Redigerer Bodøgård (avsnitt)

=== Bodøgård etableres som residens for lensherren ===
[[Hartvig Knudssøn Bille]] som var [[lensherre]] i Nordlandenes len fra 1604 til 1618 fikk ordre om å bygge sin [[residens]] på Bodøgård i 1605. På gårdene omkring [[Jensvoll (Bodø)|Jensvoll]], Løp, [[Bertnes]], [[Støver bydel|Støver]] og Kvalvåg bodde andre [[Embetsmann|embetsfolk]] som [[sorenskriver]] og [[fogd]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Coldevin, Axel | utgivelsesår = 1937 | tittel = Bodø bys historie | utgivelsessted = Bodø | forlag = Bodø kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061808215 | side = 61}}</ref> Typisk for lensherrene og senere amtmennene var at de ikke nødvendigvis bodde i landsdelen de var satt til å forvalte. Det ble gitt tillatelse til at de kunne bo sørpå gjennom både 1500- og 1600-tallet.<ref name="ReferenceA"/> Med en fraværende lens- og amtmann ble det til at jorden tilhørende Bodøgård ble leid ut til bøndene, senere overtar sognepresten på nabogården stadig større deler av jorden. Rundt 1600 får den mektige sognepresten Hans Olufssøn bruksrett også til Bodøgård.<ref name="urn.nb.no">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Bodin kirke 750 år: "hvor elskelig dine boliger er..." | isbn = 8290412827 | utgivelsessted = Bodø | forlag = Bodin menighetsråd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092400008 | side = 83}}</ref> Men for en så mektig herre som Bille, en dansk adelsmann innsatt av Kongen, kan selv ikke herr Hans gjøre annet enn å vike plassen.<ref name="urn.nb.no"/>

En meget innflytelsesrik embetsmann var [[Preben von Ahnen]] som var lensherre i årene fra 1646 til 1660 og amtmann fra 1660 til 1669. Han ble også generalkommissær for det nordenfjelske Norge og Nordlandene i 1657. Under seg hadde han alle smålen i Nordland fra [[Bindal]] i sør til [[Finnmark]] i nord. I 1650 fikk han bygget en ny residensbolig bestående av fire store fløyer rundt en lukket gårdsplass. Ut mot veien var det en fløy som porten inn til gårdsplassen gikk gjennom. Husene var tekket med never og torv. Ut mot den indre gårdsplassen hadde den nordlige fløyen en sammenhengende [[svalgang]], sannsynligvis med utvendige trapper. I tillegg til dette var det blant annet [[stabbur]], [[stall]] til tolv hester, [[fjøs|fehus]] og [[Låve|kornlåve]], samt andre bygninger. Dette gårdskomplekset ble så stort at [[allmue]]n klaget til Kongen på at anlegget ville kreve for mye pliktarbeid.<ref>[[#Moe|Moe: ''Bodin bygdebok'' side 171-172.]]</ref>

På von Ahnens tid hadde Bodøgård minst 100 mål kornåker og 24 melkekyr.<ref>[[#Moe|Moe: ''Bodin bygdebok'' side 175.]]</ref> Von Ahnen fikk i 1650-årene under [[Karl Gustav-krigene|svenskekrigene]] bygget en skanse på Skansholmen utenfor Bodøsjøen ved Bodøgård.<ref name="ReferenceB">{{ Kilde bok | forfatter = Eilertsen, Turid Følling | utgivelsesår = 1996 | tittel = Før Bodø ble by: Bodin kirkested og Bodøgård | isbn = 8291138362 | utgivelsessted = Bodø | forlag = [Nordland fylkeskommune] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021508167 | side = 19}}</ref> Rundt 1650 ble det organisert offentlig postvesen i Norge. Von Ahnen la da frem en plan for postgang i Nord-Norge. Planen gikk ut på at det på Bodøgård skulle være seks eller ni mann til å befordre posten. Tre mann skulle dra sørover til Trondheim og seks til Vardøhus.<ref>[[#Moe|Moe: ''Bodin bygdebok'' side 552.]]</ref>