Redigerer Bokmål (avsnitt)

===Navnet bokmål===

Ordet ''bókamál'' ble i gammelnorsk brukt om latin og kirkespråk. Fra 1850-tallet ble ''bogmaal'' og ''bogsprog'' brukt som benevnelse på skriftspråk generelt i motsetning talespråk og dialekter, men også om dansk skriftspråk i motsetning til det som etterhvert ble til nynorsk.<ref name="Gundersen 1990">{{Kilde bok
| forfatter=Dag Gundersen
| redaktør=
| utgivelsesår=1990
| artikkel=bokmål
| tittel=Store norske leksikon
| bind=2
| utgave=
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=
| side=
| isbn=82-573-0453-0
| id=
| kommentar=
| url=
}}</ref> I innstillingen til Landsskoleloven av 1889 inneholdt § 73 setningen: «Skolestyret bestemmer, om Skolens Læse- og Lærebøger skal være affattede paa Landsmaal eller i det almindelige Bogmaal, [...]»<ref name="KUD1891" /> Denne setningen ble imidlertid fjernet under Stortingets behandling av loven, og man endte opp med: «Undervisningen skal foregaa i det norske Sprog.»<ref name="Landsskoleloven1889" /> I forbindelse med endringer i lærerskoleloven i 1929 falt forslagene om å endre navnet til ''[[riksmål]]'' eller ''dansk-norsk'' med henholdsvis 13 mot 22 og 17 mot 18 stemmer i [[Lagtinget]]. Dette har siden vært regnet som den offisielle avgjørelse på navnespørsmålet.<ref name="Lundeby 1966">{{Kilde artikkel
 |forfatter=Einar Lundeby 
 |utgivelsesår=1966 
 |tittel=Stortinget og språksaken 
 |publikasjon=Innstilling om språksaken fra Komitéen til å vurdere språksituasjonen m.v. oppnevnt ved kongelig resolusjon 31. januar 1964 
 |bind= 
 |nummer= 
 |side= 
 |url=http://www.språkrådet.no/Politikk-Fakta/Fakta/Andre_oversikter/Stortinget_og_spraaksaken 
 |isbn= 
 |issn= 
 |kommentar= 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110724185931/http://www.xn--sprkrdet-c0ac.no/Politikk-Fakta/Fakta/Andre_oversikter/Stortinget_og_spraaksaken/ 
 |arkivdato=2011-07-24 
}}</ref>

I perioden 1907 til 1929 var det offisielle navnet på rettskrivningen ''riksmål'', selv om dette navnet ikke fantes i noen lovtekst. Det var [[Bjørnstjerne Bjørnson]] som gjorde dette navnet kjent. Dette skjedde i en tale han holdt 23. oktober 1899, egentlig til inntekt for omkring 140 fiskere som omkom i [[Titran-ulykken]] ti dager tidligere. I denne talen gikk han til angrep på det framvoksende landsmålet. Tre dager senere foreslo [[Håkon Løken]], Venstre-politiker og redaktør i ''Dagsposten'', å organisere riksmålsfolket, noe Bjørnson ikke hadde nevnt i talen sin. Flere riksmålsfolk tok tak i tanken og grunnla Norsk Rigsmaalsforening 28. november, med Hjalmar Falk som formann.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.krundalen.no/blogg/wp-content/uploads/2007/04/2005-mons-innlegg-kort-versjon.pdf
 |tittel=Bakgrunnen for riksmålsaksjonen hausten 1899
 |besøksdato=2013-04-21
 |forfatter=Oddmund Løkensgård Hoel
 |utgivelsesdato=
 |dato=2015-11-24
 |format=
 |verk=
 |utgiver=Krundalen.no
 |sider=
 |språk=
 |arkiv_url=
 |arkivdato=
 |sitat=
}}</ref><ref name="Språkstrid">{{Kilde www
 |url=http://www.nb.no/bjornson/Bjornson/Samfunnet/Spraakstrid-og-Riksmaalforbundet
 |tittel=Språkstrid og Riksmålsforbundet
 |besøksdato=2013-04-21
 |forfatter=Tor Guttu
 |utgivelsesdato=
 |dato=2010-03-29
 |format=
 |verk=
 |utgiver=Nasjonalbiblioteket (nb.no)
 |sider=
 |språk=
 |arkiv_url=
 |arkivdato=
 |sitat=
}}</ref> Det var også Løken som opprinnelig lanserte navnet ''rigsmaal'' (i ''Dagsposten'' 10. juli 1899).

[[Riksmålsforbundet]] har i 2017 tatt til orde for at bokmål skal få navnet ''norsk'' eller igjen den gamle betegnelsen ''riksmål'', hvilket har avstedkommet protester fra [[Målsaken|nynorskhold]].