Redigerer Boris Johnson (avsnitt)

== Politisk karriere ==
=== Parlamentsmedlem ===
Ved parlamentsvalget i mai 1997 stilte Johnson som kandidat i kretsen Clwyd South i [[Wales]], men 23 prosent av stemmene holdt kun til andreplass. Ved parlamentsvalget i 2001 stilte han som kandidat i kretsen Henley, og 46 prosent av stemmene holdt til førsteplass og sete i parlamentet. Johnson holdt sin første tale i parlamentet 12. juli 2001. Johnson var skyggeminister for kultur i perioden mai–november 2004. Ved valget i 2005 fikk Johnson mer enn 53 prosent av stemmene i samme krets, noe som holdt til førsteplass og fornyet plass i parlamentet. Johnson var skyggeminister for høyere utdanning i perioden desember 2005–juli 2007. Da Johnson fikk denne posten trakk han seg som redaktør for ''the Spectator''. Ifølge BBC var dette et krav fra partileder [[David Cameron]].<ref name="BIO" /><ref>[http://www.parliament.uk/documents/commons/lib/research/rp2010/RP10-033.pdf Parlamentets oversikt over medlemmer 1979-2010 (pdf)]</ref><ref>[http://www.guardian.co.uk/politics/person/2735/boris-johnson The Guardians profil på Boris Johnson]</ref><ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/politics/7376621.stm BBC: The Boris Johnson Story, mai 2008]</ref>

=== Borgermester i London ===
[[Fil:Ken Livingstone 2008.png|miniatyr|[[Ken Livingstone]] tapte for Boris Johnson i 2008 og 2012.]]
I juli 2007 kunngjorde Johnson at han ønsket å stille som De konservatives kandidat til borgermestervalget i London om et års tid. Han sa at muligheten til å lede nasjonens hovedstad var for god til å gå glipp av. Ledelsen i det konservative partiet hadde slitt med å finne en profilert kandidat, og lettelsen var stor da Johnson bekreftet at han ville kjempe om å bli de konservatives kandidat til borgermestervervet. Sittende borgermester [[Ken Livingstone]] ønsket konkurrenten velkommen, men hevdet at Johnsons sterkt høyreorienterte meninger ville være til alvorlig skade for London.<ref>[http://www.telegraph.co.uk/news/uknews/1557547/Boris-Johnson-to-run-for-mayor.html The Telegraphs omtale av nominasjonskampen, juli 2007]</ref>

I september 2007 vant Johnson kampen om å bli de konservatives kandidat. Han fikk 75 prosent av {{formatnum:20000}} avgitte stemmer i et valg som var åpent for alle londonere.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/politics/7014739.stm BBCs omtale av valget, september 2007]</ref> I mars 2008 startet Johnson sin offisielle valgkamp, godt støttet av partileder David Cameron.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/politics/7322028.stm BBCs omtale av valgkampåpningen, mars 2008]</ref> Ved et borgermestervalg i London skal velgerne krysse av for en første- og andrekandidat. Dersom en kandidat får over halvparten av førstestemmene, blir han borgermester. Dersom ingen kandidater får mer enn halvparten av førstestemmene, blir alle kandidater foruten de to med flest førstestemmer eliminert. Andrestemmene til de frafalte kandidatene blir så fordelt på de to gjenværende kandidatene.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/uk-england-london-17769428 BBCs omtale av hvordan valget foregår]</ref><ref>[http://www.telegraph.co.uk/news/1913772/Boris-Johnson-and-Ken-Livingstone-target-second-choice-votes.html The Telegraphs omtale av valget, april 2008]</ref> Etter at andrestemmene var fordelt, sto Johnson igjen som vinner. Han fikk {{formatnum:1168738}} første- og andrestemmer, mens motkandidaten Ken Livingstone fikk {{formatnum:1028966}} første- og andrestemmer. Oppmøtet var på rekordhøye 45 prosent.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/politics/7380947.stm BBCs omtale av valget, mai 2008]</ref> Etter valgseieren kunngjorde Johnson at han kom til å trekke seg som parlamentsmedlem.<ref>[http://www.guardian.co.uk/politics/2008/may/03/london08.boris1 The Guardians omtale av valgseieren, mai 2008]</ref>

