Redigerer
Boeing 747
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Designutviklingen === Til slutt ble ikke de høye vingene fra CX-HLS-designet brukt på 747, selv om teknologi utviklet for dette prosjektet hadde hatt innflytelse.<ref>[http://oea.larc.nasa.gov/PAIS/Partners/C_5.html «Lockheed C-5 Galaxy, Partners in Freedom»] {{Wayback|url=http://oea.larc.nasa.gov/PAIS/Partners/C_5.html |date=20071214134934 }} ''NASA'', 2000. Besøkt 17. desember 2007.</ref> Det originale designet inkluderte et skrog med to dekk gjennom hele flyet. Det hadde åtte seterader på tvers og to midtganger på det nedre dekk, og syv seterader og to midtganger på øvre dekk.<ref name="irving282">Irving 1994, s. 282.</ref> Men på grunn av nødutganger og liten lasteplass ble denne modellen forkastet i 1966 for en bredere enkeltdekk-design.<ref name="ucfc747" /> Førerkabinen ble derfor plassert på et nedkortet øvre dekk, slik at lastedøren kunne inkluderes i nesepartiet; dette designet ga 747 dets lett gjenkjennelige «kuppel».<ref name="Sutter p.93">Sutter 2006, s. 93.</ref> I tidlige modeller var det uklart hva som skulle gjøres med det lille rommet bak førerkabinen, og det ble ikke installert noen seter her. [[Fil:JT9D on 747.JPG|thumb|left|[[Pratt & Whitney#Sivile flymotorer|Pratt & Whitney JT9D]] motoren ble utviklet for 747.]] [[Fil:B744 Wing while taxiing at FRA.JPG|thumb|right|Vingen under bremsing etter landingen.]] En av de viktigste teknologiene som gjorde et fly så stort som 747 mulig, var [[Turbofan|high-bypass turbofan motoren]].<ref name="Mecham">Mecham, M. "In review: 747, Creating the World's First Jumbo Jet and Other Adventures from a Life in Aviation." ''Aviation Week and Space Technology'', Vol. 165, No. 9, 4. september 2006, s. 53.</ref> Beregninger viste at motoren kunne gi det dobbelte av kraften til de tidligere [[turbojet]]ene, selv om de bare brukte en tredjedel av drivstoffet. General Eletric hadde ledet an utviklingen på dette området, men var opptatte av å utvikle motoren for C-5 Galaxy og kom ikke inn i det kommersielle markedet før senere.<ref>[http://www.geae.com/engines/commercial/cf6/history.html «GE Aviation: CF6»] {{Wayback|url=http://www.geae.com/engines/commercial/cf6/history.html |date=20071217151126 }}. ''GE Aviation''. Besøkt 9. desember 2007.</ref><ref name="me_100yrs">Colson, Michael S. [http://www.memagazine.org/supparch/flight03/jetsfans/jetsfans.html «Mechanical Engineering 100 Years of Flight»] {{Wayback|url=http://www.memagazine.org/supparch/flight03/jetsfans/jetsfans.html |date=20071226032720 }}. ''memagazine.org.'' Besøkt 9. desember 2007.</ref> Pratt & Whitney jobbet også på det samme prinsippet, og på slutten av 1966 hadde Boeing, Pan Am og Pratt & Whitney inngått en avtale om å utvikle en ny motor, JT9D for å drive 747.<ref name="me_100yrs" /> Prosjektet ble designet med en ny metode kalt Fault tree analysis (FTA), som tillot at følgene av en feil i en enkelt del kunne studeres for å finne dens påvirkning på andre systemer.<ref name="ucfc747" /> For å ta hensyn til sikkerhet og flygedyktighet, inkluderte 747s design [[redundans]] på flere områder; doble hydrauliske systemer, firedoblet landingsutstyr og doble kontrollflater.<ref name="Sutter p.1218">Sutter 2006, s. 121, 128–131.</ref> I tillegg ble noen av de mest avanserte løftesystemene brukt i designet for å gjøre det mulig å bruke eksisterende flyplasser. Dette inkluderte bevegelige [[flaps|vingeflapper]] langs kanten av nesten hele vingen, sammen med komplekse tre-delers flapper bak.<ref>Guy & Wagner 1997, s. 25–26.</ref> Vingens tredelte flapper økte vingens areal med 21 % og flyets løfteevne med 90 % ved full utstrekning, sammenlignet med når de ikke er utstrakt.<ref>Jenkins 2000, s. 19.</ref> Boeing ble enige med Pan Am om å levere den første 747 på slutten av 1969. Leveringsdatoen ga dem 28 måneder til å utvikle flyet, som kun var to tredjedeler av den normale utviklingstiden.<ref name="Sutter p.96">Sutter 2006, s. 96–97.</ref> Tidsplanen var så rask at folk som jobbet med den fikk kallenavnet «The Incredibles».<ref>Guy & Wagner 1997, s. 19.</ref> Utviklingen av flyet var en så stor teknisk og finansiell utfordring at det ble sagt at ledelsen hadde «satset firmaet» da de startet det.<ref name="ucfc747" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon