Redigerer Bodøsaken (avsnitt)

=== Denovans klage ===
[[Fil:6thViscountStrangford.jpg|miniatyr|Lord Strangford, britisk sendemann i Stockholm (1817-1820) samtidig portrett]]
I februar 1819 mottok den britiske [[Minister (diplomati)|minister]] i Stockholm, [[Percy Clinton Sydney Smythe|lord Strangford]], et brev fra en britisk forretningsmann,<ref name="Bodosagen9">Yngvar Nielsen 1897, s. 9</ref> [[Francis Garden Denovan]], hvor han på vegne av handelsmannen John Everth ba ministeren foreta undersøkelser og bidra til at Everth fikk erstatning.<ref name="DetFrieNorge71">Sverre Steen 1954, s. 71</ref> Lord Strangford henvendte seg både til den svensk-norske utenriksminister<ref>Datidens betegnelse på svensk utenriksminister var utenriksstatsminister</ref> [[Lars von Engeström]] og til den norske statsminister i Stockholm, [[Peder Anker]], og ba dem undersøke saken.<ref name="DetFrieNorge71"/> Anker og von Engeström meldte raskt tilbake at de ikke hadde noe kjennskap til saken, og følgelig måtte det være en lovlig arrestasjon og ikke noe som skulle meldes til departementet.<ref name="DetFrieNorge71"/>

Lord Strangford viderebrakte informasjonen til Denovan, som da antydet at arrestasjonens egentlige grunnlag var misunnelse fra konkurrerende handelshus i Bergen og Trondhjem, rettet mot utenlandske handelsmenn i Nord-Norge.<ref name="DetFrieNorge71"/> Denovan avviste at Everth hadde brutt loven, og beskrev alle hindringene det engelske firmaets handelsfremstøt hadde møtt siden dets start i 1814.<ref name="DetFrieNorge72">Sverre Steen 1954, s. 72</ref> På bakgrunn av Denovans informasjon gjorde lord Strangford en inntrengende henvendelse til Anker, hvor han understreket at behandlingen av Everth kunne få alvorlige økonomiske konsekvenser.<ref name="DetFrieNorge72"/> Anker meldte tilbake samme dag at Everth var skyldig, og til og med hadde motsatt seg arrestasjon med våpen i hånd.<ref name="DetFrieNorge72"/>

Etter å ha mottatt denne informasjonen, arbeidet lord Strangford for å få Everth løslatt, og saken mot ham utsatt, noe som lyktes ved en kongelig resolusjon av 15. mars 1819.<ref name="DetFrieNorge72"/> De involverte i Stockholm var imidlertid uvitende om at Everth hadde rømt fra Norge allerede i slutten av januar samme år.<ref name="BodoSaken28">Geoffrey Malcolm Gathorne-Hardy 1926, s. 28</ref> Den 31. mars 1819 sendte lord Strangford sin første rapport om saken til utenriksminister [[Robert Stewart|Lord Castlereagh]] i London. Strangford konkluderte med at Everths arrestasjon var et resultat av hans voldsomme motverge ved utkastelsesforretningen av Gerss.<ref name="DetFrieNorge72"/> Den 29. april 1819 skrev Lord Strangford at med ny informasjon i saken oversendt fra den svensk-norske utenriksminister von Engeström, syntes det ikke å være grunnlag for ytterligere inngripen fra den britiske ministers side.<ref name="BodoSaken39">Geoffrey Malcolm Gathorne-Hardy 1926, s. 39</ref>

[[Fil:De fameuse Bodöeiske Rotter no-nb blds 05082 - Crop.jpg|miniatyr|Vitsetegning om Bodøsaken med undertittel «De fameuse Bodöeiske Rotter»]]

Frem til dette tidspunkt ble Bodøsaken behandlet som en vanlig klagesak av britiske, svenske og norske myndigheter. Resultatet var at Everth ikke syntes å ha fortjent britisk støtte.<ref name="DetFrieNorge75"/>

Den 25. mai 1819 skrev Lord Strangford til von Engeström og ba han sikre at varene som var beslaglagt ikke ble ødelagt. Brevet ble straks sendt videre til den norske minister Anker, som videresendte det til den norske regjering i Christiania.<ref name="DetFrieNorge76">Sverre Steen 1954, s. 76</ref> I Stockholm bearbeidet Denovan Lord Strangford, mens Everth og andre i London forsøkte å få den britiske utenriksminister Lord Castlereagh til å gå inn i saken.<ref name="DetFrieNorge76"/> Den 1. juni 1819 sendte Everth et langt brev til utenriksminister Castlereagh hvor han beskrev den urett han som rettskaffen engelskmann hadde blitt utsatt for i Bodø. Han avsluttet brevet med å fremsette et erstatningskrav på {{formatnum:102000}} pund.<ref name="DetFrieNorge76"/>