I mai 2012 ble Johnson gjenvalgt som borgermester, også denne gang var det Livingstone som var den viktigste utfordreren. Denne gang ble valget jevnere. Johnson fikk 44 prosent av førstestemmene, mens Livingstone fikk drøyt 40 prosent. Etter at andrestemmene var fordelt, satt Johnson igjen med 51,5 prosent av stemmene, mens Livingstone fikk 48,5 prosent.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/uk-politics-17946742 BBCs omtale av 2012-valget, mai 2012]</ref> Statsminister David Cameron var henrykt over Johnsons gjenvalg.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/uk-politics-17968021 BBCs omtale av Camerons reaksjon, mai 2012]</ref>

Ifølge den britiske journalisten Adrian Wooldridge var det Johnsons støtte til kampanjen for at Storbritannia skulle ut av EU, som avgjorde saken. Uten støtte fra Johnson hadde ikke mer enn en tredjedel av velgerne støttet utmeldelse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bloomberg.com/opinion/articles/2023-06-11/boris-johnson-resigns-the-tragic-fall-of-britain-trump?srnd=premium-europe|tittel=The Tragic Fall of Boris Johnson|besøksdato=12. juni 2023|forfattere=Adrian Wooldridge|dato=11. juni 2023|forlag=Bloomberg|sitat=What are we to make of the man who resigned in such a huff on Friday? However much you loathe Johnson, it is important to recognize that he was one of the most consequential politicians of the post-war era. Britain would never have left the European Union had it not been for Johnson’s charisma and ambition. Before he threw his weight behind Vote Leave, “Brexit” had been the cause of Tory obsessives such as Bill Cash and angry populists such as Nigel Farage. Between them, the obsessives and the populists had no chance of mobilizing more than a third of the population. Johnson knew how to speak to the broad mass of the British people. It’s easy to forget, given his current unpopularity, that he was a popular mayor of London — Britain’s most progressive and multicultural city — as well as a consummate public performer. He was also widely regarded in Tory circles as the coming man. His decision to back “Leave” transformed Brexit in Tory circles from the cause of the old bores, where Cameron believed he had consigned it, to the passion of the Young Turks. Britain’s establishment hates him with a cold fury: If Margaret Thatcher destroyed the post-war Keynesian consensus, Boris Johnson destroyed the Europhile consensus.}}</ref>

=== Utenriksminister ===
[[Fil:Javad Zarif meeting with UK foreign minister Boris Johnson in Tehran 2017-12-09 01.jpg|miniatyr|Sammen med Irans utenriksminister, [[Mohammad Javad Zarif]] (til venstre), i [[Teheran]] 2017. Zarif beskrives som en moderat reformist.<ref>{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2019/04/09/irans-zarif-cant-catch-a-break/|tittel=Iran’s Zarif Can’t Catch a Break|besøksdato=2019-07-27|forfattere=|dato=9. april 2019|fornavn=Alex|etternavn=Vatanka|språk=en-US|verk=Foreign Policy|forlag=|sitat=Despite his repeated denials of having any presidential ambitions, Zarif could easily decide to throw his name into the hat. He gave an impassioned speech to a gathering of members of the reformist Iranian political party Nedaye Iranian, in which he said that hard-line camp’s “obsession” with the United States could lead to conflict and bring about the end of Iran as one country.}}</ref>]]
Johnson ble utnevnt til utenriksminister i [[Theresa May]]s regjering 13. juli 2016.<ref name="BloombergFSec"/> Som uttalt tilhenger av [[brexit]] forsøkte han å legge press på regjeringen for å skynde på prosessen.<ref>{{cite news|url=https://www.theguardian.com/politics/2016/sep/11/boris-johnson-backs-brexit-pressure-campaign-change-britain|title=Boris Johnson backs Brexit pressure campaign Change Britain|author=Peter Walker and Toby Helm|work=Guardian newspapers|date=11. september 2016|accessdate=11. september 2016|language=en-GB}}</ref>

