Redigerer Bompenger (avsnitt)

=== Historie ===
Også i gammel tid ble bro- og veiprosjekter finansiert ved bompenger. Handelsreisende var vant med å innkalkulere disse utgiftene i sin marginer sammen med [[toll]], leie av hest og kjerre osv. Fattige reiste oftest som [[pilegrim]]er, og da slapp de gjerne å betale.<ref>Jon E. Glømmen: «Handelsreisende i Europa for 500 år siden», ''[[Kapital (tidsskrift)|Kapital]]'' 9/2003</ref> Biskop Giso i Aosta i [[Alpene]] krevde avgift av alle som passerte porten hans. De få postene for året [[960]] tilsvarte omtrent det som trengtes i Gisos godsforvaltning. Av [[salt]] tok man «så mye som trengtes». Av et [[muldyr]]lass med [[sverd]] ble det tatt to, av andre varer 6 %. En [[kjøpmann]] som red gjennom porten, måtte betale en [[penning]], en [[falk]] måtte erlegge det dobbelte, og en [[ape]] - «skjønt det er et latterlig dyr» - tolv penninger.<Ref>Hartvig Frisch: ''Europas kulturhistorie'' bind 2 (s. 270), Gyldendal norsk forlag, Oslo 1963</ref> Når og hvordan bompenger dukket opp i Norge, er det ulike meninger om. Historiker Yngve Nedrebø mener at allerede på 1600-tallet fantes det avgifter for innkjørsel av varer inn i Bergen som kan anses som en prototype til nåværende bompenger.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bompengebyen Bergen: Fra 30 øre til 45 kroner|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/xl/bompengebyen-bergen-1.12733618|besøksdato=2017-03-08|etternavn=NRK|språk=no}}</ref>

[[Gamle Nygårdsbro|Nygårdsbroen]] i Bergen stod ferdig i 1851 som det andre infrastrukturprosjektet som kan regnes som et utgangspunkt til utvikling av bompenger i Norge. Broen ble bygd av et privat aksjeselskap, og bompenger ble samlet av broeieren for å dekke byggekostnader. En del av innsamlede midler gikk også til fergemannen som mistet levebrødet sitt ved åpningen av broen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bompengebyen Bergen: Fra 30 øre til 45 kroner|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/xl/bompengebyen-bergen-1.12733618|besøksdato=2017-03-08|etternavn=NRK|språk=no}}</ref> Både kjørende og gående måtte betale bompenger.<ref>{{Kilde bok|tittel=Aarstads Historie. Skrifter|etternavn=Bing|fornavn=Just|utgiver=Bergens Historiske Forening|år=1922|isbn=|utgivelsessted=Bergen|sider=101-105|kapittel=|sitat=}}</ref>

Det første prosjektet hvor bompenger oppstod i den formen de har i dag, er [[Vrengen bru]] mellom [[Tjøme]] og [[Nøtterøy]] i 1932. Her stod det offentlige bak brobygging og innsamling av bompenger, i motsetning til Nygårdsbroen som opprinnelig var privat. Broen var et bedre alternativ enn fergeskyss fordi den sikret helårsforbindelse mellom Tjøme og fastlandet, og ga bilistene større fleksibilitet. Prisen for bompasseringen var den samme som for fergebilletten, mens tilgjengeligheten til øya ble bedre.

Fra 1930-tallet til 1960 var biler en rasjoneringsvare i Norge, og antall biler var begrenset. I 1960 ble rasjoneringen av biler avskaffet, og nordmenn fikk fri tilgang til bilmarkedet. Bilparken vokste kraftig, og daværende infrastruktur svarte ikke lenger til transportbehovet. I Bergen var det bompengeinnkreving på [[Puddefjordsbroen]] (åpnet 1956), [[Eidsvågtunnelen]] (åpnet 1956) og [[Løvstakktunnelen]] (åpnet 1968). Bommen på sistnevnte ble inkludert i bomringen da den ble satt i drift 2. januar 1986.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bompengebyen Bergen: Fra 30 øre til 45 kroner|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/xl/bompengebyen-bergen-1.12733618|besøksdato=|etternavn=NRK|fornavn=|dato=31. januar 2016|side=|språk=no|sitat=}}</ref>  

