhetstiltak.<ref>{{Kilde www|url=https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/2599024/Wefring_Storebo_Hollekim.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Operasjon av brønnbåter for å sikre god kvalitet og lav dødelighet på oppdrettsfisk|besøksdato=2022-02-03|forfattere=Wefring, Raymond; Storebø Solstad, Magne; Hollekim, Sander|dato=2019-05-03|side=22|forlag=Høgskulen på Vestlandet}}</ref>

Mange brønnbåter bygges spesialisert for lasten de skal frakte, som gjør renholdsrutinene mer tilpasset risikoen for aktuell smitte.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Smittespredning ved flytting av levende fisk|publikasjon=Fiskehelserapporten 2018|dato=2019-02-14|forfattere=Veterinærinstituttet|hefte=Rapport 6a - 2019|sider=13}}</ref> Skipet må operere i henhold til ILA-sonene for å unngå smitte av [[infeksiøs lakseanemi]], og andre fiskesykdommer, for eksempel [[pankreassykdom]], en virussykdom som tar livet av fisken i løpet av få uker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_og_skjellsykdommer/pd/|tittel=Pancreas disease (PD) {{!}} Mattilsynet|besøksdato=2022-01-10|dato=2018-01-29|verk=www.mattilsynet.no}}</ref> I de fleste tilfeller må brønnbåter søke om tillatelse for å flytte fisk som er innenfor smittesoner. Moderne brønnbåter er ofte utstyrt for å behandle fisk mot ulike sykdommer. Dette kan blant annet skje ved å sprøyte kjemikalier inn i brønnen. Mange brønnbåter kan også behandle fisk som er smittet av [[lakselus]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.macgregor.com/Products/fishery-research-and-marine-resources/live-fish-carriers/|tittel=Live fish carriers|besøksdato=2022-01-15|språk=en|verk=www.macgregor.com}}</ref> «Ved overgang til smoltkjøring fra andre oppdrag skal båten være inspisert og attestert av veterinær eller fiskehelsebiolog og gjennomføre en karantene på minst 48 timer fra rengjøringen er attestert.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2021/fiskehelserapporten-2020|tittel=Fiskehelserapporten 2020|besøksdato=2022-03-08|forfattere=Sommerset I, Bang Jensen B, Bornø B, Haukaas A og Brun E.|dato=2021-03-10|verk=www.vetinst.no|forlag=Veterinærinstituttet|sitat=Ved overgang til smoltkjøring fra andre oppdrag skal båten være inspisert og attestert av veterinær eller fiskehelsebiolog og gjennomføre en karantene på minst 48 timer fra rengjøringen er attestert}}</ref>

Det første utbruddet av [[furunkulose hos fisk]] i Nordland ble antatt å komme fra en brønnbåt.<ref>{{Kilde www|url=https://tekmar.no/wp-content/uploads/2016/08/543113brnnbt_og_smittespredning.pdf|tittel=Bruk av brønnbåt i norsk oppdrettsnæring|besøksdato=2022-02-01|dato=2006-11-28|fornavn=Arne|etternavn=Guttvik|fornavn2=Eirik|etternavn2=Hoel|side=14|forlag=Tekmar}}</ref>