Redigerer Bombingen av Steinkjer (avsnitt)

=== Opptakten til angrepet ===
Rundt 08.00-tiden søndag den 21. april ble det sett et fartøy utenfor iskanten i Beitstadfjorden, og man forsto straks at tyskerne aktet å gå i land i [[Kjerknesvågen]] på [[Inderøy]]. Flere på Steinkjer tenkte også at byen kanskje ville bli beskutt fra krigsskipet ute i fjorden. Staben for det britiske regimentet som skulle rykke fram gjennom Steinkjer hadde ved dette tidspunktet tatt kvarter på Steinkjer og i nærliggende områder. De fleste britiske styrkene som hadde kommet fra [[Namsos]], hadde dratt videre sørover til [[Sparbu]], Inderøy og [[Verdal]]. Den britiske staben fikk straks melding om tyskernes landgang på Inderøy og [[Skånes]], og de fleste dro sørover fra Steinkjer med bil. Kun noen vakter og reserver var igjen i byen.<ref>[[#Hougen|Hougen (1978), s. 33–34]]</ref>

Etter hvert ble tyskernes landgang på Inderøy kjent blant Steinkjers innbyggere, og den ble senere bekreftet av knitringen av [[mitraljøse]]r som kunne høres fra [[Sandvollan]] ved 10.00-tiden og utover. Flere av de bosatte på Steinkjer kunne med god grunn frykte at krigshandlingene skulle fortsette innover mot byen, og flere av dem valgte å komme seg ut av byen raskt. Det var derimot mange som ikke visste om tyskernes nærvær, og som tok det med ro og ble igjen i byen. Litt senere på dagen ble det også tett snøkave. Folk tenkte dermed at det ikke var noe flyvær den dagen, og at de kunne slippe unna den stadige flyalarmen.<ref name="Hougen34">[[#Hougen|Hougen (1978), s. 34]]</ref> Det kom imidlertid beskjed fra de norske militære myndighetene i distriktet til bykontoret på Steinkjer om at Steinkjer måtte tvangsevakueres. Et meldekorps av gutter som evakueringsnemda hadde organisert, løp rundt fra hus til hus i byen og ga folk beskjed om evakueringsordren. Steinkjers innbyggere måtte pakke med seg de mest nødvendige eiendelene sine og komme seg ut av byen med en gang. Folk flest søkte tilflukt i bygdene og grendene rundt Steinkjer. Nesten alle gårdene i Ogndal ble tilholdssted for dem som hadde flyktet fra byen, men en del dro også til [[Sparbu]], [[Egge]], [[Beitstad]] og [[Kvam i Nord-Trøndelag|Kvam]].<ref name="Hougen34" /><ref name="Pedersen352">[[#Pedersen|Pedersen (1957), s. 352]]</ref>