Han støttet [[Saudi-Arabia]]s militære intervensjon i [[Jemen]] og nektet å stanse våpensalg til landet,<ref>{{cite news |url=https://www.theguardian.com/world/2016/sep/05/mps-to-urge-ban-on-uk-arms-sales-to-saudi-arabia |title=Boris Johnson defends UK arms sales to Saudi Arabia |work=The Guardian |date=5. september 2016|language=en-GB}}</ref> og ble beskyldt for å forsøke å hindre internasjonale undersøkelse om påståtte folkerettsbrudd under krigføringen.<ref>{{cite news |url=https://www.independent.co.uk/news/world/middle-east/boris-johnson-yemen-criticised-human-rights-watch-amnesty-international-blocking-war-crimes-inquiry-a7330136.html |title=Boris Johnson criticised by human rights groups after blocking inquiry into war crimes in Yemen |work=The Independent |date=27. september 2016|language=en-GB}}</ref> Han kom også i konflikt med sin egen statsminister på grunn av uttalelser omkring Saudi-Arabia.<ref>{{cite web|url=https://www.bbc.co.uk/news/uk-politics-38248316|title=Boris Johnson's Saudi 'proxy wars' comment 'not UK's view'|date=8. desember 2016|publisher=[[BBC]]|accessdate=4. mai 2017|language=en-GB}}</ref>

Johnsons utrettelige motstand mot integrering i et videre europeisk samarbeide skapte ifølge noen observatører problemer innad i den britiske statsadministrasjonen og frustrasjon i EU-systemet.<ref>{{cite news|url=https://www.independent.co.uk/news/uk/politics/brexit-latest-news-lord-wallace-salitaire-boris-johnson-foreign-office-despiar-civil-servant-a7509181.html|title=Brexit: Former government member says Foreign Office ‘in despair’ over Boris Johnson|last1=Baxter|first1=Holly|last2=Watts|first2=Joe|date=4. januar 2017|work=[[The Independent]]|accessdate=4. januar 2017|language=en-GB}}</ref> Også en rekke andre uttalelser om fordelene ved brexit vakte oppsikt og kritikk.<ref>{{Cite news|last=Asthana|first=Anushka|url=https://www.theguardian.com/politics/2017/sep/17/boris-johnson-slapped-down-statistics-chief-fresh-350m-brexit-claim|title=Boris Johnson left isolated as row grows over £350m post-Brexit claim|date=17. september 2017|work=The Guardian|access-date=18. september 2017|language=en-GB|issn=0261-3077}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.bbc.com/news/uk-politics-41301049|title=Brexit: Boris Johnson and stats chief in row over £350m figure|last=|first=|date=18. september 2017|website=|access-date=9. juli 2018|language=en-GB}}</ref>

I respons til planen om britisk brexit-strategi som ble vedtatt under regjeringens møte på [[Chequers]] 7. juli 2018,<ref>{{Cite web|url=https://www.bbc.co.uk/news/uk-politics-44749993|title=BBC - At-a-glance: The new UK Brexit plan agreed at Chequers|last=|first=|date=7. juli 2018|website=|archive-url=|archive-date=|access-date=9. juli 2018|language=en-GB}}</ref> kunngjorde Johnson og minister [[David Davis (britisk politiker)|David Davis]], som var ansvarlig for forhandlingene med EU,<ref>{{Cite web|url=https://www.theguardian.com/politics/2018/jul/08/david-davis-resigns-as-brexit-secretary-reports-say|title=Brexit secretary David Davis resigns plunging government into crisis|last=|first=|date=9. juli 2018|website=|archive-url=|archive-date=|access-date=9. juli 2018|language=en-GB}}</ref> at de trakk seg fra sine respektive stillinger.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/politics/2018/jul/09/boris-johnson-resigns-as-foreign-secretary-brexit|tittel=May's plan 'sticks in the throat', says Boris Johnson as he resigns over Brexit|besøksdato=2018-07-09|dato=2018-07-09|fornavn=Heather|etternavn=Stewart|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

=== Partileder ===
Johnson ble 23. juli 2019 valgt som leder av Det konservative partiet, med 92 153 stemmer, mot 46 656 til [[Jeremy Hunt (politiker)|Jeremy Hunt]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.eu/article/boris-johnson-elected-tory-leader-set-to-become-uk-pm/|tittel=Boris Johnson elected Tory leader, set to become UK PM|besøksdato=2019-07-23|dato=2019-07-23|fornavn=Charlie|etternavn=Cooper|verk=POLITICO}}</ref>