[[Bergen]] åpnet bomring i 1986, [[Oslo]] i 1990 og [[Trondheim]] i 1991. Disse tre bomringene er [[europa]]s eldste. Etter år 2000 er det etablert en rekke bomringer rundt i landet, og det kommer stadig nye. En del områder har [[Køprising|rushtidsavgift]] på bomringene, blant annet Trondheim (innført i 2010), [[Kristiansand]] (innført i 2013), Bergen (innført i 2016), Grenland og Oslo (innført i 2017).<ref>{{Kilde www|url=https://www.fjellinjen.no/privat/nyhetsarkiv/tids-og-miljodifferensierte-takster-i-oslo-article912-966.html|tittel=Tids- og miljødifferensierte takster i Oslo|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=Fjellinjen|sitat=}}</ref> Den 16. juni 2017 vedtok [[Proposisjon til Stortinget|Stortinget]] lovendringer til fordel for miljødifferensierte bomsatser som trådte i kraft 1. oktober 2017.<ref>{{Kilde avis|tittel=Miljødifferensiering innføres til høsten {{!}} Transport & Logistikk|avis=Transport & Logistikk|url=http://transportlogistikk.no/miljo/miljodifferensiering-innfores-til-hosten/|besøksdato=|etternavn=|fornavn=|dato=2017-07-28|side=|språk=en-US|arkivdato=2017-08-03|url-status=død|sitat=|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170803172728/http://transportlogistikk.no/miljo/miljodifferensiering-innfores-til-hosten/}}</ref> Miljøfifferensierte bomsatser ble da umiddelbart innført i Oslo.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tids- og miljødifferensierte takster i Oslo|avis=Fjellinjen|url=https://www.fjellinjen.no/privat/nyhetsarkiv/tids-og-miljodifferensierte-takster-i-oslo-article912-966.html|besøksdato=|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|språk=no-NO|sitat=}}</ref> I bomringen i Bergen ble miljødifferensierte bomsatser innført 1. juni 2018.<ref>{{Kilde avis|tittel=Innføring av miljødifferensierte takster fra 01.06.18 i Bomringen i Bergen » Ferde|avis=Ferde|url=https://ferde.no/2018/04/innforing-av-miljodifferensierte-takster-fra-01-06-18-i-bomringen-i-bergen/|besøksdato=2018-04-25|dato=2018-04-25|språk=nb-NO}}</ref> Formålet med bomringene har i utgangspunktet vært kronerulling til ymse samferdselsprosjekter. Den positive bieffekten er redusert biltrafikk og bedret luftmiljø. I senere år er redusert biltrafikk og positive miljøkonsekvenser løftet fram som stadig viktigere argumenter; argumentet om behov for inntekter er nedtonet. 

Fra 1980-årene har omfanget av bompengefiansiering økt som en følge av sterk trafikkvekst og økt behov for investeringer; bompengeandelen har økt fra å utgjøre 15&nbsp;% i 1985 til 45&nbsp;% i 2010.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bompengenes omfang i Norge. Lokal innflytelse over ressursbruk og prioriteringer|publikasjon=Urbanet Analyse og Nivi Analyse – UA Rapport 41/2013|url=http://1f4d6970592b53df998f-b41c63890e2fed1e20530ac7ebc616a1.r17.cf3.rackcdn.com/Filer-Dokumenter/UArapport_41_2013_Bompengenes-omfang-i-Norge.pdf|dato=2013|forfatter=Norheim, B., Nilsen, J. Og Frizen, K.|sitat=|besøksdato=2021-01-30|arkiv-dato=2017-03-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170308221818/http://1f4d6970592b53df998f-b41c63890e2fed1e20530ac7ebc616a1.r17.cf3.rackcdn.com/Filer-Dokumenter/UArapport_41_2013_Bompengenes-omfang-i-Norge.pdf|url-status=død}}</ref> Ingen land i verden betaler like mye i bompenger som det man gjør i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/10626098/|tittel=Her er tallene: Ingen i verden betaler like mye bompenger som oss|besøksdato=2019-12-05|språk=nb|verk=TV 2}}</ref> Bompengefinansiering er nå vanlig i forbindelse med større offentlige (statlige, fylkeskommunale eller kommunale) veiprosjekter, broer og tunneler. På enkelte [[Ferje|ferjestrekninger]] blir det tatt inn forskudds- eller løpende bompenger som er øremerket utbygginsprosjekter trafikantene vanligvis vil nyte godt av fordi de fleste bruker den finansierte strekningen. Ifølge den offisielle nettsiden til AutoPass var det 62 bompengeprosjekter i 2021.<ref name=":8" />

