Redigerer Blasco Lanza D’Ajeta (avsnitt)

===Oppdrag i Lisboa 1943===
Etter avsettelsen av Mussolini den 25. juli 1943, gjorde den nye italienske ledelse anført av marskalk [[Pietro Badoglio]] et første forsøk på å komme i kontakt med de allierte for å få slutt på Italias deltakelse i andre verdenskrig. Oppgaven ble først betrodd [[Alberto Pirelli]] som ba Sveits om å megle. Sveitserne avslo, i nøytralitetsprinsippets navn  og vel i frykt for å utløse tyske represalier.{{Tr}}

Etter en mislykket kontakt med de britiske og amerikanske ambassadørene til [[Den hellige stol]]<ref>Indro Montanelli, Mario Cervi, ''L'Italia della disfatta'', Rizzoli, Milano, 1983, s. 344</ref>, besluttet Badoglio og [[Raffaele Guariglia]] (tidligere italiensk ambassadør til [[Tyrkia]] og senere utnevnt til utenriksminister) å sende avsted en diplomat til [[Lisboa]] med den oppgave å ta kontakt med britiske diplomater der. Lanza d'Ajeta, privatsekretær og daværende leder av Cianos kabinett, ble valgt til dette oppdraget. 

Lanza D'Ajeta var sønn av en amerikansk mor og beherske engelsk godt. Han fikk med seg et introduksjonsbrev fra den britiske ambassadør til Den hellige stol [[Francis d'Arcy Osborne]] rettet til [[Ronald Campbell]], den britiske ambassadør til Portugal og Osbornes fetter. Utsendelsen av denne lavere rangerte tjenestemannen indikerer at Badoglio fremfor alt ønsket å teste vannet og kjøpe tid.{{Tr}} Lanza d'Ajeta mottok ikke akkreditiver som autoriserte ham til å forhandle, men fikk bare generiske instruksjoner.

Lanza d'Ajeta ankom Lisboa 4. august 1943. I samtalen han hadde med Campbell ba han om at britisk-amerikanske radiosendinger sluttet å angripe [[kong Vittorio Emanuele III]] og Badoglio, i frykt for risikoen for et kommunistisk opprør. Han ga også råd om en avledningsmanøver fra de allierte på Balkan for å lette presset fra [[Wehrmacht]] i Italia. Til slutt kunngjorde han at Guariglia innen få dager ville møte den tyske utenriksminister [[Joachim von Ribbentrop]], men kun for å kjøpe tid<ref>Dino Grandi, ''25 luglio quarant'anni dopo'', a cura di Renzo De Felice, Il Mulino, Bologna, 1983, s. 428</ref><ref>Ray Moseley, [https://books.google.de/books?id=UmxaWvOL_IgC&pg=PA20&lpg=PA20&dq=Marquis+Blasco+D%27Aieta+Lisboa&source=bl&ots=LiRijOavwa&sig=IvEjvQuAVO5h9J8ti4SO_X43zWU&hl=de&sa=X&ei=6Y_WUaqiB4T3sgbGuIGABA&redir_esc=y Mussolini]: The Last 600 Days of Il Duce, s. 20</ref>.

Totalt sett hadde ikke Lanza d'Ajetas oppdrag noe annet resultat enn å vekke mistanker om Italias faktiske ønske virkelig var å løsrive seg fra Det tredje riket, og styrket forutinntatte oppfatninger - som senere skulle dukke opp igjen på [[Québec-konferansen]] i august 1943 - om at Italia måtte ilegges et straffende fredsregime.{{Tr}}