Redigerer Blaafarveværket (avsnitt)

== Planlegging og bygging av Værket ==
[[Fil:Haugfossen.JPEG |thumb|300px|left|Værket hentet kraft fra Haugfossen, som har det høyeste frie fossefallet på Østlandet med 39 meter. I bakgrunnen på bildet sees rennen som førte vann til Haugfoss Pukkverk.{{Byline|Sindre Skrede|2005}}]]
Berghauptmann ved Kongsberg Sølvverk, [[Jørgen Hiort]], ble gitt fullmakt fra regjeringen i [[København]] til å begynne byggingen og utviklingen av Blaafarveværket. [[Carsten Anker]], som på denne tiden ledet de norske glassverkene, var også med &ndash; som leder av kongens koboltprosjekt. Han undersøkte markedet, og det var også han som skaffet Hofnagel tilgang til glasshytten ved Hadelands Glassverk.

I 1777 ble det bestemt at selve fargeverket skulle legges til sletten nedenfor [[Haugfossen]], som er den fossen på [[Østlandet]] med høyest fritt fall – 39 meter. Her lå gården Fossum, som ble kjøpt opp for 30&nbsp;000 [[riksdaler]] den 22. mai 1778. Fossum ble da overtatt av Frantz Hank &ndash; hvis svigerfar var Jørgen Hiort, direktør på Sølvverket og nå også Blaafarveværket.

23. januar 1778 kjøpte kongen av Danmark-Norge Skuterud gård hvor koboltfunnene var gjort, og hvor det var påvist drivverdig kobolt. Gården ble kjøpt for 3&nbsp;500 riksdaler. Det var antagelig på denne gården Peter Hofnagel bodde da han var med på prøvedriften av malm i området.

Høsten 1778 ble det lagt frem forslag til plan for Værket. Planen ble godkjent av Hiort og hyttemester Waitz, men skattmester i Danmark-Norge, [[Carl Schimmelmann]], sendte opp en nær medarbeider, Schramm. Schramm utarbeidet sine egne planer, hentet inn anbud på materialer og arbeidskraft – og gjennomførte sine egne planer, uten å først konsultere Anker og Hiort. I ettertid har flere tatt til orde for at Schramms planer var bedre enn de opprinnelige. Blant annet sparte man med hans planer inn en tredel på bygningsmasse, sammenlignet med planene til Hiort.