Redigerer Blekhodenebbhval (avsnitt)

=== Atferd ===
[[Fil:Delfinekko.gif|miniatyr|Blekhodenebbhvalen bruker [[ekkolokalisering]] for å orientere seg i det stummende mørket som finnes på de havdyp denne arten helst jakter. Ekkosignalene sendes ut og mottas gjennom den såkalte [[melon (zoologi)|melonen]]]]
Selv om blekhodenebbhvalen er den vanligste og mest utbredte av nebbhvalene, vet man allikevel svært lite om artens [[atferd]], fordi den typisk unngår båter (herunder forskere), er sky ved overflaten, gjør lange dykk, og ofte befinner seg i lite tilgjengelige farvann.<ref name="Coomber, Moulins, Tepsich & Rosso (2016)"/>

Arten lever helst i små [[flokk]]er på {{nowrap|2–7}} dyr, men det er heller ikke uvanlig å se solitære dyr og flokker på opp mot 15 dyr. Den er også observert mens den hopper, men dette hører trolig til sjeldenhetene. Det er til nå ikke funnet bevis for at blekhodenebbhvalen migrerer sesongvis.

Det lille man ellers vet om denne hvalen kommer helst fra hvaler som har [[hvalstranding|strandet]]. Blekhodenebbhvalen bruker [[ekkolokalisering]] for å orientere seg i det stummende mørket som finnes på de havdyp denne arten helst jakter, samt til å lokalisere og fange et [[Bytte#Zoologi|bytte]]. Og trolig er nebbhvalene derfor mer avhengig av sine [[Ekkolokalisering|biosonar]]er enn tannhvaler flest.

Som andre nebbhvaler bruker blekhodenebbhvalen en spesiell sugeteknikk for å fange byttet. Man har ikke visst så alt for mye om denne artens matvaner, annet enn at den er [[Predasjon|predatorisk]] og jakter [[blekkspruter]], [[fisker]] og [[krepsdyr]] på store dyp. En relativt ny studie, fra det nordlige [[Stillehavet]], bekrefter imidlertid nå, at dietten i all hovedsak består av blekksprut og noe dypvannsfisk og krepsdyr. Datagrunnlaget for studien, som ble samlet fra strandede individer i perioden 1976–2016, viser at hele 98 [[prosent]] (87,7 prosent av [[masse]]n) av dietten besto blekksprut, og likeledes at utvalget med blekkspruter besto av hele 37 ulike arter i tilsammen 16 familier. At blekksprut utgjorde en så stor andel var nytt for forskerne. Fisken fordelte seg på fem familier, mens krepsdyr kun besto av tre arter.<ref name="West, Walker, Baird, Mead & Collins (2017)"/>