=== Statsminister ===
{{utdypende|Boris Johnsons regjering}}
I kjølvannet av [[Theresa May]]s avgang, som skyldtes at hun ikke lykkes med å iverksette [[Brexit|Storbritannias uttreden fra EU]], overtok Johnson statsministervervet den 24. juli 2019.<ref>{{kilde www| url=https://www.bbc.com/news/live/uk-politics-49073992| tittel=Boris Johnson is the new Prime Minister| utgiver=[[BBC]]| dato=24. juli 2019| besøksdato=24. juli 2019| språk=en-UK| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190723220643/https://www.bbc.com/news/live/uk-politics-49073992| arkivdato=2019-07-23| url-status=død
}}</ref> Johnson lovte at Storbritannia ville forlate EU 31. oktober 2019.<ref>Sparrow, Andrew (24 July 2019). "Boris Johnson cabinet: Sajid Javid, Priti Patel and Dominic Raab given top jobs – live news" – via www.theguardian.com.</ref> Ved tiltredelse hadde Johnsons regjering en overvekt på bare en stemme i Underhuset.<ref>{{Kilde avis|tittel=Can Parliament stop no-deal?|url=https://www.economist.com/britain/2019/08/08/can-parliament-stop-no-deal|avis=The Economist|dato=2019-08-08|besøksdato=2019-08-11|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=Mr Johnson’s government has a working majority of just one, so it requires only a handful of Tories to switch sides for a vote to succeed.}}</ref> Ved [[Parlamentsvalget i Storbritannia 2019|parlamentsvalget 12. desember 2019]] gikk det konservative partiet frem med 48 plasser og økte sitt flertall til 80 mandater. Brexit ble formelt fullført 31. januar 2020.

==== Covid-19 ====
[[Koronapandemien]] ble en alvorlig krise i løpet av få måneder etter at Johnson fikk majoriteten i 2019.<ref name="guardian.20200320.lpcagmcic1c" /> Den 23. mars 2020 utferdiget han en «bli hjemme»-ordre for hele kongeriket, hvor folk ikke skulle forlate sine hjem bortsett for et lite antall årsaker.<ref name="cnn.20200323.uk.uclg" />

Den 27. mars 2020 ble det opplyst at Johnson selv hadde testet positivt for [[covid-19]].<ref name="CoronaBJ" /><ref name="Corona2" /><ref name="Corona3" /> Den 5. april ble Johnson lagt inn på [[St Thomas' Hospital]] i London for tester siden symptomene hans vedvarte.<ref name="bbc.uk.52177125" /> På tross av innleggelsen etter 10 dager med symptomer, ble det den 6. april opplyst at han fortsatt ledet regjeringen og var ved «godt mot».<ref name="bbc.52180223" /> Han ble senere samme kveld flyttet til intensivavdelingen da hans tilstand forverret seg. Dette ble beskrevet som en føre var handling i tilfelle han trengte respirator. <ref name="bbc.uk.52192604" /><ref name="IT Reactions Guardian" /> [[Dominic Raab]] var stedfortreder for Johnson når det var nødvendig.<ref name="IT Reactions Guardian" />

==== Partygate ====
Mens det var restriksjoner på å møtes flere enn et visst antall personer under koronapandemien hadde det flere ganger vært sammenkomster i [[Downing Street 10]], både i hagen og innendørs. Tolv forskjellige slike anledninger ble etterforsket av [[Metropolitan Police Service]]. Det ble utstedt 126 forelegg (''fixed penalty notice'') til 83 personer, deriblant både til Boris Johnsen og hans kone Carrie Johnson.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/politics/live/2022/may/19/boris-johnson-news-uk-politics-live-cost-of-living-latest|tittel=Partygate: Boris Johnson ‘told barefaced lie’, says Labour, as Covid victim group urges Tory MPs to remove PM – as it happened|besøksdato=2022-07-07|dato=2022-05-19|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

Etter at en granskning av partygate var ferdig i juni 2023, trakk Johnson seg som parlamentsmedlem.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/boris-johnson-trekker-seg-som-parlamentariker-1.16440852|tittel=Boris Johnson trekker seg som parlamentariker|besøksdato=2023-06-15|dato=2023-06-09|fornavn=Ida Kristin|etternavn=Rønning|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>