Ifølge [[Nasjonal transportplan]] for 2002–2011 er målet et samordnet betalingssystem for transporttjenester. Det første ferjesambandet som innførte AutoPASS var [[Fergesambandet Flakk–Rørvik|Flakk–Rørvik]], der systemet ble innført 4. januar 2010.<ref>{{Kilde www|url=http://85.200.219.104/Files/System/Prosjektweb_flakkrorvik/images/flakk_r%C3%B8rvik_brosjyre.pdf|tittel=Automatisk betaling på Flakk–Rørvik|besøksdato=2014-05-04|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140504142954/http://85.200.219.104/Files/System/Prosjektweb_flakkrorvik/images/flakk_r%C3%B8rvik_brosjyre.pdf|arkivdato=2014-05-04|dato=|url-status=død|utgiver=AutoPASS/[[Statens vegvesen]]}}</ref> Fra 1. januar 2017 benyttes AutoPASS også på [[fergesambandet Moss–Horten]]<ref name="NRK2503143">{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/ostfold/1.11623953|tittel=Vil ha autopass på ferja|besøksdato=2014-05-04|dato=2014-03-25|utgiver=[[NRK.no]]}}</ref> og den 1. januar 2019 var det oppstart av nytt nasjonalt billetteringskonsept for ferje, kalt "AutoPASS for ferje". Konseptet erstattet den gamle ordningen med nasjonalt "[[Ferjekort]]"  (verdikort og storbrukerkort) og gjelder på de samme ferjesambandene som ferjekortet, i tillegg til [[Fergesambandet Flakk–Rørvik|ferjesambandet Flakk - Rørvik]] (som allerede brukte AutoPASS men fra denne datoen gikk over til den nasjonale ordningen). Det ble etablert en myk overgangsordning som gav mulighet til å betale med gamle verdikort og storbrukerkort en stund inn i 2019.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ferjekort.no/Nyheter/oppstart-av-autopass-for-ferje-01.01.2019|tittel=Ferjekort.no|besøksdato=2018-12-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181219000831/http://www.ferjekort.no/Nyheter/oppstart-av-autopass-for-ferje-01.01.2019|arkivdato=2018-12-19|url-status=død|verk=www.ferjekort.no}}</ref> Trafikanter kan tegne rabattavtale, og man kan betale med AutoPASS-ferjekort eller AutoPASS-brikker på de ferjesambandene som har innført det.<ref>{{Kilde www|url=https://tungt.no/transportmagasinet/ferjetakst-3744536|tittel=AutoPASS på (nesten) alle ferjer|besøksdato=2018-03-02|språk=no-nb|verk=tungt.no}}</ref> Fergesambandet Moss-Horten har fortsatt eget takstregulativ, hvor man kan oppnå 30% rabatt ved å inngå tilleggsavtale med Bastø Fosen.<ref>{{Kilde www|url=http://basto-fosen.no/getfile.php/134708/Dokumenter/Riksregulativ/AutoPASS-regulativ%20riksvegferjesambandet%20Moss-Horten%202018.pdf|tittel=AutoPASS‐regulativ for riksvegferjesambandet Moss‐Horten 2018|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=Bastø Fosen|sitat=}}</ref> Både Moss-Horten og den nasjonale AutoPASS for ferje ordningen driftes av [[Skyttel (selskap)|Skyttel AS]].<ref>{{Kilde www|url=https://skyttel.no/sporsmal-om-bompengeprosjekter/|tittel=Spørsmål om bompengeprosjekter|besøksdato=2019-11-03|språk=nb-NO|verk=skyttel.no|arkiv-dato=2019-11-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191101170138/https://skyttel.no/sporsmal-om-bompengeprosjekter/|url-status=død}}</ref>