Redigerer Bondeparagrafen (avsnitt)

== Utvikling==
I 1840 var 90 % av det stemmeberettigede i landdistriktene og sank på grunn av urbaniseringen til 75 % i 1900. I perioden 1818-1830 hadde byen over en tredjedel av mandatene, og etter 1830 hadde landdistriktene ved noen valg over to tredjedeler. I 1838 møtte 32 representanter fra byene (mot 67 fra landdistriktene) og i 1859 møtte 50 fra byene (mot 67 fra landdistriktene). Ved utvidelsen av stemmeretten økte landdistriktenes andel til 80 % i 1905. Landdistriktenes andel av stemmeberettigede var i 1949 nede i omkring 67 % (den andelen mandater forutsatt i bondeparagrafen). Ved valgreformen i 1905 gikk Norge over fra indirekte valg til direkte flertallsvalg i enmannskretser. Valgreformen i 1919 innførte [[forholdstallsvalg]] i flermannskretser (med [[D'Hondts metode]]) og 50 av 150 representanter skulle komme fra kjøpstedene.<ref name="Kleven" /> 

I 1903 var for eksempel byene Trondhjem og Levanger en valgkrets med 9000 innbyggere for hver stortingsrepresentant, mens landdistriktene i Trøndelag ([[Nordre Trondhjems amt|Nordre]] og [[Søndre Trondhjems amt]]) 20.000 innbyggere for hver representant.<ref name="Hagen" /> I 1903 hadde bykretsen [[Brevik]] 1 representant på Stortinget og bak denne sto 2300 innbyggere. Bykretsen Kristiania (med Hønefoss og Kongsvinger) hadde 4 representanter og 57.780 innbyggere bak hver representant. I 1903 hadde landdistriktene i Finnmark 13.000 innbyggere for hver representant (det laveste av landdistriktene), mens landdistriktene i Nordland hadde 29.000 for hver representant (høyest av landdistriktene).<ref name="Hagen" />

I 1949 var det i landdistriktene gjennomsnitt 14600 stemmeberettigede for hver representant, mens i byene var det 14300.<ref name=":0" />

{| class="wikitable" style="text-align: right;"
|+ By og land 1815-1900<ref name="Hagen" />
|-
! År !!colspan="2" style="text-align: center;"| representanter !!colspan="2" | stemmeberettigede<br> per representant !! colspan="2" | Innbyggere<br>per representant 
|-
| || ''land'' || ''by''|| ''land''|| ''by''|| ''land''|| ''by''
|-
| 1815 || 61 || 26 || 878 || 219 || {{formatnum:13322}} || 3008 
|-
| 1838 || 67 || 32 || 937 || 216 || {{formatnum:16778}} || 3478
|-
| 1850 || 67 || 39 || 953 || 238 || {{formatnum:18751}} || 3913
|-
| 1859 || 67 || 50 || 950 || 250 || {{formatnum:19100}} ||
|-
| 1870 || 74 || 37 || 947 || 304 || {{formatnum:20078}} || 7347
|-
| 1888 || 76 || 38 || 1388 || 703 || {{formatnum:20473}} || 11710
|-
| 1900 || 76 || 38 || 4425 || 2733 || 21673 || 15899
|}

=== Strid om paragrafen ===
Bestemmelsen kom under kritikk utover på 1800-tallet. Paragrafen ble opprettholdt ved valgreformen i 1919 etter å ha blitt sterkt kritisert av de som ønsket en ordning der den enkelte valgkrets skulle ha representanter helt i samsvar med folketallet i kretsen.<ref name="Aschehoug1939" /> Nye kjøpsteder måtte inngå i valgkrets sammen med nærmeste større kjøpstad, for å holde antallet by-mandater i Stortinget nede.<ref name=":3" /> 

I Rogaland førte opprettelsen av kjøpstaden [[Haugesund]] i [[1866]] til at byen inngikk i valgkrets sammen med [[Stavanger]], og stod uten stortingsrepresentanter i flere tiår. Dette førte til [[valgstreikene i Haugesund]], hvor velgerne fra [[1882]] jevnlig boikottet stortingsvalgene for å tvinge frem egne mandater (valgstreik fra 1888). Valgstreiken i 1888 var ikke fullstendig ved at to velgere avga stemme. I 1902 var valgstreiken i Haugesund fullstendig og stortinget skilte ut byen som eget valgdistrikt. I Sandefjord (som var i valgdistrikt med Larvik) var det valgstreik i 1900 og 1903. I Drøbak som var valgdistrikt sammen med Moss ble i det 1900 bare avgitt 37 stemmer.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Østensjø, Reidar (1918-2007) | utgivelsesår = 1993 | tittel = Haugesund | utgivelsessted = [Haugesund] | forlag = Haugesund kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090306064 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1966 | tittel = Politiske valg i Norge: en artikkelsamling | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013073106062 | side = }}</ref> 

Hønefoss og Kongsvinger inngikk i valgdistrikt sammen med Kristiania som i 1900 hadde 803 valgmenn mot henholdsvis 6 og 5 for de to småbyene. Alle velgerne i Kongsvinger og Hønefoss streiket i 1903.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1972 | tittel = Offentlige valg | isbn = 8200046753 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012021308029 | side = }}</ref>